Myanmar Løslater journalister, men ikke alle politiske fanger

Myanmars president Htin Kyaw benådet 17. april i år 83 politiske fanger, inkludert de fire journalistene Lu Maw Naing, Yarzar Oo, Paing Thet Kyaw, Sithu Soe og redaktøren i Unity Weekly, Tint San. Unity five som de er kjent som, ble arrestert og dømt til 10 års straffearbeid i det beryktete Insein-fengselet i Yangon i mars 2014.

Dommen falt som et resultat av at de fem hadde gjort jobben sin som journalister, og avdekket en hemmelig militær kjemisk våpenfabrikk. Fabrikken drev med produksjon av kjemiske våpen som skulle brukes mot opprørsgrupper i landet.

Bevis på forandring

Yee Yee Htun var en del av studentdemonstrasjonene i 1996, og satt fengslet i seks år for sitt arbeid for opposisjonen. Hun beskriver et land i forandring med en helt fersk ytringsfrihet.

– Løslatelsene av Unity Five er et bevis på at vi har forandret oss, sier Htun.

Allikevel forteller hun om fortsatt militær overvåkning av innbyggerene i landet, og hvordan militæret bestikker de aller fattigste i samfunnet med mat og penger for å demonstrere mot den nye NLD-regjeringen. Ifølge Verdensbanken lever 34 prosent av innbyggerene i Myanmar under fattigdomsgrensen, og fattigdom på landsbygda skyldes i stor grad mangel på landeierskap.

– Før overvåket de kun opposisjonelle, nå overvåker de alle. Militæret er smarte, de forsøker å forandre sitt image ved å knytte seg nærmere Aung San Sunn Kyi, uttaler Htun.

Than ShweTidligere diktator og general Than Shwe Foto:WikimediaCommons– Militæret er en mafia

Tidligere diktator og general, Than Shwe, gikk etter valget i fjor ut og støttet Aung San Suu Kyi. Shwe omtales som gudfaren, og har til tross for pensjonisttilværelsen fortsatt betydelig makt i landet. Han har blant annet sørget for å plassere både sønner og barnebarn i viktige militære posisjoner.

– Militæret er nå blitt en mafia. Flere av generalene ble millionærer fordi de stjal land og utnyttet ressursene i Myanmar, mener Htun.

Et søk i Offshore Leaks viser hvordan Aye Zaw Win, svigersønnen til tidligere general, statsminister og president Ne Win (1962-1988), kan knyttes til minst to offshore-selskaper på De Britiske Jomfruøyene.

Uetterretteligheten går imdlertidig begge veier. Den nylig innsatte finans- og planleggingsministeren fra NLD, Kyaw Win, ble i mars i år avslørt for å ha oppført en falsk doktorgrad fra et ikke-eksisterende universitet i USA på sin CV.

Lovbeskytter ikke ytringsfrihet

I Myanmar brukes den hemmeligholds-loven fra 1923 til å forhindre kritisk journalistikk mot militæret og myndighetene. Journalister blir, ifølge Human Right Watch og Amnesty, systematisk nektet å rapportere om militæret og konflikter med etniske minoriteter.

Myanmar har ikke forpliktet seg til å følge verken FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (ICCPR) eller FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ICESCR). Det finnes heller ingen nasjonal lov som garanterer ytringsfrihet for innbyggerne i landet.

– Disse prisverdige benådningene fra de nyvalgte myndighetene er et forsøk på å rette opp i urettferdighet og overgrep mange i Myanmar har blitt utsatt for, mens de utøvde sin rett til frihet og ytringsfrihet under militærjunta-regimet. Sier Karin Deutsch Karlekar, direktør for yttringsfirhetsprogrammet ved PEN International..

Internasjonalt press

Benådningen av Unity Five kom kun uker etter at den nyvalgte NLD-regjeringen var på plass. Begrunnelsen for benådningene er ifølge myndighetene i Myanmar et ledd i lettelsen av den «nasjonale fredsoverenstemmelsen og kollektive samvittigheten.»

I tillegg var benådningene knyttet opp mot Myanmars tradisjonelle nyttårsfeiring som finner sted i april. Allikevel må de også sees som et resultat av massivt internasjonalt og nasjonalt press i kjølvannet av løslatelsen av blant annet Phillip Blackwood.

Beryktet fengsel

Den britiske statsborgeren Phillip Blackwood hadde sonet 13 måneder under svært kummerlige forhold i Insein fengsel da han ble løslatt i januar i år. Han ble raskt definert av Amnesty som samvittighetsfange. Blackwood selv beskriver forholdene i det beryktete fengselet til Journalen som umenneskelige.

– Vi levde som dyr. På cellen var det åpen kloakk og mangel på rent vann. Vi fikk som regel ris med grus i å spise. Vi brukte å spøke med at det var en egen sadist-enhet i fengselet som puttet grus i maten.

Han beskriver både fysisk og psykisk mishandling. Blant annet var det et eget område i fengselet fylt med skarpe steiner som fangevokterne moret seg med å se fangene krype over. Samtidig levde de under en konstant, overhengende trussel om å bli satt i isolasjons-celler.

