Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2018 Ensom blant mange

Foto: Astrid Pedersen

På universitetsplassen ved OsloMet vaier trærne i vinden. De fleste studentene har dratt hjem for dagen, og det er mørkt og kaldt på utsiden av skolens murbygninger. Men like ved, i Falbes gate 5, lyser det fortsatt fra vinduene.

Inne på et kontor i første etasje står to store TV-skjermer vendt mot to sofagrupper. Ved siden av den nedstøvede TV-foten og i skuffene under er det et virvar av ledninger, spill, spillkonsoller og kontroller. En bokhylle dekker den ene veggen, men den inneholder alt annet enn bøker. I stedet er den fylt opp med First Price husholdningssaft, tastaturer, pulverkaffe, plastkopper og pc-skjermer.

Her holder studentforeningen OsloMet Gaming til. Foreningen er én av tretten studentforeninger som er med i prosjektet til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), kalt Forening For Alle. Hensikten med prosjektet er å gjøre det enklere for studenter å bli med i en forening.

– Vi tuller med SiO om at det finnes to ulike typer foreninger. Sofaforeninger og kontorforeninger, humrer foreningens leder, Christian Unsjø Sørensen.

– Vi er jo ikke en faglig forening, legger han til og titter bort på et annet medlem i foreningen.

– Nei, det er mer koselig her, svarer vedkommende.

Sofaforening

Foreningen har både ukentlige og månedlige arrangementer. Det kan være rollespill, som i dag med Dungeons and Dragons, eller LAN og brettspillkvelder. I tillegg tilbringer mange av medlemmene mye tid på kontoret utenom de oppsatte arrangementene.

En smilende jente med dongerijakke, joggesko, skjørt med enhjørninger og en stor blå sløyfe i håret kommer inn på kontoret, etterfulgt av to gutter. Jenta, som heter Pernille Grina Lange, slenger den rosa sekken og det mønstrete nettet på bordet. Hun roter rundt i sekken og tar opp en pakke med saltstenger. Noen av dem faller utover det støvete gulvet.

Lange ler, mens hun feier opp restene.

– Feiebrettet står akkurat der jeg satt det sist jeg brukte det, sier hun til de andre medlemmene.

– Tror du virkelig at noen andre bruker det? spør kveldens spilleder, Marius Aasheim, spøkefult tilbake.

Dette er SHoT- undersøkelsen:

- Norges største undersøkelse av studenters helse og trivsel 

- Undersøkelsen har tidligere vært gjennomført i 2010 og 2014

- 50 055 studenter svarte på undersøkelsen i 2018

- Folkehelseinstituttet gjennomførte undersøkelsen og analyserte resultatene i 2018

- Her finner du hele rapporten fra 2018

 

Mange studenter er ensomme

Før Lange ble med i foreningen OsloMet Gaming savnet hun ofte noen å være sammen med. Dette var hun ikke alene om.

Hele 23 prosent av studentene som har svart på Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) i år, oppgir at de ofte/svært ofte savner noen å være sammen med. Tilsvarende oppgir 17 prosent at de ofte/svært ofte føler seg utenfor og 16 prosent at de ofte/svært ofte føler seg isolert.

Studentpresten ved OsloMet, Halvor Berg Hovind, har ofte samtaler med studenter som føler seg ensomme. Selv om det er ulike sosiale tilbud ved de fleste studiestedene, mener Hovind at det kan være vanskelig å sosialisere seg dersom man føler seg ensom.

– De som føler seg ensomme mister ofte energi og initiativ til å ta de grepene som vi andre, som ikke er ensomme, med større letthet tar, sier han.

Snakket ikke med medstudentene på ett år

Lange og de to guttene har gått inn på naborommet, som er merket som auditorium. Men det er ikke undervisning som skal foregå her i kveld. To andre medlemmer ankommer, og en eim av hamburger og kinamat fyller rommet. Nå skal de fortsette å leke seg i fantasiverdenen de startet å bygge forrige uke.

Da Lange begynte på Universitetet i Oslo (UiO) følte hun at hun forsvant i mengden av nye studenter. I et helt år gikk hun på et studie uten å kjenne noen.

– Jeg syntes det var spesielt vanskelig at jeg som er født og oppvokst i Oslo, og har bodd her hele livet følte meg såpass ensom. Mens det virket som at de som kom fra andre byer ikke hadde noen problemer i det hele tatt, sier Lange.

Først da hun begynte å studere for andre gang, på OsloMet, ble hun introdusert for OsloMet Gaming av en medstudent. Hun skulle ønske hun hadde hørt mer om studentforeningene da hun gikk på Universitetet i Oslo. 

– Da hadde jeg nok ikke følt meg så ensom, sier hun.

– Foreningen har hjulpet meg

Også Birger Wang synes det er viktig å ha en plass å dra til. Han pendler fra Kongsberg til Oslo omtrent én gang i uka for å være med i OsloMet Gaming. Han forteller at studentsamfunnet i Kongsberg har for få tilbud for studentene som sjeldent drikker og ikke er interessert i trening.

