Skrev om president Duterte - fikk drapstrusler

Hun overlevde julen. Cortez jobber som lokaljournalist på Filippinene. Det er et livsfarlig yrke.

– Jeg har angst og er redd. Men jeg klarer ikke å stoppe nå. Det er viktig at jeg forteller hva som skjer med denne regjeringen, sier hun til Journalen. 

Kathyrine Cortez er en av mange filippinske journalister som lever i frykt for livet sitt. Siden president Duterte fikk makten i 2016 har ni journalister blitt drept. Denne uka ble reporter Edmund Sestoso i radiokanalen «Tug-anan» på DYGB-FM Power91 drept. 

Cortez jobber i Davao. Byen ligger på sørsiden av Filippinene, og er landets fjerde største by. Der dekker hun menneskerettigheter, urbefolkninger og krig og konflikt. I radiokanalen Radyo ni Juan Network er hun kjent for å tale mot Dutertes styre og forsvare de svakeste i samfunnet.

Ukjente bakmenn

Etter at truslene tikket inn i meldingsboksen i fjor har hun prøvd å finne ut hvem som står bak dem. Det vet hun fremdeles ikke. Likevel forteller hun at hun vil fortsette å kjempe for det hun mener journalistikk skal være. 

– Det er viktig at jeg forteller sannheten og setter lys på det som skjer i regjeringen. Propagandakrigen mellom regjeringen og mediene må dekkes, mener hun. 

Cortez sier at pressefriheten er den vanskeligste utfordringen hun har på jobben. 

– En må fortsette og ikke være redd. Det er det jobben innebærer, sier hun bestemt. 

Ble fratatt ID og kamera 

Hun forteller om en episode som var en vekker for henne. "Battle of Marawi" var en fem måneder lang konflikt mellom væpnede filippinske myndigheter og islamister fra gruppen Maute, som er tilhengere av IS. Marawi er muslimenes hovedstad på det overveiende katolske Filippinene. Over 200 mennesker skal ha blitt drept, og 220 000 flyktet fra sine hjem.

Da Kathyrine Cortez forrige måned dro til Marawi for å dekke en demonstrasjon for ofrene etter konflikten, tok en soldat fra henne ID-kortet og kameraet, og tvang henne til å forlate byen. Hun sier at den typen oppførsel er noe journalister på Filippinene ofte opplever. 

– Spesielt lokale journalister er sårbare fordi vi jobber mot vår egen regjering, mener hun. 

– Duterte holder ikke ord 

Journalisten er skeptisk til løftene fra president Duterte. 

– Da han først ble president lovte han mediene å gi innsyn i regjeringens arbeid. Det er ikke gjort, sier hun. 

Cortez ble bedt om å fylle ut rapporter i forbindelse med truslene hun har fått, men forteller at hun ennå ikke har fått noen svar. 

Pressefrihet er en del av grunnloven

Stasjonssjef og generalkonsul ved Den filippinske ambassaden i Oslo, Maria Elena Palo Algabre, forteller til Journalen at pressefrihet er en del av den fillipinske grunnloven. 

– Det er ingen restriksjoner verken i avisene våre, TV-kanalene eller på sosiale medier. Det er pressefrihet på Filippinene. Den filippinske grunnloven garanterer og beskytter pressefriheten, sier Algabre. 

Hun forteller også at Duterte ble valgt demokratisk av 16 millioner filippinere. 

– Noen ganger bruker han et fargerikt språk for å forsterke sine argumenter, men det skal ikke tas bokstavelig. Han har høy status på Filippinene fordi folket ser oppriktigheten i hans ord og handlinger, sier hun. 

Journalist Cortez sier at truslene aldri kommer til å stoppe henne fra å jobbe som journalist. Minister Algabre sier at verken ambassaden eller presidenten skjuler at det har forekommet uheldige epiosder knyttet til journalister på Filippinene. 

– Vi trenger tid for å adressere dem riktig. I 2016 lagde vi en innsatsstyrke kalt "The presidential task force for media security" hvor målet er å sikre journalisters rettigheter, sier Algabre.