Kommentar Menneskelige pakkesler

Sekken henger fra et bånd som er festet rundt hodet hans, og inneholder varme klær, mat, drikke og profesjonelt kamerautstyr til noen fremmede folk. Mannen jobber som porter, på godt norsk kalt bærer, altså en som bærer bagasjen til turister opp fjellene. 

For fjellklatrere og naturentusiaster er Nepal drømmedestinasjonen ettersom hele åtte av verdens høyeste fjell på over 8000 meter ligger nettopp her. Dette er helt klart noe av det som lokker besøkende og får turistnæringen til å blomstre, noe som igjen er med på å styrke økonomien i landet. Vi har alle sett bilder av utrolige fjellturer, eller såkalte «trekkingturer», med helt nydelig natur og utsikter som tar pusten fra en.

Men det er en ting som skygger til det ellers veldig pene bildet av turister i prangende nye fjellklær, sko i beste kvalitet og en enkel liten ryggsekk med vannflaske i. Hadde man kunne utvide det bildet hadde man kanskje lagt merke til de slitne porterne i bakgrunn. De som tungpustede prøver å unngå linsene som peker mot poserende turister foran praktfulle fjelltopper. De som har fått jobb som menneskelige pakkesler, men som av og til jobber under umenneskelige forhold. 

Den eldre mannen er bare én av mange portere, og lasten han bar på var antakelig bare én av mange turer for han den dagen. I alt slags vær, og fjelluft som blir tynnere og tynnere jo høyere opp du kommer, bærer de kilovis med bagasje i flere timers lange strekninger om dagen. En ting hadde vært om dette var veltrente mennesker med bra utstyr, klær og sko som er egnet for fjellturer, at man visste at de hadde gode arbeidsvilkår og fikk bra betalt. Men når realiteten er at veldig mange går med dårlige sko og slitte klær, og må bære bagasjen i en slags sekk eller kurv som henger i et bånd de fester rundt panna, blir det noe annet. 

I alt slags vær, og fjelluft som blir tynnere og tynnere jo høyere opp du kommer, bærer de kilovis med bagasje i flere timers lange strekninger om dagen.

Lønna er heller ikke en de kan bli rik av, og siden dette er et sesongbasert yrke som varer i fire til fem måneder hvert år, må portere se etter annet arbeid de resterende månedene. Ifølge en undersøkelse fra 2008, gjort av eks-porter Harikrishna Devkota for den internasjonale frivillighetsorganisasjonen International Porter Protection Group (IPPG), var den minste daglønnen på 380 nepalske rupis, og den høyeste på 1000 rupis. Det tilsvarer henholdsvis litt under 30 og 80 norske kroner.

Den laveste årslønna var på omtrent 20 000-25 000 rupis (1500-2000 kroner), og den høyeste på 50 000-70 000 rupis (3900-5500 kroner). Dette var riktignok for nesten elleve år siden, og i dag er nok lønna høyere. Uavhengig av hvor mye eller lite de tjener, går som regel ikke alle pengene i porternes egne lommer ettersom de kanskje jobber for et trekking-byrå, i tillegg til at det følger med utgifter under arbeidet. Ifølge samme undersøkelse bruker porterne mellom 170 og 350 rupis på daglige behov som mat, drikke og opphold under fjellturer. 

Selv om det kan være over 25 varmegrader er det ikke alltid porterne har med seg vannflaske, de har jo tross alt nok å bære på fra før. Det er vanlig å bære mellom 10 og 40 kilo, og dette i lange strekninger. I Devkotas undersøkelse for IPPG, var det kun 7 av 109 portere som hadde blitt utstyrt med ordentlige klær og sko av byrået de jobbet for. Resten hadde enten kjøpt selv, fått fra veldige støtteorganisasjoner eller gikk i det de hadde. De dårlige arbeidsforholdene fører ofte til helseplager hos mange portere, hele 101 hadde opplevd helseproblemer knyttet til jobben, men kun 49 hadde forsikring. Noen av problemene som ble nevnt var høydesyke, hypotermi eller nedsatt kroppstemperatur, frostskader, benbrudd og snøskred. 

På mange trekkingturer er man avhengig av hjelp til å frakte bagasje uansett hvor lite man pakker eller hvor sterk man er, men det finnes også mange kortere turer der man fint klarer å bære sin egen sekk. Når porteren enten går i forkant eller etterkant og for det meste er ute av syne under turen, kan det være fort gjort å glemme hvordan all bagasjen kom fram. Etter å ha sett portere jobbe seg opp og ned bratt og ujevnt terreng med kilovis av andres bagasje på ryggen, er det fort gjort å tenke at dette burde vært ulovlig. Spesielt når man legger merke til at dette ikke er noen supermennesker, men helt vanlige folk som verken er trent eller utstyrt for jobben. Blant de 109 intervjuede i Devkotas og IPPGs undersøkelse, var den yngste porteren 17 år gammel. 

Ifølge IPPG er det en god ting å ansette portere så lenge det gjøres på en etisk måte. Turister trenger hjelp til å bære bagasjen sin på fjellturer og portere trenger en jobb for å tjene penger. Å fjerne denne jobbmuligheten ville nok ikke hjulpet lokalbefolkningen noe mer ettersom turisme er en viktig inntektskilde for Nepal. Derimot kan man være med på å bedre arbeidsforholdene til portere ved å stille krav til trekking-byråene, sørge for at porterne har gode klær og sko, ikke bærer for tungt og får en rettferdig lønn og tips som går i deres egen lomme. 

Bare fordi du betaler, og «det er jobben deres», betyr det ikke at alt er greit. Du må ta ansvar for det du tar med deg. Som sagt kan det være en positiv ting å gi en porter en jobbmulighet ved å ansette han, men vær så snill å ikke glem at det er et menneske og ikke en maskin som skal bære bagasjen din.