Rødt i vinden

Ved stortingsvalget i 2017 sanket Rødt 2,4 prosent av stemmene på landsplan. Den gang var det bare nok til å få én mandat inn på Stortinget. I Aftenpostens måling for februar oppnår Rødt 4,8 prosent. Hadde det vært stortingsvalg i dag, ville dette gitt partiet 9 mandater. 

Men Bjørnar Moxnes er ingen ensom representant på Stortinget. Rundt seg har han seks politiske rådgivere som bistår i en ellers hektisk hverdag. Da Journalen tok turen på Stortinget, hadde partiet nettopp flyttet inn i nye kontorer.

Stabil oppgang 

Partiet har opplevd en økning fra 2,1 prosent i januar 2017 til 4,7 prosent ved sist måling i februar ifølge målinger sammenstilt av  PollofPolls. I samme periode har Arbeiderpartiet gått fra 35,5 prosent til 28,7 prosent. Valgforsker fra Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh, tror dette kan henge sammen med at partiet har klart å markere seg som en tydelig opposisjon til dagens regjering i mange saker.

Bergh merker seg at både Rødt og SV har gått frem samtidlig, og tror ytre venstreside har vokst og mobilisert nye velgere. På spørsmål om det er en form for venstrepopulisme Rødt vinner frem på, svarer han følgende: 

— Ja, jeg tror nok at det har vært en mobilisering på venstresiden de siste årene. Både Rødt og SV har jo gått frem samtidig. Ofte er det slik at om det ene partiet går frem, går det andre tilbake, fordi de deler på de samme velgerne. Jeg tror det er spesielt tilfellet i Oslo, i tillegg til at det er en del unge velgere som stemmer for første gang som går til Rødt. 

Tror du det har vært viktig at de har neddempet historikken og de kommunistiske og revolusjonære trekkene? 

— Ja, det tror jeg nok er riktig at det har en effekt. I tillegg har Rødt en partileder som er populær og har et image som folk liker. Han snakker lite om Marxisme og revolusjon og mer om konkrete politiske spørsmål. 

De velgerne som går til Rødt er i all hovedsak på venstresiden. Bergh opplyser at Rødt har vunnet velgere fra både AP og SV. Ved stortingsvalget i 2017 understreker han at det særlig var AP-velgere som gikk over til Rødt. 

— Sju års startegisk arbeid 

Hva er grunnen til at Rødt kommer seg opp på 4,8 prosent i Aftenpostens måling? 

Partilederen ser tankefull ut. Han drar fingrene gjennom skjegget og humrer litt.

Moxnes nevner i fleng: EUs energibyrå ACER, de økonomiske overskridelsene i forbindelse med utbyggingen av Stortingsgarasjen, strømprissjokket og fokuset på sosial dumping i arbeidslivet. Men i følge partilederen er det ikke disse enkeltsakene isolert sett som gjør at Rødt er i vinden. Det er summen av enkeltsakene, og arbeidet som ligger bak. 

— Det folk og media ikke har fått med seg, er at det ligger et langsiktig, strategisk arbeid bak dette. Det startert helt tilbake i 2012, og de siste sju årene har vi hatt en ganske tydelig strategi hvor vi har prøvd å forankre det Rødt driver med i folks hverdag. Ikke minst i forhold til utfordringene i arbeislivet, som sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i både offentlig og privat sektor. Deretter har vi bygget stein på stein. Det har vært mange år i motbakke, og mange elendige valg. Det snudde endelig i 2015, og siden har det bare gått oppover. 

Med fokus på EØS

I følge nettstedet holderdeord.no har Rødt nevnt EØS i 7,87 prosent av sine innlegg i stortingssalen. Til sammenlikning har det EØS-fiendtlige partiet Senterpartiet kun nevnt EØS i 3,7 prosent av sine innlegg. Bergh tror ikke EØS-motstand alene har hatt noe å si for at partiet gjør det bra på målinger, men kan ha vært en av flere medvirkende faktorer. Mer generelt tror han motstand mot regjeringen har hatt mye å si.  

Norge er per dags dato ikke med i EU, men i lys av kaoset som har oppstått i forbindelse med Brexit for å få på plass en reell handelsavtale i Storbritannia - blir du skremt? 

— Vi vet at EU har handelsavtaler med rundt 150 ulike land, som er rene handelsavtaler hvor de blir enige om tollvilkår for å drive handel. Dette er avtaler som ikke er som EØS, disse avtalene betyr ikke at Japan eller andre tredjeland må importere alt det EU vedtar av lover og regler for sitt indre marked. Det vi ser i mange europeiske land er at motstanden mot EUs overstyre og tapet av suverenitet og demokratisk innflytelse i landet sitt vokser. Og selv om et flertall i den norske befolkninga er for EØS på målinger, så er konsekvensene av EØS-avtalen upoulære, sier Moxnes

Finnes det et alternativ til EØS-avtalen? 

— Det må utredes. Og det er paradokset. De som sier de er for EØS fordi det ikke finnes noe annet alternativ, stemmer mot forslag om utredning i Stortinget. Jeg håper at Arbeiderpartiet og Høyre i det minste kan bli enige om å lage en utredning av hvilke alternativer vi har, også kan folk selv få bestemme om det er mulig å få på plass en bedre avtale, sier han. 

Tro på folkeavstemninger

Rødt mener i sitt arbeidsprogram at EØS-avtalen er udemokratisk, blant annet fordi det norske folk aldri har fått ytre sin mening om avtalen i en folkeavstemning. Moxnes mener folkeavstemninger kan være et godt virkemiddel i flere saker. 

Du sier dere ønsker mer folkestyre. I tillegg ser jeg at dere nevner folkeavtemninger som et slags virkemiddel, blant annet i forbindelse med EØS. Det argumenteres for at folkeavtemninger kan føre til poulistiske tendenser, og at det kan resultere i et majoritetstyrrani. I tillegg forutsetter det at man setter seg godt inn i hva man stemmer over. Tenker du fremdeles det er et godt virkemiddel?

Se hva Moxnes svarer i videoen under.