Historien om de grønne glassene
Hva er verdien av 40 grønne stettglass i 2018?
1985 var året Bobbysocks stod på scenen i Gøteborg og sang La det swinge for full hals. En måned senere ble Arne Treholt dømt til 20 år for spionasje, og Stein Arvid Huseby kapret et fly mellom Værnes og Fornebu, den første flykapringen i Norge.
Loppemarked var derimot ikke noe nytt, Hasle skole arrangerte sitt først allerede i 1973. For Kjersti Barlaug var 1985 først og fremst det året hun giftet seg med mannen hun elsker.
Fra Blomquist til Barlaug
I et glasskap, i en svartmalt treskjenk, har det lenge stått et minne om bryllupsdagen i 1985. 40 mørkegrønne stettglass. De var en bryllupsgave fra faren, oberst Arne Johan Barlaug.
Han var veldig interessert i kunst og antikviteter, forteller Barlaug. Han kjøpte glassene på en auksjon hos Blomquist.
Barlaug likte umiddelbart formen på glassene, men syntes fargen var ganske mørk, og uvant. Hun lot dem likevel stå på utstilling i stuen sin. Hver gang det var familiemiddag, bursdag eller jul ble de tatt i bruk. De hadde sin storhetstid i Barlaug-hjemmet i over 20 år, men en dag ble de pakket ned.
Syv år i en pappeske
Kjersti Barlaug og familien har for vane å kvitte seg med gammelt når de skal flytte. Noe velger de å selge, mye gir de til loppemarked.
For syv år siden da de skulle flytte begynte de å sortere og pakke ned tingene sine. De grønne glassene ble omhyggelig pakket inn i bobleplast og lurt ned i en pappeske merket grønne glass. Esken havnet ikke blant det som skulle selges eller gis bort. Det var ikke på tale den gangen. Likevel ble de aldri pakket opp igjen i det nye huset.
Siden den gang har de stått i kjelleren i den samme pappesken de ble pakket ned i. Nå som familien Barlaug er på flyttefot igjen, har de bestemt at glassene ikke skal følge med videre. De har blitt litt for umoderne.
Fra en støvete kjeller til auksjon
Nå har Kjersti Barlaug har erstattet de grønne glassene med et nyere sett. Hun ga de til Hasle loppemarked, men hun var klar på at hun ønsket at glassene skulle auksjoneres bort. Hun ville ikke at de skulle forsvinne blant alle de andre gjenstandene på et loppemarked.
– Jeg synes det er fint at loppemarkedene får noen ordentlige gjenstander, som de kan få litt penger for. Ikke bare skrot som de kan selge videre for ti kroner, sier hun.
Dessuten er det vanlig at selgeren får 50 prosent av profitten når gjenstander auksjoneres bort på loppemarked. Hun håper at glassene skal gå for et par tusen.
Hun i ullkåpen
På tribunen står en mann med svart bowlerhatt og briller uten stenger. Han er dagens auksjonarius med en mikrofon plantet ved føttene. Han smiler lurt ut mot publikum, mens han holder opp en hvit pensko med høy hæl. Han svinger skoen før han dundrer den ned i en blå plastkrakk. Smellet overdøver det konstante bråket fra hundrevis av mennesker i den store hallen, og auksjonen kan begynne.
En lyshåret dame trer frem med et gammelt instrument i hendene. Det er en langeleik og det kvikner til rundt bordene.
En dame i ullkåpe setter seg ytterst ut på stolkanten og skyver brillene oppover neseveggen.
Les også: Loppejegerne
Hun byr nesten hver runde. Hun byr på gitarer og lampetter, brødristere og keramikkfigurer. Hun løfter bare blikket fra fanget for å få bekreftet at armen hennes har blitt sett. Men når 40 grønne glass står for tur, er hun borte.
Gjenstand nummer 34
Det står flere tomme stoler enn fylte blant de gjenværende tilskuerne. Noen nye mennesker har slått seg ned, men ingen ser ut til å legge merke til de grønne glassene. En eldre mann sitter på telefonen og en yngre kvinne stirrer glupsk mot kakesmulene på papptallerkenen hun har i fanget.
