– Liten risiko for hodeskader i MMA
Kommunikasjonsdirektøren i Det Norske MMA Forbundet mener at faren for alvorlige skader er større i sprangridning.
Helserisiko ved hodeskader i idretten
• Blodansamling i hjernen er den ledende dødsårsaken forårsaket av sportsrelaterte hodeskader, spesielt hos boksere.
• Hjernerystelse (milde hodeskader) kan forårsake langvarig funksjonsforstyrrelse.
• Hjerner under utvikling hos barn er mer utsatte for hodeskader enn voksne hjerner.
• Milde hodeskader kan føre til kronisk traumatisk encefalopati (CTE), som kan oppstå flere år etter at skaden inntreffer.
• CTE er en neurodegenerativ tilstand som forårsaker uhelbredelig demens og funksjonsnedsettelse.
Kilde: Ling, H., Hardy, J., & Zetterberg, H. (2015). "Neurological consequences of traumatic brain injuries in sports". Molecular And Cellular Neuroscience, 66, 114-122
Samtidig som flere norske kampsportutøvere markerer seg internasjonalt, har det kommet flere rapporter de senere årene som peker på risikoen for langvarige skader.
En studie gjort i 2015 peker på flere potensielt alvorlige konsekvenser (se faktaboks). Også i andre idretter fokuseres det mer og mer på konsekvensene av hodeskader.
Lavere risiko for MMA-utøvere
– Generelt vil vi vurdere farlighetsgraden som lav for den store majoriteten av utøvere som driver med MMA, og lav til moderat for den lille minoriteten som utøver sporten i profesjonell form.
Det sier Thomas Rye Eriksen, kommunikasjonsansvarlig i Norges MMA Forbund (NMMAF). Han anslår at sporten som oftest utøves på en måte som gir liten risiko for hodeskader.
– All idrett er forbundet med en viss risiko som følge av fysikkens lover om masse og endring av fart. MMA er en av flere idretter der det finnes en risiko for skade, men forskning peker på at potensialet for alvorlig skade er større i en rekke andre idretter. Det kan være alpine idretter, motorsport, sprangridning og ekstremsport, for eksempel.
Advarer sterkt mot farene
Anne Hege Aamodt, leder i Norsk nevrologisk forening, advarer sterkt mot farene ved utøvelse av idrett som involverer slag mot hodet.
– De gjentatte små hodeskadene øker risikoen for såkalt kronisk traumatisk encephalopati. Det vil si at de små hodeskadene man har fått gjentatte ganger gjør at hjernen fungerer dårligere, sier hun
– Den vanligste skaden er hjernerystelse, men man kan få større akutte hodeskader som for eksempel hjerneblødning. I noen tilfeller kan disse være dødelige.
LES OGSÅ: Kampen mot knockoutloven
Fagmiljøet advarer
Hukommelsessvikt og endret personlighet er potensielle skader Aamodt viser til. Hun peker på gjentakende skader over lang tid som det mest utslagsgivende.
– Risikoen for dette øker dess lengre man har holdt på med boksing. I mer uttalte tilfeller får eksbokseren demens. Det er gjennomført en rekke studier med både bildediagnostikk og biomarkører som viser disse skadene, sier hun.
– Fagmiljøet har vært meget kritiske til proffboksing og vi har vært helt tydelige på dette i våre høringsuttalelser, men det har ikke ført fram.
Fokus på preventive tilltak
Eriksen er klar på at hans forbund tar denne delen av idretten alvorlig.
– NMMAF har begynt å føre statistikk i forbindelse med arrangering av merkekamper. Internasjonalt har vi en del data på skader som oppstår i forbindelse med profesjonelle kamper. Det
internasjonale MMA-forbundet samler og analyserer data fra amatøridretten.
Han mener utøverens treningshverdag som den viktigste arenaen for forbygging av hodeskader.
– Et av de viktigste tiltakene utøverne selv kan sørge for, er å redusere hard sparring på trening. Vi vet at det er akkumulert skade mot hodet over tid som øker risikoen for langtidshodeskader, og da er det viktig å redusere antall harde støt mot hodet, sier han.
Eriksen presiserer også viktigheten av en godt regulert idrett med gode helserutiner.
– I Norge er kanskje det viktigste tiltaket å etablere midler gjennom at sporten blir organisert, regulert og sanksjonert i likhet med alle andre idretter. NMMAF har jobbet intensivt med å bli tatt opp i Norges idrettsforbund (NIF), noe vi anser som det viktigste tiltaket for å redusere risikoen.