Digitalisering utfordrer statlig kontroll

Frem til 2002 hadde staten monopol på radiokanaler. Fremdeles kreves det statlig lisens for å sende radio, og frem til 2012 måtte kanaler med programmer om politikk og samfunn betale dobbelt så mye for en lisens som det rene underholdningskanaler måtte ut med.

Store mediehus

TV:

JRTV - statseid TV-kanal. Sender nyheter, underholdnings- og sportsprogrammer. 

Al-Roya TV - uavhengig underholdningskanal med kontorer i Amman. 

Radio:

Radio Jordan - statseid, 24-timers radiokanal. Fokuserer på nyheter og politikk. Sender på engelsk og arabisk. 

Rotana FM - eid av Rotana, som sender til hele den arabiske verden. Kanalen med flest lyttere i Jordan. Sender musikk og underholdningsprogrammer. 

Aviser:

Al-Rai - eid av Jordansk pressestiftelse (JPF).  Pro-statlig avis, hvor staten har 60 % av aksjene. 

Al-Ghad - uavhengig avis stiftet av Mohammed Alayyan og det private selskapet Al Faridah. 

Kilde: Fanack

Lenge var det også statsmonopol på tv, men i 1993 åpnet myndighetene for satellittsendinger. Da fikk den jordanske befolkningen tilgang til tv-kanaler med internasjonale nyheter fra mer uavhengige aktører, som blant annet Al-Jazeera.

I dag finnes det en rekke statlige og private mediehus i Jordan. Alle er underlagt publiseringsloven, samt flere andre lover som regulerer journalistisk virksomhet. Staten har dessuten eierskap i en rekke private medier og kan slik øve innflytelse på mediehusene.

Flere uavhengige aviser utfordrer den statlige kontrollen. Deriblant papiravisene Al-Ghad og Al Arab Al Yawn, samt en rekke nettaviser, ifølge en rapport skrevet av Med-media.

Statlige kanaler mister seere

Etter at kringkastingsmonopolet ble opphevet, mistet de statlige tv-kanalene seere, skrev The Open Society i en rapport fra 2013. Utviklingen førte til at statlige kanaler måtte fokusere mer på lokale problemer, forbedre journalistikken og ta opp mer aktuelle problemstillinger i samfunnet, ifølge The Open Society. 

Fremdeles er TV det eneste mediet som når majoriteten av jordanere, og 95 prosent av befolkningen ser på TV. De siste årene er det blitt færre husholdninger med radio. Samtidig får stadig flere tilgang til internett. Nå har rundt halve befolkningen tilgang til internett, og flere bruker internettkafeer for å få tilgang til alternative medier og nettaviser. 

Økonomi og reklame

Annonseinntekter er fortsatt hovedinntektskilden for både trykte og digitale aviser i Jordan, ifølge The Open Society. Mens de lokale TV-kanalene er statseide, er de regionale, private TV-kanalene avhengige av andre inntektskilder.

Ettersom det er billigere å reklamere på digitale medier, har de regionale TV-kanalene de siste årene tapt annonseinntekter til nettaviser og digitale radiokanaler, ifølge rapporten fra 2013.

Noen mediehus mottar også støtte fra ideelle organisasjoner.

Unesco-kritikk

Unesco kritiserer statens omfattende krav til lisensiering. Alle papiraviser, nettaviser og radiokanaler må bli godkjent av staten for å kunne publisere nyheter. 

De statlige nyhetskanalene blir også kritisert for manglende uavhengighet. 

I tillegg må alle journalister ha lisens. Staten stiller en rekke krav til utdanning, erfaring og medlemskap i fagforeningen Det jordanske presseforbundet, noe som begrenser journalistenes virke og gjør det vanskeligere å arbeide uavhengig.

Lisenskravet og statlig kontroll går ut over integriteten og uavhengigheten til journalistikken i landet, skriver Unesco i en rapport i 2015.

En annen innvending fra Unesco er manglende mangfold i mediene. Staten gjør ikke nok for sikre at mediene har en god nok representasjon av kvinner, minoriteter og innvandrere. Denne kritikken rettes både mot innholdet i mediene, men er også mot hvem som har maktposisjoner i mediehusene. 

