Minoritetsungdom føler seg diskriminert av politiet

– Politiet skal beskytte oss. De skal sørge for trygghet, og vi skal respektere at den jobben ikke er lett. Men det er også viktig å være bevisst på det enorme ansvaret som kommer med politirollen, sier Sahar Hassani, leder for Agenda X som er ungdomsorganisasjonen til Antirasistisk senter.

– Jeg vil også føle meg trygg

Etnisk profilering

Etnisk profilering er når man bruker kriterier basert på etnisitet eller antatt etnisitet. Diskriminerende etnisk profilering er når slike kriterier ikke er saklig motiverte. Spesielt synlige etniske minoriteter er mest utsatt. Kilde: Diskriminerings ombudsmannen. 

Lørdag 10. februar arrangerte Agenda X en demonstrasjon foran Stortinget mot det de mener er unødvendig kontroll av minoritetsungdom. Der stilte de tre krav til politiet: De krever at politiet skal begrense omfanget av tilfeldige kontroller. Når de kontrollerer skal de ha tilstrekkelig grunnlag for å gjøre det, og det skal bli gjort på en høflig og ryddig måte. De krever også en kvitteringsordning, hvor alle som kontrolleres får dokumentasjon på kontrollen.

– Selv politiet har ikke tall på hvem de stopper og kontrollerer. De sier at det ikke er et problem, sier Hassani til Journalen. Hun mener at ungdom føler seg kriminelle, selv om de aldri har gjort noe galt. 

– En ungdom jeg snakket med forrige uke sa "Fuck the police, de er rasister hele gjengen. Jeg gidder ikke å bli stoppet så mange ganger. Jeg spør dem hvorfor de stopper meg, og hvis de ikke svarer går jeg videre". Vi snakket sammen om det, og han sa videre: "Hvis det har vært en knivstikking nede i gata, så sier jeg greit, vær så god. Jeg leverer legitimasjon, jeg svarer på spørmålene deres, men jeg forventer å få en grunn. Når de gir en grunn og oppfører seg med respekt for meg så følger jeg det. For jeg vil ikke at det skal være knivstikking her, jeg vil også føle meg trygg." Så det handler om det. Om å opptre på en måte som vekker tillit, forteller Hassani. 

Store konsekvenser

I 2017 ga Antirasistisk senter ut en rapport om på hvilke samfunnsarenaer ungdom opplever rasisme. Det var særlig to arenaer som var veldig dominerende: på skolen og på offentlige steder hvor politiet utfører tilfeldig kontroll. I rapporten svarte 13,2 prosent av ungdommen som ikke var født i Norge, at de opplevde å bli stoppet regelmessig i tilfeldig kontroll. 

Sahar Hassani påstår at politiet benekter at det forekommer etnisk profilering. 

– Det er noen i politiet som erkjenner at det skjer, og som jobber med det og er åpne for at det kan forekomme. Andre benekter det, mener hun og fortsetter: 

– Og etnisk profilering fortjener så mye mer oppmerksomhet enn det får, fordi det har så store konsekvenser for de som blir utsatt for det, sier Hassani.

Kan være brudd på menneskerettighetene

Seniorrådgiver i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Kristian Nilsen, sier at tilfeldig kontroll av politiet kan være lov, så lenge det er nødvendig for å ivareta et legitimt samfunnsmål. Hvis det for eksempel har vært flere voldsepisoder i et område, og flere har hatt kniv eller andre våpen som ikke er lovlig, vil politiet kunne foreta såkalte stikkprøve-visitasjoner. Det innebærer at politiet i et gitt område kan stoppe forbipasserende eller folk som oppholder seg der for å sjekke om de har våpen.

Noe som derimot ikke er greit, sier Nilsen, er hvis politiet kontrollerer folk kun basert på for eksempel hudfarge eller etnisitet. 

– Hvis man ikke utfører kontrollen ut fra noe mer enn at en person er mørk i huden eller tilsynelatende tilhører en etnisk gruppe, er det en krenkelse av diskrimineringsforbudet og retten til privatliv.

Nilsen trekker frem et eksempel fra en sak i Spania som nylig ble klaget inn til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Den handler om en mann som var ute og gikk på gata i Barcelona, som ble stoppet av politiet og visitert, og fikk beskjed om at han ble stoppet fordi han var mørk i huden. 

Den nevnte saken er ikke avgjort ennå, men Nilsen tror at det er sannsynlig at EMD konkluderer med brudd på menneskerettighetene. 

Har ikke tillit til politiet

Hassani er utdannet pedagog og jobber mye med selvfølelse, det å føle seg trygg i seg selv. Det er viktig å føle at en er en del av et fellesskap. Tilfeldige kontroller truer selvfølelsen, mener hun.

– De er unge og har stor respekt for politiet. Så kommer politiet og spør dem mange spørsmål. De forstår ingenting, de er redde, og så blir de behandlet på en dårlig måte. Ungdommen som blir stoppet føler avmakt fordi de føler at ikke de kan gjøre noe med det. Hva gjør det med selvfølelsen din? Hva gjør det med tilliten din til politiet? Til staten? Til myndighetene? Føler du at det er et politi for deg? sier hun. 

Journalen har ikke fått tak i politiet i Oslo for å få en kommentar til denne saken.