– Jeg ser på studentforeningene som et av skolens viktigste punkter. Foreningen har helt klart hjulpet meg til å ha et sted å gå til hvis jeg er lei av å sitte alene og ikke ha noe å gjøre, sier han.

Foreningsleder for OsloMet Gaming, Christian Unsjø Sørensen, er glad for at foreningen er med i Forening For Alle. Et krav for å være med er at foreningene verken har opptaksprøver eller krav om faglig tilhørighet for sine medlemmer. Som foreningsfadder har han et spesielt ansvar for å ta imot nye medlemmer.

– Studentene i OsloMet Gaming har ulike sosiale utfordringer. Vi merker at det er noen som klarer å finne seg til rette fort, mens andre gjerne trenger litt hjelp til å ta det første skrittet. Vi ønsker å være inkluderende og skape en sosial plattform, sier han.

Forening For Alle

Det er ikke bare OsloMet Gaming som er opptatt av inkludering i studentmiljøet.

Bak to oransje branndører og gjennom en gang i kjelleren på Chateau Neuf, ligger øvingslokalet til studentforeningen Impro Neuf. De driver med improvisert teater, og holder både workshops og forestillinger ukentlig. Impro Neuf er i likhet med OsloMet Gaming, med i Forening For Alle.

De fremmøtte er samlet på steingulvet foran scenen. Det store rommet er kun opplyst av et fåtall spotter i taket. På dagens workshop skal deltakerne leke flere leker for å bli komfortable i gruppen.

– HI-HA-HO HI-HA-HO, stemmene til de 33 deltakerne på kveldens workshop ljomer gjennom rommet samtidig som de veiver med hendene i ulike retninger.

En samstemt applaus kan høres hver gang noen ryker ut av leken.

– Det beste er å være til stede der og da, og la ting oppstå litt av seg selv. Nå skal vi øve på å gå litt ut av hodene våre, instruerer en av lederne for dagens workshop, Helene Opheim, før hun introduserer en ny lek kalt “Esel”.  

– Det er veldig lett å bli værende hjemme på rommet og se på YouTube og råtne litt, sier workshop-deltaker, Tarjei Kjerland Lienig.

Dette er hans første gang på Impro neuf.

– Jeg drikker sjeldent alkohol, så det er fint å bare kunne gå et sted og bli møtt med åpne armer. Det er jo virkelig ingen terskel for å være med på dette, sier han.

Studentpresten ved OlsoMet, Halvor Berg Hovind, etterlyser en kultur hvor man løfter hverandre opp og heier på hverandre.

– Jeg tenker ofte at vi driver med et lite rotterace alle sammen. Vi speiler oss i andres ensomhet, og tenker at “det er ikke så verst med meg”. Også går vi videre uten å inkludere den andre, sier han.

Vil bidra til mer åpenhet

Over 50 000 studenter deltok i undersøkelsen om studentenes helse og trivsel. Målet med undersøkelsen er å finne ut hvordan velferdstilbudet til studentene kan forbedres.

Dette er også en av oppgavene til lederen for Velferdstinget i Oslo og Akershus, Maya Sol Sørgård. Da hun flyttet fra Bodø til Oslo for å studere på Handelshøyskolen BI opplevde hun at hverdagen som student ikke bare var faglig utfordrende.

– Det er så mange studenter som hører at studietiden kommer til å være fantastisk. Du er kanskje mentalt forberedt på at det kommer til å bli faglig tungt, men så skjønner du at det også kan bli tungt for deg som menneske å gå gjennom denne overgangen, sier hun.

Velferdstinget jobber blant annet med at temaer ikke skal være tabubelagt for studentene. Men noen tema mener Sørgård likevel at det snakkes for lite om.

– Realiteten for mange studenter er at de lever under fattigdomsgrensa, har det dritkjipt og sitter alene en fredagskveld. Den realiteten er fortsatt tabubelagt å snakke om, sier hun.

Det mener også Kari Jussie Lønning, som er leder for arbeidsgruppen for SHoT-undersøkelsen.

–  Vi er opptatte av å nå ut med informasjonen, slik at studenter kan vite at de ikke er alene og at flere kjenner på det samme. Før var det veldig tabubelagt å fortelle at man ikke alltid har det like greit, men vi må bidra til mer åpenhet, sier hun.

Fellesskap 

I Falbes gate 5 er rollespillet fullt i gang. Bordet har blitt fylt opp med blokker og fargerike terninger. Reglene til rollespillet Dungeons and Dragons er så omfattende at de må forklares i flere tjukke bøker. Kort forklart skal hver spiller først lage seg en karakter. Deretter skal spillerne samarbeide for å klare ulike oppdrag, som blir styrt av spillets leder. 

– Ikke drep oss da, sier Lange, og kaster et bedende blikk mot spillets leder, Marius Aasheim.

– Vi prøver så godt vi kan å få karakterene våre til å være absolutt idioter, ler Birger Wang og ruller terningene.

– Ja, tydeligvis! Hvis ikke er dere bare naturtalenter på det, sier Aasheim.

– Det som er trist er at jeg ikke prøver så hardt, sier Lange, og gjengen bryter ut i nok en latterkrampe.