Språkkunnskaper ga praktikantjobb

Øystein Røhnebæk Stikbakke (22) flytter til Moskva i januar for å være praktikant på den norske ambassaden i Russland. Stikbakke er jusstudent på andre året ved Universitet i Oslo.

LES OGSÅ: HiOA-studenter utvikler roboten Pepper

Jobber på ambassaden under presidentvalget

– Jeg fikk lite spørsmål om studier på intervjuet, men at jeg kan russisk var nok avgjørende, tror 22-åringen fra Ringsaker. Han var en av tjue søkere til jobben.

Praktikantjobben er i presse- og kulturavdelingen. Der er oppgavene blant annet å jobbe med kulturelle arrangementer mellom Russland og Norge, samt styre ambassadens nettside og de sosiale mediene. 

– Jeg har til sammen 50 studiepoeng i russisk når jeg begynner i jobben. De fagene har jeg tatt både for å holde russisken vedlike, men også for å få papirer på at jeg kan det, sier han. 

– Jeg vet ikke så mye mer enn det som sto i søknadsteksten og ble fortalt på intervju. Et par ting gjør riktignok perioden ekstra spennende. I mars er det presidentvalg, og i mai feires seiersdagen, dagen russerne seiret over nazi-Tyskland. Det er en veldig stor markering. Mange har kanskje sett bilder fra Den røde plass i Moskva når markeringa har pågått, sier Stikbakke.

Anna Wågen, som er praktikant på ambassaden denne høsten, har så langt en veldig god opplevelse:

– Jeg er glad jeg havna på akkurat denne ambassaden, fordi den er stor og har mange arbeidsområder. Jeg har lært mye om russisk innen- og utenrikspolitikk, norsk-russiske relasjoner, kultursamarbeid og generelt fått et godt innblikk i hvordan en ambassade fungerer. I tillegg har jeg fått masse skrivetrening og god oppfølging, forteller hun.

Lærte russisk på videregående

Det er ikke første gang Stikbakke bor i Russland. Etter at Russland-interessen hans ble vekket på videregående, tok han tredjeåret i Murmansk via Kongsbakken videregående skole i Tromsø. 

– Jeg hadde lyst til å komme meg litt ut, og synes det er paradoksalt at vi har så lite kjennskap til Russland som tross alt er et naboland. Egentlig skulle jeg gå på en norsk-russisk skole i  Moskva,  men samarbeidet tok slutt etter en korrupsjonssak. Vi som hadde fått plass der fikk så tilbud om plass på en tilsvarene skole i Murmansk, bare to og en halv time fra norskegrensa i nord, sier han.

 Nordmennene i klassen bodde på elevhjem med egne hybler og ble en sammensveisa gjeng. 

– Fra å bo hjemme til å bo helt alene var selvsagt nytt, men ikke noe problem. Det var derimot litt utfordring med språket i begynnelsen, fordi ingen snakker engelsk, forteller han.

Opplegget var organsiert så de norske elevene tok fagene som skulle gi dem norsk studiekompetanse, i tillegg til russisk språk og fordypning. For russerne var det motsatt, og de fikk dermed mulighet til å studere på norsk universitet eller høgskole etterpå.

LES OGSÅ: Catalonia-konflikten: Hjem til nyvalg

Dette er studentpraktikantordningen: 

• Ordning for norske studenter som ønsker å tilbringe et halvår ved en utenriksstasjon i løpet av studietiden.
• Oppgavene vil variere og kan omfatte informasjons- og kulturarbeid, tilrettelegging ved besøk og arrangementer, samt bistå i politiske/økonomiske analyser og oppfølging av utviklingssamarbeid mm.
• Antall søkere varierer fra 20 til over 400, ettersom hvilken utenriksstasjon prakikantjobben er utlyst på.
  
  Kilde: Utenriksdepartemenet/UDs pressetalsperson Kristin Enstad

LES OGSÅ: Vil ta bedre vare på internasjonale studenter