Colombia på vei mot fred

Colombias blodige borgerkrig har kostet 220 000 mennesker livet, og 80 prosent av dem har vært sivile. Millioner av mennesker har mistet hjemmene sine. Flere venstreorienterte geriljagrupper har kjempet mot den colombianske staten med god hjelp av penger fra ulovlig narkotikavirksomhet.

Flere tiår med konflikt

Landet har vært preget av konflikt i over et halvt århundre, og det har vært flere ulike interesser som har kjempet mot hverandre. Opptakten til konflikten skjedde i årene mellom 1948 og 1958. Da var det krig mellom landets konservative og liberale elite. Krigen ble kalt La Violencia, volden, og førte til at over 300 000 mennesker mistet livet.

I 1958 ble det innført en maktfordelingsordning som gjorde at de liberale og konservative ble enige om å dele stillingene i statsapparatet likt mellom seg. Det var dette som skulle bli slutten på La Violencia.

Men venstresiden ble holdt utenfor. Da tok de til våpnene, og opprettet geriljagrupper. Den største geriljagruppen var FARC. De fikk ikke være en del av den offentlige debatten.

– Før fredsprosessen ble man arrestert for å intervjue FARC, ingen kunne gjøre det. Ikke engang internasjonale journalister, sier Mónica Orjuela, som jobber i Radio Latin-Amerika.

Jordeiere og narkokarteller opprettet på sin side paramilitære grupper for å slå ned på opprøret, og slo seg senere sammen til å bli AUC.

Kampen mot geriljagruppene

Da Álvaro Uribe Vélez kom til makten i 2002 førte han en hard politikk mot geriljagruppene. Han utarbeidet også en fredsavtale

med AUC som var på plass i 2003. Venstresiden så på AUC og regjeringshæren som to sider av samme sak, og lot seg derfor ikke imponere av denne fredsavtalen.

De paramilitære gruppene ble avvæpnet, men parlamentet gjorde et vedtak som umuliggjorde straffeforfølgelse av paramilitære soldater som hadde begått alvorlige overgrep mot sivilbefolkningen i Colombia.

Startet fredsforhandlinger

Ikke lenge etter at Juan Manuel Santos ble president i 2010 ga han sitt ja til fredssamtaler med FARC, dersom de først slapp fri fangede gisler.

Det samme året ble FARCs leder Mono Jojoy drept.

I februar 2011 slapp de mange av gislene fri, og beskrev det som fredsforhandling.

Fredssamtalene mellom FARC og regjeringen fant først sted i Norge, og deretter på Cuba. På disse møtene diskuterte de ble blant annet temaer som jordfordeling, narkotikaproduksjon, FARCs politiske deltakelse fremover, utvikling på landsbygda, og hvordan de i praksis skulle få slutt på krigen.

I 2016 ble fredsavtalen en realitet, og president Juan Manuel Santos fikk Nobels fredspris for sitt arbeid med avtalen.

Økonomi i bedring

Veien mot fred har også vært positiv for Colombias økonomi. Colombia betegnes som et mellominntektsland, og har hatt en god økonomisk vekst de siste årene.

Mindre vold, større sikkerhet og liberalisering av økonomien har bidratt til veksten.

FNs Indeks for menneskelig utvikling rangerer Colombia som land nummer 95 i 2015.

Rundt 25 prosent jobber innen jordbruk, skogbruk og fiske, og kaffe og bananer er viktige eksportartikler. Olje er den største lovlige eksportvaren, men kokain er likevel det Colombia eksporterer mest av.

Colombia har verdens største produksjon av kokain. Mesteparten eksporteres til Nord-Amerika, og heroin finner også veien over grensene fra Colombia.

Ubrukt ressurspotensial

Colombia ligger i det nordvestlige hjørnet av Sør-Amerika, og har som det eneste landet på kontinentet kystlinje til både Det karibiske hav og Stillehavet.

Landskapet i landet er variert. De har Andesfjellene i vest, og i øst er det både slettelandskap og regnskog.

Landet grenser til Panama, Ecuador, Brasil, Venezuela og Peru. Landet har rike energimessige, mineralske og biologiske naturressurser som ikke er utvunnet enda.

Landet har de største kullreservene i Sør-Amerika, og er den nest største produsenten av gull på kontinentet. De produserer også mangan, sølv, smaragder, og platina, og har betydelig med vannkraftsreserver.

Forhandlingene fortsetter

Det er optimisme etter fredsavtalen i 2016. Utfordringen fremover blir å følge avtalen, som blant annet innebærer avvæpning og integrering av FARC-soldatene i samfunnet. Videre fortsetter forhandlingene med resten av geriljagruppene i landet.