Lager festmat av søppel

Det var stor interesse for “Prat og spis”.

Foto: Inger Anne Krokeide

I Spire sine lokaler i Miljøhuset møtes man av en gang full av sko og jakker. Fra en kjele damper det en lukt av rotgrønnsaker og søt chilisaus.  En jente tar et stekebrett fra ovnen med ovnsbakt brokkoli og blomkål. På bordet i konferansesalen står det et fullt dekket festbord. Her er både pastasalat, smurte blingser og dessert med sjokoladepudding og kake. Det ser ut som en helt vanlig middag. Men alt dette er mat skulle ha blitt kastet.

Spire arrangerte søndag sin første "Prat og spis", hvor de ville sette fokus på matsvinn. All maten som ble servert, hadde de enten fått fra butikkene eller funnet i søpla, såkalt dumpsterdiving.

--  Vi har vel fått halvparten og funnet rundt halvparten av maten. Håpet er å gjøre flere bevisst på matsvinnet i verden. I tillegg er det en kjempefin måte å møte folk på, forteller Tadeas Zdarsky, mens han rører rundt i en stor gryte. Han er erasmus student fra Slovakia. Ved siden av han hakkes det opp hodekål for å puttes i gryta.

-- Det der holder, sier han, og hodekålen kommer i den samme gryta med gulerøtter og kålrabi.

En tredjedel av all mat kastes

Folk ble stående i kø langt ute i gangen for å forsyne seg, og kom tilbake med fulle tallerkener.

I tillegg til å spise mat, ble det også vist informasjonsvideon "The Beauty of Ugly Food" av Tristram Stuart fra National Geographic. Bilder av tilsynelatende perfekte gulerøtter kom opp på skjermen. Men alle disse skulle kastes. De hadde nemlig en svak bue på seg. Det vil verken forbrukerne eller matbutikkene ha.

 En tredjedel av maten i verden kastes. Men matvarebransjen og serveringsbransjen i Norge gjør tiltak for å hindre matsvinnet.

-- NorgesGruppen har i mange år jobbet systematisk med tiltak for å redusere matsvinn både hos grossist og i butikkene. Her er nedprising av produkter som er i ferd med å gå ut på dato ett av flere tiltak som virkelig har hatt god effekt. Vi har også jobbet med å bevisstgjøre forbruker i forbindelse med kampanjer som anbefaler kundene å kjøpe ett produkt til fast, lav pris i stedet for kampanjer som oppfordrer til å kjøpe tre for prisen av to. 60 prosent av kastingen skjer på forbrukernivå, men vi må ta ansvar for matkastingen i alle ledd, og vi kommer med flere kampanjer i løpet av året, forteller kommununikasjonssjef for bærekraft i NorgesGruppen, Signe Bunkholt Sæter.

NorgesGruppen jobber også for at serveringsbransjen skal kutte matsvinnet. Sammen med Matvett og  samarbeidspartnere som blant annet Scandic, Studentsamskipnaden Oslo og Akersus (SiO) og Asko lansert prosjektet "Kutt matsvinn 2020". Da skal de samarbeide for å kutte matsvinnet med 20 prosent innen 2020, og vil blant annet tilby doggie bags, mindre tallerkner og gode rutiner på slutten av buffeten.

På skjermen hos "Prat og spis" fortsetter Tristram Stuart  å vise hauger med mat klare for søppeldynga. Mens resten av brødet blir gjort om til ferdigsmurte blingser i butikkene, blir den første og siste skiva kastet. Arealene som går med på å dyrke mat som senere skal kastes, tilsvarer arealet av Canada. Rette bananer, for små løk eller gulrøtter som er for lange til å passe i emballasjen, går alle rett i søpla. Dette er også utbredt i Norge. Forbrukerinspektørene hos NRK satte lys på dette i forrige uke.

Rundt i salen følger ungdommene interessert med, og gjør store øyne når bilder av svære hauger med spiselig mat kastes.

Vil legge press på politikerne

Rundt 65 stykker møtte opp på Spires første "Prat og spis". Leder i lokallaget i Oslo, Didrik Føyn Føyen, tror å spise overskuddsmat er blitt mer sosialt akseptert.

-- Før var det flere som sa de aldri ville spist dumpstret mat, selv om det hadde blitt servert. Nå som det er blitt mer informasjon om det, er folk blitt mer åpne. Det er jo mat som for kort tid siden var i butikken og skulle spises. Eneste forskjellen er at noen har puttet det i en søppelkasse, forteller han.

Håpet er at opplysning kan føre til endring.

-- Vi håper at når folk vet mer, vil presset på politikerne bli større. Forhåpentligvis kan vi endre en del av reguleringene som bidrar til matkasting, sier Tadeas Zdarsky engasjert.

Mattvett positive

Kommunikasjonsansvarlig i Matvett, Anne Marie Schrøder, synes tiltaket til Spire er positivt.

-- Det er kjempebra. Forbrukerne må bli mer bevisste på at all mat har en verdi og vi må bli flinkere til å bruke sansene, sier hun, og nevner at økt bevisstgjøring av unge voksne var en av grunnene til at Kutt Gourmet ble startet opp.

Schrøder opplever at det er en positiv utvikling rundt bevisstgjøringen av matsvinn.

-- I Norge har dagligvarebransjen selv tatt intiniativ til å redusere matkastingen. Nå har vi også fått med serveringsbransjen. Vi ser en vilje til endring i hele verdikjeden. Det er bare gjennom samarbeid vi kan løse problemet med matsvinn, forteller Schrøder.

Spirelederen Didrik Føyn Føyen er positiv til tiltak som det dagligvarebransjen  gjør.

-- Alt hjelper, sier han.