Kraftig kritikk av Jordans presseforbund
– Presseforbundet motarbeider journalistene, sier Rabbie Hamamasah fra BBC Arabic.
Det jordanske presseforbundet (JPA) er den eneste lovlige fagforeningen for journalister, og ifølge organisasjonen Reportere uten grenser er JPA overvåket og langt på vei kontrollert av myndighetene. Det er obligatorisk for journalister så vel som for publikasjoner å være medlem av JPA, og flere medier er blitt stengt og nedlagt på grunn av manglende medlemskap.
Rabbie Hamamsah har jobbet som journalist i sitt fødeland Jordan i mange år. Han har erfaring fra flere jordanske medier og har i tillegg jobbet for BBC Arabic og Los Angeles Times. Han er klar på at det er store mangler ved pressefriheten i landet, og at journalister står overfor en rekke utfordringer i hverdagen.
– For å holde seg trygge må journalister i Jordan være veldig forsiktige med hva de skriver om enkelte personer og temaer.
Det jordanske presseforbundet
Opprettet i 1953.
Den eneste tillatte foreningen for journalister i Jordan.
1045 stemmeberettigede medlemmer (2017).
Presidenten er Tarek El-Momani.
Manglende medlemskap kan føre til at medier blir nedlagt og at journalister blir straffeforfulgt.
Kilder: Accountable Journalism
Får hjelp av presseforbundet
Et viktig arbeidsområde for JPA er å bista journalister når de havner i konflikt med myndighetene. I april ble fotojournalisten, Osama Arqabeh, ifølge ham selv, angrepet av to politibetjenter. Les mer om saken her.
Arqabeh bistås av presseforbundet i den pågående rettslige konflikten med politimyndighetene.
Kritisk til presseforbundet
Til tross for at JPA bistår journalister når slike konflikter oppstår, er Hamamsah kritisk til hvordan forbundet følger opp journalister generelt sett.
– Desverre går presseforbundet veldig ofte mot journalistenes interesser. De jobber sammen med myndighetene og aksepterer de lover og regler som blir vedtatt uten å protestere, selv om reglene skulle innvirke negativt på journalistenes arbeidsforhold, sier han.
Når journalister er pålagt å være medlem av en slik organisasjon, blir det ekstra vanskelig for pressen å være kritisk, mener Hamamsah.
Ikke enig i kritikken
Ibrahim Najid i Det jordanske presseforbundet beskriver pressefrihetenes kår i Jordan som en åtter på en skala fra én til til.
– Det vanskeligste for journalister er å dekke religiøse temaer. Det er ikke alltid folk er villige til å snakke om det, og kildearbeidet i forbindelse med slike saker er utfordrende for mange journalister, sier han til Journalen.
Najid peker på økonomi som den største utfordringen for journalister og mediehus. Han mener at det å støtte medier som sliter økonomisk, er den viktigste daglige arbeidsoppgaven for JPA.
Han kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Hamamsah.
– Vår oppgave er å beskytte journalistene, og det prioriterer vi alltid høyest. Mediene er den fjerde statsmakt, også i Jordan, og vi syns det er veldig viktig å opprettholde dette. Vi har et bra arbeidsforhold med regjeringen og Parlamentet selv om vi jevnlig støter på små utfordringer ved samarbeidet, sier Najid.
– Folk forstår ikke hva medier er
Hamamsah har selv ikke erfart overgrep fra myndighetene hvor han har trengt assistanse, men sier at han har flere kollegaer som har opplevd angrep og sensur. I tillegg til utfordringene de møter fra autoritetene, er en viktig årsak til problemene, mener han, vanlig menneskers manglende kunnskap om medier.
– Folkets forståelse av hva medier er, og skal være, er svært dårlig i Jordan. Min erfaring er at dette gjelder også over hele den arabiske verden, sier han.
Hamamsah poengterer likevel at ansvaret ligger hos styresmaktene.
– Lover og regler er tilslutt bestemt av myndighetene. Det er dette som bestemmer hvorvidt et land har pressefrihet eller ikke, sier han.
Journalen har vært i kontakt med midtøstenrådgiver i LO, Fazel Sabetzadeh. Han hadde ikke mulighet til å kommentere LOs holdning til organisasjonsmulighetene i Jordan.
