Norsk panteordning vekker oppsikt

I 2016 ble det ifølge Infinitum totalt pantet 1 012 190 533 panteflasker- og bokser. Dette resultatet tilsvarer en innsamlingsgrad på 95 prosent. Innsamlingsgradene viser at de landene som har et pantesystem skåret høyest. Både Tyskland, Sverige og Norge fikk et resultat på over 90 prosent, noe som skaper oppmerksomhet i utlandet.

Vekker oppsikt internasjonalt

De britiske avisene The Guardian, Sky News og flere andre utenlandske aviser skriver om Norge som et godt eksempel. I Storbritannia er dette temaet svært aktuelt, og landet vurderer å starte en panteordning slik Norge og noen andre land har. Den siste målingen viste en innsamlingsgrad på 57 prosent i Storbritannia, noe som er betydelig lavere enn i Norge, Sverige og Tyskland.

Usikker årsak

Det er uvisst hvorfor nordmenn panter mer enn før. En av grunnene kan rett og slett være at nordmenn drikker mer enn før. Det er ikke til å se bort i fra at kanskje nordmenn også har blitt mer miljøbevisste de siste årene. Dessuten er én flaske verdt mye. En kan spare mye penger på å pante. Per dags dato er beholdere på 0,5 liter eller mindre, verdt 1 kr i pant, mens flasker over 0,5 liter gir 2,50 kr i pant. Dermed er det mer sannsynlig at en nordmann vil levere tilbake flasker, enn en brite som ikke får pengene tilbake.

Alvorlige konsekvenser

Brusflasker består av et materiale som heter Polyetylentereftalat, PET, og er truende for atmosfæren. Dersom panteflasker ikke blir gjenvunnet gjennom panting, vil lufta bli forurenset. Når plasten blir kastet i vanlig søppel blir det avgitt farlige klimagasser under forbrenning.

Panting har dessuten stor verdi både for mennesker og miljøet. Når flasker og bokser pantes, blir de gjenvunnet og videre brukt til å produsere nye flasker og bokser. Ved å pante sparer vi med andre ord både energi, olje, som brukes ved framstilling av plastemballasje, og det blir også mindre CO2-utslipp. Infinitum skriver på hjemmesiden deres at når èn flaske pantes, sparer dette nok energi til å fullade mobiltelefonen 70 ganger.

Det er heller ikke gunstig for naturen med så mye plast, fordi det kan hindre plantevekst, og dyr kan få i seg farlige stoffer. Forsøpling ødelegger også den estetiske opplevelsen av miljøet rundt oss.