- Flyktninger har rett til familiegjenforening
I en ny rapport kommer NOAS med forslag til hvordan myndighetene burde endre praksisene for familiegjenforening.
Den 27. november ble det lansert en rapport fra Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Den sammenligner det politiske og praksisen for familiegjenforening for flyktninger i de skandinaviske landene, Norge, Sverige og Danmark.
Rapporten er skrevet av den juridiske seniorrådgiveren til NOAS, Andreas Furuseth, i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), og bidrag fra Sverige og Danmark.
NOAS og Furuseth mener at de norske myndighetene burde endre tiltakene for familiegjenforening, så de er mer i samsvar med de anbefalte retningslinjene fra UNHCR.
– De burde blant annet redusere gebyret, gjøre søknadsprosessen enklere, ta mer hensyn til barnets beste, og anvende en bredere familiedefinisjon, uttaler Andreas Furuseth under presentasjonen av rapporten.
Videre forklarer han at NOAS ser problematisk på at myndighetene ikke tar nok individuelle vurderinger på søknadene.
– Et problematisk punkt i praktiseringen av familiegjenforeninger i Norge er at det blir gjort så få individuelle vurderinger. Vilkårene for familiegjenforening praktiseres i dag som absolutte krav, sier Furuseth.
– Det at man ikke i det hele tatt vurderer at det er andre hensyn som tilsier at man skal godta eksempelvis et ekteskap eller forsørgelsesevne, er ikke holdbart, sier han.
Begrenset familiedefinisjon
Tilstede under lanseringen av rapporten, var også den juridiske seniorrådgiveren til UNHCRs Nord-Europa-kontor, Gisela Thater.
Hun påpeker at familiebegrepet som Norge anvender i søknadsprosesser om familiegjenforening, ikke er i tråd med UNHCR sine retningslinjer.
– Vi ser at familiebegrepet er for snevert, og det er store begrensninger for de involverte, uttalte Thater under lanseringen.
Ifølge FNs menneskerettigheter, har alle en rett til familieliv. Thater forteller at Norge burde tilrettelegge søknadsprosessen om familiegjenforening ved å ha en bredere definisjon av familie.
– Det er fortsatt ikke for sent å innføre disse tiltakene, og vi håper at Norge vil gjøre det lettere for flyktningene som søker om familiegjenforening, og som har rett til det, sier hun.
– Redusert gebyr hjelper ikke
I statsbudsjettet, som ble lagt frem tidligere i høst, kom det frem at regjeringen ønsket å redusere gebyret for å søke om familiegrenforening med 25 prosent. Det nåværende ligger på 10.500 kr.
Andreas Furuseth påpeker at det reduserte gebyret, ikke kommer til å endre vanskelighetene flyktninger opplever ved å bli gjenforent med sin familie.
– Vi håper at dette gebyret skal bli redusert ytterligere, eller i beste fall fjernet. UNHCR påpeker dessuten at Norge har det høyeste gebyret som finnes, så Norge utmerker seg ikke positivt når det gjelder dette punktet, sier Furuseth.
Tidligere i år uttalte justisministeren Jøran André Smedal Kallmyr til Vårt land, at det å redusere satsen på 10.500 kr for en søknad om familiegjenforening, vil gå ut over skattebetalerne.
Kallmyr sier at beløpet på 10.500kr, er det det koster for de statlige instansene for å behandle søknaden om familiegjenforening.
– Satsen på 10.500 kroner for en søknad om familieinnvandring reflekterer de samlede kostnadene knyttet til å behandle en slik sak for de involverte forvaltningsinstansene, utenriksstasjoner, politiet og Utlendingsdirektoratet, uttaler Kallmyr i Vårt land.
