Etiopiske journalister på utdanningstoppen

De siste årene har etiopiske journalister blitt de mest utdannede i verden. 97 prosent av journalistene i bransjen har en bachelorgrad – minst. 57 prosent av disse har spesialisering innen medier, kommunikasjon eller journalistikk. Det viser Terje Skjerdal, doktorgradsstipendiat ved NLA Høgskolen i Kristiansand i sin rapport The Ethiopian journalist: Loyalist and change agent, publisert i mars i år.

­

– Etiopia er i stor omveltning. Fra å være et land der journalistutdanning nesten ikke eksisterte før 2004, finnes nå 21 universiteter over hele landet som tilbyr journalistudanning, forklarer Skjerdal. 

– Det økende kravet om utdanning er hovedgrunnen. Statsmediene, som huser rundt 80 prosent av landets journalister, krever at du har en bachelorgrad. Dette har gjort at journalistene er blant de høyest utdannede i verden, sier Skjerdal. 

Samtidig er journalistene blant verdens yngste og minst erfarne. På globalt plan har gjennomsnittsjournalisten 13,7 år bak seg i bransjen, mens etiopiske journalister ligger på 5,2 år, ifølge The Ethiopian journalist-rapporten.

Ferskest og minst erfarne

Skjerdal illustrerer et poeng i sin rapport ved å vise at 90 prosent ikke jobbet som journalister under valget i 2005. Dette valget ble på mange måter et veiskille i etiopisk politikk, skriver Store norske leksikon. 2005-valget ble starten på et mer autoritært styre, som begrenset blant annet pressefriheten. Mange av dagens journalister har derfor ikke opplevd noe annet, i møte med arbeidslivet.  

– Unge journalister jobber iherdig og godt, men man kan merke at det er lite langtidskompetanse som sitter i redaksjonenes vegger, sier Skjerdal. 

Ph.D-kandidat i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Mulatu Alemayehu Moges, støtter opp om Skjerdals forskning. Moges forsker selv på konfliktrapportering i etiopiske medier.

– De er ikke frie til å praktisere, ikke frie til å få informasjon, får ikke kilder og de gangene man får tak i noen, er de ikke alltid til å stole på, sier Moges.

Utfordrende friske blikk

Dette medfører at journalistene ikke nødvendigvis har den tyngden de burde ha, hevder Skjerdal. 

– I et samfunn der autoriteter er viktig, vil en ung journalistspire neppe våge å stille kritiske spørsmål til en mann i høy posisjon, sier han. 

Generalsekretær i Norsk redaktørforening, Arne Jensen, er klar på at erfaring alltid vil være et gode, men at de ferske journalistene også er viktige for samfunnet.

– Det vil være nyttig med journalister som kan se på nyhetsbildet og utviklingen i et samfunn med friskt blikk, uten å være fanget av etablerte sannheter. Eldre journalister vil fort slite med å forstå nye strømninger i samfunnet og hva de yngre generasjonene legger vekt på, skriver Jensen i en e-post.

Jensen presiserer at han ikke kjenner forholdene i Etiopia spesielt, men har en klar mening om at både ferske og mer erfrarne journalister er en forutsetning for en mangfoldig og sammensatt journaliststab.

Mangler utstyr og erfaring

Skjerdal har forsket på journalistikk i Etiopia siden 2002. Rapporten fra mars er en del av en verdensomspennende studie om journalisters kår og karakteristikker i 66 land. Den etiopiske delen baserer seg på intervjuer med hele 350 journalister. Gjennom forskningen har Skjerdal pekt på flere utfordringer.

– Litt av utfordringene med journalistutdanningen i Etiopia er at de har for dårlig teknisk utstyr. Typisk i regionene er at de ikke har kameraer, forteller medieforskeren. 

Dessuten blir det lagt stor vekt på teori, og mindre vekt på praksis. 

– Det praktiske lærer de i stor grad når de kommer ut i jobb. Det er stort fokus på emnet utviklingsjournalistikk, hvor de ser på hvordan mediene kan støtte opp om utviklingstendenser i landet. Det er mer fokus på det, enn på kritisk vaktbikkje-journalistikk, sier Skjerdal. 

Flere er kritiske

Men at fokuset på utviklingsjournalistikken er et middel for å unngå kritisk journalistikk, avviser Skjerdal. Han mener derimot at det er et forsøk på å få mediene til å se på saker som er viktig for landets innbyggere, men at det er problematisk med så lite kritisk journalistikk i utdanningen. 

Ifølge Skjerdal er det likevel åpen debatt om mediesituasjonen i landet ved utdanningene. Han opplever flere masterstudenter som er kritiske til presselovgivningens praksis. Medieforskeren tror at det kan forventes at journalistene blir mer erfarne og at redaksjonene får mer autoritet i løpet av de neste ti årene. 

– Nå gjenstår det å se om dette endres over tid, i og med den massive satsningen på utdanning de siste ti årene, avslutter Skjerdal.