Farligste landet i Asia for journalister

Den 24. april 2018 la Reportere uten grenser (RSF) frem sine ferskeste tall på hvordan pressefrihetens kår er i 18o land rundt i verden. Lista går fra 1 til 180, der førsteplassen er landet hvor pressefriheten er mest fri.
Filippinene har de siste årene klatret oppover på over på lista, fra 138. til 127. plass, men faller i den nyeste rapporten seks plasser ned til 133. plass.

Farligste land i Asia

Drepte journalister under Dutertes presidentperiode 

Suan, Apolinario
14. juli 2016
Que, Larry
19. desember, 2016 - rapporterte om narkotikaspredning i Catanduanes
Contaoi, Mario
6. januar 2017 - rapportere om lokalpolitikk
Muyco, Marlon
1. februar 2017
Briones, Joaquin 
13. mars 2017 - rapporterte om lokalpolitikk
Alicaway, Rudy
6. august 2017 
Diaz, Leo
7. august 2017 - rapporterte om lokal korrupsjon
Lozada, Chris
24. oktober 2017 - rapporterte om lokalpolitikk
Sestoso, Edumund
30. april 2018 - rapporterte om lokale problemer

Kilde: Center for Media Freedom & Responsibility National Union of Journalists of the Philippines 

På verdensbasis ble det i 2017 registrert 65 drepte journalister og mediefolk. Fire av disse drapene skjedde på Filippinene, det høyeste antallet i Asia i 2017. Det høye antallet drap på journalister og mediefolk er en av grunnene til at Reportere uten grenser plasserer Fillipinene på plass 133.

En annen grunn som gjør det utrygt å være journalist i landet er president Rodrigo Dutertes syn på journalister. Rett før han ble innsatt som president, uttalte Duterte:

– Bare fordi du er journalist, er du ikke fritatt fra å bli drept om du er en sønn av en hore. Ytringsfrihet kan ikke hjelpe deg hvis du har gjort noe galt.

Massakren i 2009

Mellom år 1990 og 2018 ble det ifølge Den internasjonale journalistføderasjonen,  IFJ drept 155 journalister på Filippinene. Av disse 155 mistet 32 journalister livet under Maguindanao-massakren i 2009 der 58 mennekser ble drept.

Under den sittende guvernøren Andal Ampatuan ble 57 mennesker kidnappet og drept på oppdrag da de fulgte lanseringen av kandidaturet til guvernørens motstander. Massakeren er den dødligste hendelsen knyttet til journalister i verdenshistorien. Les mer her.

Journalistforbundets leder, Dabet Panelo, har uttalt at dette styrker bildet av Filippinene som et av verdens farligste land for journalister.

Kontroversielle Duterte

I 2016 ble Duterte valgt som president på Filippinene. Han gikk til valgkamp og oppfordret folk til å stemme på ham som en protest mot den etablerte eliten. Duterte ville ifølge sine valgkampløfter gjenninnføre dødsstraff, utrydde all kriminalitet og korrupsjon - og truet med å innføre unntakstilstand over hele landet for å gjennomføre planen. Han hadde et ønske om å drepe alle kriminelle og rusmisbrukere i landet.

Human Rights Watch (HRW) legger frem tall der over 12 000 mennesker har blitt drept i narkotikakrigen. Statistikken var en av flere grunner til at Den internasjonale straffedomstolen i Haag i februar 2018 annonserte en foreløpig undersøkelse knyttet til den filippinske regjeringens krig mot rusmidler (war on drugs). 

Foto: Foto: Cesar Parroco / Wikimedia common

Tilgang til statlig informasjon

I juli 2016 signerte president Duterte «Executive Order No. 02». Det er en lov som skal føre til mer åpenhet i landet. Den tvinger statlige tjenestemenn til å gi ut informasjon til dem som skulle ønske det. Loven, som lenge har vært ønsket på Filippinene, har som mål å redusere korrupsjonen. Loven gir lettere tilgang på statlig informasjon for journalister, men den britiske menneskerettighetsorganisasjonen Article 19 mener det er flere svakheter med loven:

• Loven gjelder kun for nasjonale myndigheter. Det gjør at myndighetene i utgangspunktet kan velge når de vil gi ut informasjon som ikke er på et nasjonalt nivå.
• Det er kun filippinere med gyldig legitimasjon som kan hente ut informasjonen.
• Loven gjør unntak for noen opplysninger, men definerer ikke hva slags informasjon det er. Den avgjørelsen blir tatt av Justisdepartementet i løpet av 15 dager etter forespørselen om innsyn.
• Man kan bli nektet informasjonen fordi man skal beskytte personvern eller kommersiell konfidensialitet. Selv om opplysningene skjuler korrupsjon, gjelder ikke nødvendigvis offentlighetsloven da.
• Loven sier også at man må oppgi en grunn for å få tak i dokumentene man ønsker. Det strider i mot informasjonsfriheten i den filippinske grunnloven.  
• Det er ingen uavhengig instans som tar avgjørelser når det kommer til tilgangen på informasjon.

Utbredt korrupsjon

Transparancy International rangerer Filippinene som nummer 111 av totalt 180 land i en korrupsjonsoversikt, Corruption Perception Index, fra 2017. Dette er en betydelig dårligere plassering enn årene før. Filippinene lå mellom 2012 og 2017 jevnt rundt 35. plass. På en skala fra 0-100 (hvor 0 er veldig korrupt og 100 er helt fritt) har landet en score på 34. Denne scoren er uavhengig av andre land.

Mennesker som utfordrer den eksisterende situasjonen i landet på et sosialt eller politisk plan, kan ofte oppleve negative konsekvenser. Journalister, aktivister og opposisjonsledere blir truet og i verste fall drept.

Filippinene, India og Maldivene er blant de mest korrupte i sin region. En rapport fra Committee to Protect Journalists (CPJ) viste at femten journalister som jobbet med korrupsjonssaker i disse landene har blitt drept i løpet av de siste seks årene. Til sammenlikning har Filippinene flere drap på journalister og mindre pressefrihet. 

Delvis fritt

Freedom House er en stiftelse som forsker på og kjemper for demokrati, politisk frihet og menneskerettigheter. De utgir en årlig rapport over graden av demokratisk frihet i hvert land. Filippinene ble gradert som delvis fritt i 2017. Dette er en nedgang, noe som kan skyldes president Dutertes aggressive politikk mot narkotika og trusler mot sivile aktivister. Også pressefrihet graderes som delvis fritt; president Duterte har hatt en fiendtlig retorikk rettet mot mediene, og mange har satt spørsmålstegn ved om han klarer å opprettholde pressefriheten.

I tillegg til at Filippinene har en delvis fri presse har de også noe som kalles “blocktiming” - kjøp av blokker med sendetid. Her kan kjøperen fylle sendetiden med hva vedkommende vil uten at det blir godkjent av noen først. Dette fører til et journalistisk grenseland, ettersom innholdet i blokkene ikke nødvendigvis følger journalistiske regler og etiske normer.

Spesielt kritisk er bruken av blocktiming under valgkamper mener Center for Media Freedom and Responsibility (CMFR). Blocktiming gjør det umulig å regulere innhold så man får en balansert mediedekning, noe som igjen kan føre til et mer rettferdig valg.

I oktober 2016 satt Duterte sammen en gruppe som skulle arbeide med journalisters sikkerhet og undersøke forbrytelser begått mot dem, men ved årsskiftet 2016-2017, var det enda inge etterforskning startet.