Loppejegerne
De står opp tidligst, de står først i køen og de løper raskest. Den første timen av et loppemarked er den viktigste, for de profesjonelle skattejegerne.
Presset bakfra øker og det blir vanskelig å beholde fotfestet. Lydnivået senker seg. Bjørn Hovde vet at klokken straks slår 10:00.
Han har kalkulert inn at rista foran døren kan være glatt. Han har registert søppelkassen til høyre. Stolpen til venstre er også innregnet. Han vet at han må være rask, for det er mange som dytter.
Hovde ser opp mot høyre hvor det har dannet seg enda en kø. Om sekunder vil køene kollidere foran inngangen.
Plutselig er det helt stille.
– Nå, roper Hovde og løper.
Lørdag 09:07
Huskene står stille og benkene er fortsatt tomme.
Einar Fjellvang står alene i skolegården. Han er tidlig ute, for det er viktig å være tidlig. Han kikker nervøst på armbåndsuret. Mennesker dukker opp, men forsvinner igjen like raskt rundt hjørnet. Han kikker på armbåndsuret igjen. Idet han skjønner at han er på feil plass, tar han beina fatt. Det er ingen tid å miste.
På barneskolen er det duket til skattejakt. For de voksne.
Lørdag 09:17
Einar Fjellvang blir han gående skulder mot skulder med en gammel kjenning.
– Spørsmålet er om det blir noe kupp i dag, sier kjenningen. Mannen er i samme alder, med samme målbevisste blikk. I høyre hånd klemmer han rundt en hvit perm fylt med tomme plastmapper.
– Ja, du har vel erfaring her fra, du, svarer Fjellvang.
– Jeg var innom Bestum skole tidligere, men de hadde ikke åpna. Jeg prøvde å snike meg inn, men ble kasta ut, ler mannen med plastmappen varmt.
Mennene vet akkurat hvor de skal gå. De stiller seg foran flerbrukshallen hvor 15 andre voksne står klare. Alle innganger er avsperret med rødt og hvitt bånd og voktes av barn i gule refleksvester.
Lørdag 09:28
Fra køen høres småprat. Fjellvang nikker til flere kjente ansikter mens han vokter plassen sin i køen. For han dreier jakten seg om fagbøker. Rundt han står det andre jegere med ulike mål for øyet. Mannen med plastmappen samler på Lper, en annen er på jakt etter tegneserier og har tatt med seg moren som bærehjelp.
Inne i den avsperrede flerbrukshallen venter hauger med klær, rader av kjøkkenutstyr og bord fylt til randen av elektronikk. Herreløse eksemplarer av musikk og bøker står sortert i endeløse kasser.
Les om reisen til en av loppene: Historien om de grønne glassene
– Når åpner det?, ropes det utålmodig fra mengden.
Kropper tetter seg til rundt Einar Fjellvang. Det ligger en spenning i luften mellom skattejegerne i køen, og de bli stadig fler. Fjellvang forteller at det er mange som er opptatte av bøker og at konkurransen kan være hard. Ved siden av han i køen står loppisveteran Bjørn Hovde. Det er ikke første gang de står ved siden av hverandre på startstreken med samme mål for øyet.
Klokken kunne ikke gått saktere.
Lørdag 09:49
– En ting det er viktig å vite om denne hobbyen her er at vi som holder på med dette, starta på grunn av en stor lidenskap fra barndommen av. Om det så er LP-plater eller bøker, sier Bjørn Hovde og nikker i retning av mannfolka rundt han.
I ukedagene jobber Hovde i barnehage, mens helgen vies til bokjakt.
– Det er nettopp denne lidenskapen som er grunnen til at vi tillater oss å oppføre oss som voksne barn.
– Jeg trodde du skulle si at det var en sykdom, jeg, skyter LP-mannen inn og ler.
Fjellvang smiler også lurt. Han kikker nok en gang på klokka. Den er 09:59.
– Ti, ni, telles det ned fra høytaleren.
– Sammenlignet med et antikvariat er loppemarkeder mer ukontrollerte. Det er litt som en elgjakt, du vet aldri om du finner noe, ler Bjørn Hovde. Han setter det ene beinet foran det andre, og gjør seg klare til å starte.
