Mener statlige medier presenterer falske nyheter og propaganda
Leiv Marsteinstredet mener pressefriheten i Venezuela er blitt vesentlig dårligere. Det merker Daniel Portillo som forsøker å holde seg oppdatert om hjemlandet.
– Det er ingen tvil om at pressefriheten i Venezuela er under stort press, sier førsteamanuensis i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, Leiv Marsteinstredet.
Han har forsket på Latin-Amerika og særlig Venezuela gjennom flere år. Sist han var der var under valget i 2015. Da syntes han mediesituasjonen var blitt mye dårligere.
– Jeg ble overrasket over hvor sterk den statlige dominansen var i nyhetsmediene. Mesteparten av det som står i de statlige mediene er det som ville falt innunder kategoriene konspirasjonsteorier, falske nyheter og ren propaganda, sier han.
Overfladisk og sensurert nyhetsdekning
Daniel Portillo er venezuelaner og bor i Madrid, men kjæreste tar doktorgrad ved OsloMet og han har ofte besøkt Norge. Daniel Portillo stoler heller ikke på de nasjonale mediene i Venezuela.
Han sier til Journalen at de ikke er kilde til troverdig og sann informasjon. Portillo opplever nyhetsdekningen i Venezuela som overfladisk og sensurert.
– Informasjonen som mediene i Venezuela dekker er som regel veldig overfladisk. Når det er dårlig tilgang til internett, er der vanskelig for mange å få viktig informasjon om hva som egentlig foregår i landet. De store nasjonale mediene er eid av staten, og de viser kun nyhetene som er positiv til regjeringen, sier han, og føyer til at selvsensur kan være en av grunnene til overfladiske nyheter.
– Jeg tror at mediene i Venezuela er redde for å publisere ulike nyheter fordi de redde for at regjeringen skal stenge dem. For eksempel var det protester i 2017 hvor mer enn 40 mennesker døde, men det ble ikke vist på TV. Siden det ikke ble vist på TV brukte folk sosiale medier og internett for å bli informert, sier Daniel Portillo .
Vesentlig dårligere de siste årene
Siden president Hugo Chávez døde i 2013, har pressefrihetssituasjonen blitt betydelig dårligere, ifølge Leif Marsteinstredet.
– Det er ingen tvil om at mediene hadde det bedre under Chávez, enn de har under den sittende regjeringen, synes han.
Marsteinstredet mener at det er flere grunner til nettopp dette. En grunn er at Chávez var den desidert mest populære politikeren i landet, og at det derfor var begrenset hvor mye skade mediene kunne gjøre. Derfor fikk de gjøre mer som de ville, enn de gjør i dag.
Venezuela-eksperten sier at det ikke er noen sensur av medier i ordets rette forstand, men at rike venner av regjeringen har kjøpt opp de største og mest populære mediekanalene, og kontrollerer dem.
– Det er klart at pressefriheten er under stort press, men det kan ikke sammenliknes med forholdene i for eksempel Kina. I Venezuela driver de ikke med direkte sensur av uavhengige medier, sier han.
Likevel er han bekymret for utviklingen.
– Landet har definitivt dreid i en mer autoritær retning de siste årene, og vi ser stadig trakassering av journalister. Mange kritiske journalister regnes i stor grad som fiender av staten, sier han, og legger til at det ikke har vært noen drap på journalister på mange år.
Vanskelig å finne ut hva som egentlig stemmer
Daniel Portillo bruker Twitter og internett for å følge med på nyheter. Det betyr nødvendigvis ikke at informasjonen derfra er troverdig og sann, sier han.
– Det er et problem å finne objektiv informasjon på nettet om Venezuela fordi det er et sterkt polarisert land. Når store nasjonale medier støtter regjeringen, og skaper et bilde av opposisjonen som en trussel og kriminelle forrædere blir det vanskelig å finne ut hva som egentlig stemmer.
Utenlandske journalister slipper ikke inn
I 2014 ble syv journalister fra CNN kastet ut av landet.
– De journalistene som alltid har vært der er i større grad tolerert av regjeringen, men som journalist å komme seg inn i landet for første gang er praktisk talt umulig, sier Leiv Marsteinstredet.
Han trekker fram at noe av grunnen til at det blir færre utenlandske journalister i Venezuela, er at det blir stadig farligere for alle å være der.
– Jeg skjønner at alle redaksjoner må gjøre en risikoanalyse, og veie den journalistiske fortjenesten opp mot risikoen for deres personell, sier han. Det er også mye av grunnen til at han selv ikke har vært i landet siden 2015.
Gode, uavhengige, nettaviser
Marsteinstredet forteller at det stadig dukker opp nye uavhengige nettaviser, som jevnt over holder god kvalitet. Ifølge ham er de i stor grad drevet av gravejournalister og akademikere, som fortsatt støtter den kritiske pressen.
– Hovedårsaken til at man i større grad publiserer på nett, er nok den ekstremt høye prisen på papir, forteller han.
Sist forskeren var i Venezuela kostet en uavhengig papiravis både tre og fire ganger så mye som de statsstøttede avisene. Marsteinstredet tror at prisen gjør det ekstremt vanskelig å nå ut til det brede lag av folket med papiraviser. Det er også en av grunnene til at flere redaksjoner satser på nettaviser, sier han.