Det jordanske presseforbundet

Fagforening for journalister

Alle som vil være lisensiert journalist må være medlem her, ifølge presselovens paragraf 2. 

Har blitt kritisert for å ikke være uavhengig.

Kilde: The Open society, Med-media

Etikken styres av staten

Det jordanslke presseforbundet (JPA) har sitt eget etiske regelverk og en egen komité som behandler klager mot mediene. Men i 2007 ble deler av det etiske regelverket integrert i presseloven under artikkel 7, som lister opp en rekke etiske prinsipper journalister er lovpålagt å følge. Slik kan staten anvende loven til å begrense og regulere journalister, og presselovens artikkel 7 brukes ofte til nettopp dette, ifølge Unescos rapport.  

Regelverket (lenken er på arabisk) oppgir at ytringsfrihet skal gjelde i Jordan. Det inneholder punkter som omhandler pressens rolle i samfunnet, hvem som regnes som journalister, skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold, samt kildevernet, som staten respekterer, ifølge Unesco.

I tillegg står det i regelverket at alle må være medlem i JPA, at du ikke skal skade ryktet til andre mennesker og at pressen skal respektere loven og nasjonen.

Selv om Det jordanske presseforbundet i teorien er en uavhengig instans, har en rekke medlemmer tilknytning til staten. Det gjør at staten i praksis øver innflytelse på foreningen, ifølge Unesco.

Fremveksten av internett

De siste årene har internett blitt mer tilgjengelig. Flere tar i bruk sosiale medier som Facebook og Twitter. En rekke uavhengige nettaviser er startet. Nettaviser som 7iber har spesialisert seg på kritiske analyser, flermediale nyheter og debatt. 

Lina Ejeilat jobber for nettstedet 7iber. I et intervju med National Public Radio, en radiokanal i USA, forteller hun om kampen mot staten. 

Lenge nektet 7iber å bli lisensiert, noe som er lovpålagt. Over en lengre periode motsatte redaksjonen seg lisensieringen, og nettstedet ble derfor stengt fire ganger. Etter at de ble truet med rettssak ga de etter for statens krav, men Ejeilat som hadde vært redaktør, mistet stillingen sin.

Til tross for både utdanning og flere år med erfaring fikk hun ikke bli medlem i Det jordanske presseforbundet, noe som kreves for å kunne jobbe som journalist. Hun manglet den obligatoriske opplæringsperioden på seks måneder for å kunne bli lisensiert journalist. Ytterligere fire års erfaring kreves for å kunne bli redaktør. 

Om man ikke lisensierer nettsiden, blir den stengt av myndighetene. I 2013 ble det stengt over 300 nettsider som ikke hadde lisens.

Problemer med nettet

En konsekvens av internettilgangen er at vanlige mennesker også tar del i medielandskapet. Gjennom personlige blogger kan alle dele erfaringer, synspunkter og kritikk. 

Flere har sett på blogging som ett potensielt nyttig verktøy for demokratisk debatt. Prins Hassan har kalt det et verktøy som kan brukes til å samle og utvikle nasjonen, skrev The Jordan Times (den engelskspråklige søsteravisen til Al-Rai) i 2016. I samme artikkel oppfordrer prinsen til å utvikle nettplattformer som er i pakt med Jordans prinsipper og moderate tradisjoner. Fakultetsleder ved Instituttet for medier i Jordan, Basim Tweissi, påpekte også at internett kan brukes til å spre hatytringer og krenkelser.

Digitale medier som blogger og nettaviser er fremdeles ikke godt nok utbredt til å virkelig utforde etablerte medier. Et problem er at de seriøse bloggerne og nyhetsnettsidene ofte skriver på engelsk, noe som gjør tekstene lite tilgjengelig for store deler av lokalbefolkningen.

Selv om det har vært tegn på at digitale medier kan åpne opp og styrke pressefrihet og uavhengig kritikk, er det fremdeles vanligst å bruke internett til underholdning, sosiale medier og surfing, ifølge The Open Society.