– Vi har med oss en på telefon denne runden, startprisen er 200 kroner, kunngjør bowlerhatten.
Damen ved siden av auksjonarius holder en telefon til øret med en hånd og gir ville tegn til auksjonarius med den andre.
– Da har vi et bud på 250 kroner på telefon, noen andre i salen? Dette er et røverkjøp. Hørte jeg 300?
Første gang, annen gang, tredje gang - solgt!
Etter hvert strekker en arm bakerst i salen seg opp. Den tilhører en ung mann i slutten av tyveåra, som sitter fremoverlent på stolen. Kontringen kommer raskt på telefon, og enda raskere fra salen.
– 500 kroner er budt fra salen! Har vi et nytt bud på telefon?
Den eldre mannen ser opp fra telefonskjermen og kakesmulene til kvinnen får ligge i fred.
Den unge mannen holder hodet i hendene og kikker uavbrutt på auksjonarius.
– Nytt bud fra telefon. 550 kroner er budt, roper auksjonarius og borrer øynene i den unge.
Han setter seg opp på stolen, men armen forblir hengende ved hans side.
Sekundene snegler seg avgårde mens auksjonarius søker etter andre hender.
– 550 første gang, 550 annen gang...
Den unge rister på hodet og auksjonarius slår penskoen i plastkrakken med et bang.
– Solgt for 550 kroner til telefonen, sier han.
Hun på telefon
Pappesken med de grønne glassene fraktes ut til en tom parkeringsplassen, mens Nina Elisabeth Sole stiger ut av en rød bil.
Hun var innom Hasle skole dagen før og la spesielt merke til de grønne glassene. Da ble hun fortalt at hun som auksjonerte dem bort hadde fått dem i bryllupsgave av sin far, som i sin tur hadde kjøpt dem på Blomquist for over 30 år siden. Historien gjorde at Sole bestemte seg for å by på glassene.
Pappesken blir plantet i forsetet på bilen og kontanter skifter hender.
– Jeg husker ikke hvordan de ser ut, jeg bare må ta en titt, sier Sole.
14 kroner glasset
Hun holder glasset opp mot ettermiddagssolen. Hennes første reaksjon er at også hun stusser litt over den mørkegrønne fargen. Hun forteller at glassene skal brukes, men at hun synes det er litt mange.
– Noen skal få være hjemme på Skøyentoppen, men de styggeste tar jeg med til hytta i Sverige.
– Om det er 40 glass, og jeg fikk dem for 550 kroner betalte jeg i underkant av 14 kroner glasset. Jeg hadde kunnet strekke meg til 800 kroner, altså 20 kroner glasset, regner Sole.
Den unge mannen som tapte budrunden ble skuffet over at han ikke fikk glassene. Sole vurderer nå å dele glassene med han, mot at han kjøper halvparten av henne for 15 kroner glasset.
Kjersti Barlaug, som fikk glassene av sin far, ble skuffet da hun hørte at de ble solgt for 550 kroner. Hun er likevel glad for at de gikk til en privatperson. Hun valgte å gi fra seg sine 50 prosent, slik at loppemarkedet skulle få alle pengene.
2018
Siden 1985 har Norge vunnet Eurovision Song Contest to ganger til. Totalt har det vært fem flykapringer, og Arne Treholt sonet bare åtte og et halvt år i fengsel før han ble benådet. I 2018 havnet han igjen i retten og ble dømt til tre års fengsel.
Noen ting endrer seg, andre gjør ikke det. Etter nesten 50 år gir nabolaget fremdeles nok lopper til Hasle skoles loppemarked. Mennesker er glade i å gi også i 2018, men kanskje er det en større bevissthet om hva vi velger å gi bort. 2018 er det året vi kan sitte hjemme i sofaen og selge en kommode over telefonen. Plattformer som Finn, Tise og Letgo gjør det mulig å tjene tilbake penger vi har glemt at vi har brukt. Kanskje gjør de det også enklere å kjøpe mer og vanskeligere å gi bort noe av verdi.
Da har vi vel også de færeste av gjenstander lenge nok til at de rekker å få en historie.
