Anti-terrorlov terroriserer Etiopia

I 2009 ble det vedtatt en anti-terrorlov i Etiopia. Loven har vært omdiskutert og kritisert av både FN og EU, i tillegg til andre menneskerettighetsorganisasjoner på grunn av dens brede og vage definisjon på terroristiske handlinger. Det at loven ikke konkretiserer hva som menes med terrorisme, gjør at etiopiske myndigheter får enda mer makt til å slå ned på ytringsfriheten og journalistene i landet. 

Ifølge en rapport fra The Oakland Institute har FN uttalt at den etiopiske regjeringen bruker anti-terrorloven til å undertrykke ytringsfrihet og politisk motstand i landet. Organisasjonen mener også at etiopiske myndigheter misbruker loven når de for eksempel anklager journalister for å ha drevet med terrorisme i form av å skrive kritiske artikler om regjeringen. 

Les også: Etiopisk journalist får internasjonal pris

Høye strafferammer

– Det finnes en medielov også, men anti-terrorloven er den loven som blir brukt mest mot ytringsfrihet i Etiopia i dag, sier førsteamanuensis ved NLA Mediehøgskole, Terje Skjerdal, som har forsket på etiopisk journalistikk siden 2002. Han har i den forbindelse skrevet en grundig rapport om medier og journalistikk i Etiopia. 

Skjerdal forteller også at det skal lite til for å bli knyttet til terrorisme. Dersom man for eksempel skriver navnet på grupper som myndighetene har stemplet som terrorist-grupper, kan dette bli oppfattet som støtte til den nevnte gruppa. Artikkel seks i anti-terroloven, som dette går under, sier at den som publiserer en uttalelse som kan oppfattes som en direkte eller indirekte oppmuntring eller planlegging av en terrorhandling, skal straffes med fengsel fra 10 til 20 år. 

Atnafu Brhane, medlem av bloggnettverket Zone 9, ble selv fengslet og siktet for terrorisme etter å ha publisert kritikk mot regjeringen på bloggen. 

– Etter å ha blitt avhørt og torturert i tre måneder, ble jeg siktet for terrorisme, som er den største forbrytelsen i verden, og som kan bli straffet med døden i Etiopia. Jeg ble løslatt etter 18 måneder i fengsel, da retten sa de ikke hadde nok beviser, sier Brhane. 

Les også: – Etiopere lever i et fengsel

– Mediesituasjonen har aldri vært verre

På grunn av anti-terrorloven er det svært få journalister som skriver om politikk. Skjerdal mener likevel at situasjonen har bedret seg noe, men at mediene fortsatt er sterkt styrt av staten.

Zelalem Kibret som er advokat, journalist og medlem av det etiopiske bloggnettverket Zone 9, mener imidlertid at mediesituasjonen i Etiopia aldri har vært verre. 

– Jeg vil påstå at det nesten ikke finnes noe presse i Etiopia akkurat nå. Det finnes kun forretnings- og underholdningsaviser, ikke noen politiske. Det regjerende partiet kontrollerer absolutt alt, og det er flere journalister som fortsatt sitter i fengsel eller lever i eksil, sier Kibret. 

Fiender av staten

Kibret forteller at han gjennom et forskningsprosjekt på New York University fant ut at rundt 1000 etiopere har blitt siktet for terrorisme i tiden september 2011 til mars 2017, og at 40 prosent av disse er folk som har benyttet seg av ytringsfriheten. 

– Journalister blir sett på som fiender av staten, og dersom man ikke er på god fot med myndighetene, kan man fort bli siktet for terrorisme. Det er bare sånn det er i Etiopia, sier Kibret.  

Zealem Kibret ble selv fengslet og tiltalt for terrorisme sammen med fem andre fra Zone 9-nettverket på grunn av kritikk mot regjeringen i form av blogginnlegg. Tiltalen ble droppet etter at han hadde tilbrakt 15 måneder i fengsel, men han forteller at rettssaken ennå ikke er over for en av bloggerne, som fortsatt er tiltalt for å ha oppfordret til vold mot regjeringen via skriftlige uttalelser.