Disse cellene var obligatoriske den første måneden for politiske fanger, og Blackwood forteller om hvordan flere av fangene der gikk fra forstanden. Det var i denne avdelingen de fengslete journalistene ble holdt. Han forteller at han ikke så noe til Unity Five under sitt opphold i fengselet.

– Karene på min avdeling var egentlig ganske snille. For det meste narkotika-smuglere fra Singapore og mordere.

Fornærmet Buddha  

Bakgrunnen for Blackwoods opphold i Insein var at mens han jobbet på en kafé i Yangon, publiserte han en reklameplakat på nettet for et arrangement på kaféen. På plakaten var Buddha avbildet med hodetelefoner mot en psykedelisk bakgrunn. Plakaten skapte opptøyer i området, og først beskyttet politiet han mot en lynsje-mobb.

Han ble senere tiltalt for å ha fornærmet religionen, og dømt til 30 måneders fengsel. Hans medarbeidere Tun Thurein og Htut Ko Ko Lwin sitter fortsatt fengslet.

Han vil ikke utdype nærmere om hva han så og opplevde av frykt for å sette andre personer som fortsatt oppholder seg i Myanmar, i fare. Og han understreker at han tror at myndighetene overvåker Facebook- kontoen hans, derfor har kommunikasjonen med Blackwood foregått via kryptert mail.

Insein Fengsel YangonInsein fengsel Yangon, her soner politiske fanger og opposisjonelle. Foto:WikiCommonsYee Yee HtunTidligere politisk fange og Democratic Voice of Burma journalist, Yee Yee Htun. FOTO:Nikolai AmdahlSultestreiket

Yee Yee Htun sonet selv i Insein, før hun ved hjelp av Røde Kors, FN og Aung San Suu Kyi tilslutt ble løslatt og kom til Norge. Her arbeidet hun i Democratic Voice of Burma i fem år. Htun beskriver også forholdene bak murene som veldig dårlige og ekstremt autoritære.

– Vi sultestreiket for å få annen mat enn dårlig ris og litt råtten kokt fisk. Vi kvinnene vant alle streikene våre fordi vi holdt sammen.

Hun forteller om en hverdag bestående av håndarbeid og meditasjon. Bøker var forbudt. Å være innelåst 23 timer i døgnet førte til at hun utviklet hukommselsestap, og fortsatt hender det at hun mister stedssansen.

Frilansjournalist skutt av militæret

I oktober 2014 ble frilansjournalisten Aung Kvaw Naing skutt og drept i militær varetekt. Han ble arrestert av tropper fra myndighetene mens han rapporterte fra opprørskontrollerte områder langs grensa mellom Thailand og Myanmar.

Ifølge Komiteen for beskyttelse av journalister (CPJ) hadde han blitt utsatt for tortur før drapet fant sted, og ble gravlagt uten at familien ble varslet. Militæret betraktet han som en "kommunikasjonskaptein" for opprørerene. Aung Kvaw Naing jobbet som journalist for de lokale nyhetsmediene Eleven Media, Yangon Times og The Voice.

Aung Kyaw NaingDen drepte journalisten Aung Kyaw Naing. Foto:Democratic Burma Ingen fengslete journalister

Myanmars nye NLD-regjering har lovet å løslate alle politiske fanger som ble fengslet av landets tidligere militær-junta. Siden de kom til makten 1.april i år, har styresmaktene løslatt og frafalt tiltaler mot hundrevis av mennesker anklaget for politisk kriminalitet. Ifølge myndighetene i Myanmar er det på nåværende tidspunkt ingen fengslete journalister i Insein.

Fengselet ble i sin tid bygget av de britiske kolonimaktene under den anglo-burmesiske krigen mellom 1824-1885, og var det største fengselet i de tidligere koloniene. 

Allikevel sitter det fortsatt hundrevis av politiske fanger fengslet i landet, og det hersker en viss tvil om hvor mange de er, og hvordan disse skal defineres. Ifølge Myanmars ambassadør i Norge, Daw Maw Maw, finnes det ingen klare retningslinjer rundt løslatelse av politiske fanger.

– Aung San Suu Kyi har løslatt 113 politiske fanger, men hva med de rundt 400 som er igjen?

– Jeg tror det er 61. Hvordan definerer man en politisk fange? Det er problemet. Hvordan vi definerer en politisk fange, er forskjellig fra hvordan innenriksdepartementet og militæret definerer det. Noen av de som sitter fengslet, har begått ekte kriminalitet selv om de er menneskerettsaktvister. Så vi må redefinere hvordan vi ser på det, forteller ambassadøren.

Mye gjenstår

Selv om mye gjenstår er Yee Yee Htun glad for at Myanmar nå har mer pressfrihet enn for kun noen år siden.

– Støtte fra mediene har vært veldig viktig for vår revolusjon, men Aung San Suu Kyi lever på militærets nåde. Det er en maktfordelingssituasjon. Vi er en ung nasjon, og på flere områder er vi ennå ikke klare for gjenforening og stabilitet. SKulle Aung San Suu Kyi dø, står det ingen klare til å ta over. Jeg håper hun lever lenge, avslutter Htun.