–Vi frykter ikke regjeringen

I ett og et halvt år har NLA Høgskolen ved Gimlekollen i Kristiansand vært en del av programmet "Students at risk", en prøveordning initiert av norske studentorganisasjoner og Utenriksdepartementet (UD). Ordningen skal gi utenlandske studentaktivister som nektes å fullføre studiene i hjemlandet, en mulighet til å fullføre studiene i Norge. Studenter i årets opptak av programmet kommer fra Egypt, Libya, Etiopia, Gambia, Kirgisistan, Libanon, Swaziland, Syria, Tyrkia, Zimbawe og Kenya. 

Tar mastergrad

Amir Aman (25) er en del av "Students at risk". Han er en av to journaliststudenter fra Etiopia som studerer global journalistikk på Gimlekollen. Aman mottok et stipend gjennom UD og fikk dermed muligheten til å fortsette journaliststudiene i Norge og ta en mastergrad i global journalistikk. Han forteller at det er en frihet å kunne skrive det han vil uten å frykte for sin egen sikkerhet slik han gjorde hjemme i Etiopia. 

– NLA Høgskolen var med på å starte journalistutdanningen i Addis Abeba i Etiopia. Dette har medført at utdanningen likner en del på den ved Gimlekollen, noe jeg synes er kjempebra. Den største forskjellen mellom utdanningene i de to landene er nok friheten og begrensningene studentene kjenner på når de skriver og ytrer seg, og tilgangen man har til medieutstyr på skolen, sier Aman.

Ble fengslet

I Etiopia er nå 16 journalister og redaktører i fengslet ifølge Committee to Protect Journalists. Ytrings- og pressefriheten i Etiopia ligger på et lavt nivå. Etiopiske myndigheter er ikke redde for å trakassere, torturere eller fengsle de som kritiserer myndighetene. Amir Aman forteller at han i 2007 var leder for en gruppe som protesterte mot styresmaktene, og ba dem om å løslate fengslede aktivister. Dette endte med at han selv ble fengslet i flere dager og utvist fra skolen i ett år.

– Siden valget i 2015 har mange på min alder, særlig fra Oromia-regionen, demonstrert mot myndighetene. Mange er blitt torturert, fengslet og drept, men det er fortsatt mange mennesker i som ikke lar seg skremme av styresmaktene, sier han. 

Kontrollerer valget

I 2009 fikk Etiopia en ny terrorlovgivning. Dette gjør det enkelt for myndighetene å fengsle enhver journalist, politiker eller aktivist som går imot dem. I utgangspunktet er det sånn at alle som stiller seg kritiske til styresmaktene blir sett på som potensielle terrorister i henhold til lovene i landet. 

– Vi trenger demokrati i Etiopia for da vil kanskje en forbedring av pressefrihetens kår følge med. Men regjeringen kontrollerer valget og påstår at de har hundre prosent oppslutning blant velgerne. Sannheten er at de på ingen måte representerer majoriteten, mener Aman.

Han forteller at regjeringen ikke vil at dette skal belyses og derfor frykter for hva pressen kan si. Men til tross for et økende antall fengslede, torturerte og drepte journalister, men han at det må jobbes hardt for å tvinge den etiopiske regjeringen til å holde et rettferdig og fritt valg.

– Og samtidig er det viktig at vi fremmer pressefrihet, sier Aman. 

Går mot stormakten

I slutten av april ble det kunngjort at den etiopiske journalisten Eskinder Nega er årets vinner av International Press Insitiute´s (IPI) Press Freedom Hero Award. Amir Aman tror ikke dette vil bidra til mer pressefrihet, eller at den etiopiske regjeringen bedrer sin behandling av journalister.

– Eskinder Nega og andre journalister har fått flere priser så langt, uten at det har hatt noen innvirkning på pressefriheten i landet. Men det positive er at til tross for den dårlige situasjonen i Etiopia, bidrar utmerkelsene til at flere journalister motiveres til å fortsette arbeidet sitt og kampen mot makten, avslutter han. 

Her kan du lese mer om Eskinder Nega og prisen han vil få tildelt av IPI

Norske studentorganisasjoner og UD har som mål at utenlandske studentaktivister, som av ulike årsaker blir nektet å gjennomføre sin utanning i hjemlandet, skal få en mulighet til å videreføre studiene i Norge gjennom "Students at risk". Tilbudet er en prøveordning på tre år, før det skal gjennomgå en evaluering og eventuelt satses videre på. Førsteamanuensis ved NLA mediehøgskolen Gimlekollen, Terje Skjerdal, har utelukkende positivt å si om ordningen. 

– Først og fremst er dette programmet svært målrettet for vår del, fordi et av våre studietilbud, global journalistikk, er typisk rettet mot noen kontroversielle spørsmål rundt krigstid og pressefrihet i enkelte land. Det å få muligheten til å ha disse to studentene fra Etiopia her på NLA har vært svært lærerikt for oss, men også forhåpentligvis for dem. De reiser rundt på ulike arrangementer og holder foredrag om utfordringene rundt ytringsfrihet i hjemlandet sitt. Dette er viktig, fordi det bidrar til å gi flere et inntrykk av hvordan forholdene er sammenliknet med Norge, avslutter han.