Lørdag 10:00
[[{"fid":"33330","view_mode":"default","fields":{"format":"default"},"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"default"}},"attributes":{"class":"media-element file-default","data-delta":"1"}}]]
Lørdag 10:04
Inne i lokalet herjer det et kontrollert kaos. Menneskekropper presser seg bestemt frem. Nærheten blant menneskene her er som nærheten man kjenner på i et konsertlokale.
Ingen av jegerne snakker med hverandre, og gymsalen fylles i stedet av et lavt og konstant bulder fra ting i ulike størrelser som flyttes på. Flere jobber med å gjenvinne pusten etter spurten.
Ved den innerste veggen står det rader med bord som oversvømmes av bøker. Tegneserier og historiebøker, detektivromaner og små salmebøker fyller brune pappesker som står tett i tett.
Bjørn Hovde henger allerede over den første raden. Han drar opp en Meny-pose av lomma og strekker seg etter en anonym, brun bok. Han vet akkurat hva det er. Han legger den forsiktig ned i posen før han raskt beveger seg videre langs raden.
– Den der så jeg og, sier en annen jeger og smiler til Hovde.
Hovde smiler lurt tilbake.
Lørdag 10:16
– Det du må se etter er bokrygger uten tekst, det er de eldste og gjerne de bøkene som er verdt mest, sier Bjørn Hovde.
De profesjonelle loppejegerne trenger derfor et sylskarpt blikk for å kunne gjenkjenne bøkene de er på leting etter.
Etter at Hovde har finkjemmet de mest lovende eskene, begynner han å lete bredere. I hans høye tempo snubler han over en pappeske med gamle aviser.
– Sånn som denne, den tar jeg uten å engang se igjennom. En forundringspakke, smiler Hovde lurt.
I esken ligger det en haug gamle avisutklipp. En av avisene dateres tilbake til 1966. Posen hans begynner å veie litt.
Lørdag 10:21
Når Bjørn Hovde er ferdig med runden sin starter han på nytt. Det er som at han er redd for å gå glipp av noe. Blikket stopper plutselig opp, han dukker ned i en pappeske og river opp en tegneserie. Han jogger rundt bordet og bort til mannen som har mammaen på slep.
– Tenkte det var denne du så etter, sier han og blunker.
Hovde jogger tilbake til bordene og slutter seg til Einar Fjellvang helt i hjørnet av lokalet. Fjellvang holder et roligere tempo, men øynene er klare og lyser av konsentrasjon. Under armen har han plukket med seg tre bøker.
– Hva sier du Einar, skal vi bare ta å rote det ordentlig til her?, spør Hovde.
De samarbeider om å flytte eskene til ledig gulvoverflate og ser igjennom innholdet sammen, en etter en. Hovde forklarer at boksamlerne som regel har en vennlig tone, mens LP-samlerne, de kan finne på å sloss.
Lørdag 10:43
Bjørn Hovde er sikker på at det ikke er flere skatter å finne. Han tar seg så vidt tid til å betale, før han flyr ut døra.
Forundringspakken må forbli et mysterium en liten stund til. For Hovde har dagen akkurat begynt og han og et par andre jegere skal videre på neste loppemarked.
– Neste helg er den store loppemarkedhelgen, da er det hele 25 loppemarkeder rundt om i byen, roper han og smiler bredt.
Lørdag 11:00
På en benk i sola sitter Einar Fjellvang. Jakten er over for i dag, og han blar igjennom dagens fangst. Han har en bod på Vestkanttorget hvor han selger mange av bøkene han finner. Flere av loppejegerne jakter på skatter de kan selge videre til en bedre pris.
For Fjellvang, Hovde og de andre handler skattejakten også om mer enn materiell verdi. Det er en personlig verdi i det de finner, forankret i en kjærlighet til bøker.
Kanskje handler det også om selve jakten. Adrenalinet som pumper rett før 10:00. Intensiteten som oppstår når en hel folkemengde blir stille samtidig. Hjertet som hopper når startskuddet går. En spenning som varer jakten ut.
