Ambassadør Tom van Oorschot: – Jeg synes ikke vi kan klage
Nederland ligger i verdenstoppen når det gjelder pressefrihet, men likevel må enkelte journalister leve på hemmelig adresse.
I 2018 er Nederland rangert på 3. plass i Reportere uten grensers pressefrihetsindeks, og de anses samtidig for å være ett av 17 land med en helt fri presse.
Nederlands ambassadør til Norge, Tom van Oorschot, er fornøyd med rangeringen.
– Jeg synes ikke vi kan klage. Jeg føler at vi er i en situasjon hvor vi, i likhet med Norge, faktisk har pressefrihet, sier van Oorschot, som likevel er klar på at pressefriheten hele tiden er under press.
– At vi har pressefrihet, betyr likevel ikke at det ikke finnes noen problemer. Journalistikken er absolutt under press overalt, spesielt på grunn av sosiale medier og hatefulle ytringer, legger han til.
Les også: Sosiale medier utfordrer fri presse
Ansetter sikkerhetsvakter
Flere av de nederlandske journalistene Journalen har snakket med, støtter van Oorschots utsagn om at pressefriheten er under press. Journalistene oppgir at fysiske trusler og trusler gjennom internett er blitt en del av hverdagen.
En undersøkelse utført for Den nederlandske journalistforeningen NVJ av professor Alex Brenninkmeijer og Marjolein Odekerken viser at 61 prosent av nederlandske journalister mottar trusler.
Robert Bas er en av dem. Han og kameramannen hans ble fysisk angrepet under en demonstrasjon i Rotterdam i 2016.
– Som journalist vil du gjøre jobben din alene, du vil ikke måtte være avhengig av beskyttelse fra politiet i gatene. Det er derfor vi har våre egne sikkerhetsvakter. Men jeg vil ikke være avhengig av politiet for å gjøre jobben min, sier Bas.
Les også: Bruker livvakter på jobb
Trenger beskyttelse døgnet rundt
Pauline Niels, sekretær i styret i NVJ, forteller at truslene nederlandske journalister mottar kan føre til at de unngår enkelte områder og temaer, eller at de holder tilbake informasjon for å holde seg trygge.
– Truslene journalister mottar kan deles inn i ulike nivåer. Det første nivået er trusler på gatene mot journalister med et kamera. Dette kan føre til at noen distrikter i store byer blir unngått. En annen type trusler utspiller seg på internett, ofte gjennom sosiale medier, forklarer hun.
Det siste nivået omhandler trusler fra organiserte kriminelle.
– Siden 2017 er to nederlandske journalister under konstant beskyttelse på grunn av dødstrusler fra kriminelle gjenger i Nederland, sier Niels.
Lever på hemmelig adresse
En av journalistene som trenger beskyttelse er Paul Vugts, journalist for den Amsterdambaserte dagsavisen, Het Parool.
Han har bodd på hemmelig adresse med høy beskyttelse siden oktober i fjor på grunn av fare for attentat. Vugts har jobbet som kriminaljournalist i 20 år, og han sier til Journalen at han er blitt spesielt utsatt etter at han publiserte en bok og flere artikler om gjengkriminalitet i Amsterdam.
– De kriminelle forsto på måten jeg skrev på at jeg visste mer enn hva jeg publiserte, og det oppsto en slags panikk blant noen av dem, sier Vugts.
– Da politiet fikk lov til å dekryptere telefoner som en del av etterforskningen av gjengrelaterte drap, ble gjengene mer paniske, fortsetter Vugts.
Lovendringer åpnet nemlig for at myndighetene kan lytte til telefonsamtaler og dekryptere sikker informasjon på lovlig vis, noe som flere har opplevd som en trussel mot kildevernet.
Les også: Ny lov truer kildevernet
I fjor ble til slutt risikoen for at det var fare for Vugts' liv vurdert som såpass høy at han og kjæresten måtte flytte til et såkalt safe house. Senere har de flyttet til et annet sted, fortsatt med sikkerhetsvakter og på skjult adresse.
Vugts forklarer at han fortsatt får gjort jobben sin som journalist, men at han blir transportert i skudd- og eksplosivsikre biler og eskortert med sikkerhetsvakter når han skal til Amsterdam, enten det gjelder rettsaker eller andre avtaler.
Journalisten fremholder at han har fått eksemplarisk oppfølgelse og beskyttelse av nederlandske myndigheter og sikkerhetspersonell, men han håper samtidig at tiltak som avvikler dødstruslene mot ham kan bli gjort i nærmeste fremtid.
Fengsling og drap av journalister
Per i dag sitter ingen journalister fengslet i Nederland, men i 2006 ble journalistene Bart Mos og Joost de Haas fra De Telegraaf fengslet for å ikke ha oppført kildene sine da de publiserte en serie artikler om den lokale mafiaen, den kriminelle Robert Mink Kok og filer fra den nederlandske etterretningstjenesten.
De to journalistene ble aldri tiltalt for å ha begått en kriminell handling, men satt i fengsel i tre dager før de til slutt ble løslatt.
Syv år senere ble den nederlandske journalisten Judith Spiegel og hennes mann holdt som gissel i Jemen. Spiegel rapporterte fra Jemen til flere nederlandske medier, og etter seks måneder ble de to løslatt etter å ha vært holdt som gissel av en ukjent gruppe.
