Innvandring preger samfunnsdebatten

Debatten om integrering har skapt store konflikter i Nederland, og den dag i dag er det et tema som fremdeles preger den tidligere kolonistaten.

Mange fra de tidligere koloniene har bosatt seg i Nederland.  Fra 1960-tallet opp til tidlig 90-tallet kom arbeidsinnvandrere, og mange av dem fikk permanente arbeidstillatelser og ble værende. 

Måtte bygge landet etter krigen

Det nevnte innvandringsbehovet kom som et ledd av gjenreisningsarbeidet etter krigen. Tyskerne tok nemlig kontroll over Nederland etter bare fem dager med kamp i mai 1940, og dronning Vilhelmina ble tvunget til å styre landet fra London.

Etter dette fulgte fem lange år med tvangsarbeid, ødeleggelse og motstand før tyskernes kapitulasjon den 5. mai 1945. Over 200 000 nederlendere døde under andre verdenskrig, halvparten av dem var jøder. 

Landet måtte gjenoppbygges, og allerede i 1948 ble Benelux-avtalen satt ut i liv. Dette er en økonomisk samarbeidsavtale mellom de såkalte Nederlandene; Nederland, Belgia og Luxemburg. Til tross for denne avtalen var 1960-tallet preget av høy inflasjon og en krevende boligsituasjon.

Som om ikke gjenoppbyggingen var krevende nok, var Nederland et av flere land som ble rammet av Nordsjøflommen i 1953. 1836 nederlandske liv gikk tapt, og skadene ble estimert til å koste 900 millioner nederlandske gylden, rundt 27 milliarder kroner.

En av ettervirkningene av flommen var at prosessen med å beskytte deler av kysten med barrierer og sluser skjøt fart.

Koloniene fikk sin selvstendighet

Etterkrigstiden i Nederland bød også på en rekke utenrikspolitiske spørsmål. Gjennom flere århundrer hadde Nederland opparbeidet seg en rekke oversjøiske territorier, men nå vokste kolonienes krav om selvstyre frem.

I desember 1949, etter langvarige forhandlinger, erklærte Nederlandsk India, det vi i dag kjenner som Indonesia, sin selvstendighet etter å ha vært underlagt Nederland siden 1816.

I samme periode fikk Nederlandsk Guyana, det vil si det nåværende Surinam, og Curaçao selvstyre under den nederlandske kronen.

Religiøse og politiske endringer

1960- og 70-tallet var en tid med store kulturelle og sosiale omveltninger i Nederland, som sekulariseringsprosessen. Den førte blant annet til at segregeringen av ulike religiøse grupper, såkalt pillarisering, ble noe dempet.

Partiet Democraten 66 ble dannet som en protest mot de statlige politiske strukturene i Nederland, og i 1973 slo to protestantiske partier seg sammen med et katolsk parti og dannet det kristeligdemokratiske partiet, Christen-Democratisch Appèl.

Rundt 1982 ble det gjort endringer i velferdssystemet på områder som pensjon, rettigheter til folk uten jobb og rettigheter til mennesker med funksjonshemninger.

Debattene krevde flere liv

På begynnelsen av 2000-tallet eskalerte flere av de politiske debattene, og det ble også utført en rekke politiske mord. I 2002 ble høyrepopulisten Pim Fortuyn skutt på vei ut fra et radiointervju i byen Hilversum, og en ekstrem dyrevernaktivist ble dømt.

I 2004 ble den venstreradikale filmskaperen og samfunnsdebattanten Theo van Gogh stukket ned og drept på åpen gate i Amsterdam. Drapet ble satt i sammenheng med en film Gogh lagde om kvinneundertrykkelse i muslimske samfunn.

Drapsmannen ble knyttet til et islamistisk terrornettverk, og affæren utløste en bølge av vold og hærverk, der blant annet et tyvetalls moskeer og kirker ble satt i brann.

Siden har innvandringsdebatten vært et betent tema i landet.

Partilederen for det innvandringskritiske Frihetspartiet Geert Wilders har blant annet vært i søkelyset fordi han krever at Koranen må forbys i Nederland. 

LES OGSÅ: Partiet som ikke vil snakke

Ny innvandringsbølge 

Etter 2007 fulgte en oppmyking av asylpolitikken, med et umiddelbart vedtak om å gi oppholdstillatelse til 30 000 personer som tidligere hadde fått avslag.

Nederland har likevel utvidet listen over trygge tredjeland som asylsøkere kan returneres til. Det betyr at det stilles mindre krav til landene for at de skal defineres som trygge.

Til tross for kritikk fra FN fortsetter landet å begrense statsstøtten, både i varighet og omfang, til avviste asylsøkere som ikke kan returneres. Dersom noen innbyggere med dobbelt statsborgerskap blir med i eller slutter seg til en terrorgruppe i utlandet, kan de i dag bli fratatt det nederlandske passet uten rettssak.

Rammet av finanskrisen

Også Nederlands økonomi har sterke bånd til utlandet. Landet er avhengig av utenrikshandel, og spesielt jord- og landbruk utgjør en viktig del av den nederlandske eksportøkonomien, for hele 55 prosent av landjorda brukes til landbruk.

I 2009 ble landet hardt rammet av den globale økonomiske krisen. Eksporten gikk ned med nesten 25 prosent på grunn av kraftig nedgang av etterspørsel av varer i verden.

Nederland har like fullt fortsatt den sjette største økonomien i EU, og de spiller en viktig rolle i den europeiske transportpolitikken. Landet er en av de fire største investorene i USA, samt en del av den såkalte Eurosonen. Euro har vært valutaen i Nederland siden 1999.

Var med på å grunnlegge Verdensbanken

Nederland var et av landene som var med på grunnlegge Verdensbanken etter andre verdenskrig. Målet var å fremme gjenoppbygging og utvikling.

Nederland var også et av de første landene som mottok et lån fra nettopp Verdensbanken etter andre verdenskrig. Lånet gjorde det mulig for landet å gjenoppbygge økonomien, utvide Royal Dutch Airlines-flåten og fylle opp gjenoppbyggingsbanken, Herstelbank, igjen.

Verdensbanken finansiere prosjekter, utformingspolitikk og levere programmer for å utrydde fattigdom i utviklingsland. Ofte samarbeider den med nederlandske partnere for å organisere og støtte konferanser, seminarer eller andre arrangementer om utviklingsrelaterte temaer.