And tilbake på norske middagsbord

Den lille bygda i Revetal er omgitt av jorder og store låver på alle kanter. I en av de rød låvene bor det andunger. De gule små, som nærmest ligner på tennisballer, piper etter oppmerksomhet fra klekkekassene sine.  

I Norge går den generelle fjørfeproduksjonen opp. Fra 2015 til 2016 økte fjørfeproduksjonen med 5 800 tonn, i følge SSB. På Torp gård har de merket en stor oppgang i andeproduksjonen den siste tiden. Andeoppdretter Heidi Torp tror at økning skyldes mer stabilitet etter finanskrisen og at flere i Norge tar seg råd til andemiddag igjen. 

– I fjord leverte vi 3500 andunger i uken, mens i år har vi måttet øke til 4000, sier Heidi Torp.

Møt Heidi og se hvordan de jobber på Torp gård i videoen. 

Velferd og hygiene vektlegges 

For å kunne komme inn i bygget der eggene blir behandlet og klekket, må alt av gjenstander man har med seg være tørket av med desinfiserende middel. Hendene må nærmest glinse etter en grundig såpevask og klærne må skiftes før man går inn i produksjonsbyggene. 

– Fokuset på dyrenes velferd og hygiene under prossesen er svært viktig. Dette fører til at endene og andungene holder seg friske uten fare for å bli smittet, påpeker Torp.

Skadelidende andunger blir gasset 

Andunger som viser seg å være for store eller for små eller har vridd hals ved å ha ligget feil i egget sitt, kan ikke leveres videre for föring. Disse andungene blir avlivet ved hjelp av gass. Bøndene mener det er den mest humane måten å avlive andungene på.

– I dyreverden er det ikke lurt å være syk, da blir man hakket i hjel, sier andeoppdretter Heidi Torp.

Må jobbe til tross for helligdager 

I det ene rommet står det fire store rugerietmaskiner. De går hele tiden med unntak av to uker i året. Gårdsand forplikter seg til å levere andunger torsdag hver uke. 

– Hvis klekket havner på julaften eller 17. mai, prøver vi å regulere det slik at vi legger inn eggene på onsdag og ikke torsdag, for å kunne levere dagen før, sier Torp latterfylt. 

Men selv om det er julaften eller 17. mai, må bøndene likevel ut til endene for å plukke egg og strø mat til foreldreendene. 

– Når vi plukker 850 egg er det kanskje 750 av de som kan gå inn på kjøla. Når vi har gjort klart trallene, og andungene skal inn i rugemaskinen regner vi med at ca. 10% av disse ikke klekkes og blir andunger, sier Torp. 

Inspirert av Holtegård 

Gårdsand AS startet opp i 1999. Inspirasjonen kom fra Holtegård i Telemark som også produserer and. I begynnelsen var det dårlig butikk, dette førte til at bøndene reiste ut av landet, blant annet til England og Nederland for å lære mer om rugeri fordi ingen i Norge kunne noe om det. 

– Man trenger ikke være fransk for å lykkes med andeoppdrett, ler oppdretteren Heidi Torp.

De kjøpte brukte maskiner, slik at kostadene ikke ble for store i begynnelsen. Ettersom produksjonen vokste og etterspørselen etter and ble større, ble gården bygget ut og gamle maskinene ble byttet ut med nye.