Best før, ikke dårlig etter

Den vanligste årsaken til at det kastes meieriprodukter er fordi de glemmes igjen i kjøleskapet, fastslår en rapport om nordmenns matvaner fra 2017. Likevel har det vært en markant nedgang i matsvinnet i 2018, og de store meieriprodusentenes holdningskampanjer vises å være noe av årsaken. Arild Hermstad, talsmann for Miljøpartiet de Grønne, mener det er en stor folkeopplysningsoppgave å gjøre noe med datostemplingen på meieriproduktene.

– Best før betyr jo ikke giftig etter. Hvis folk slutter å kaste meieriprodukter som helt fint kan spises, vil vi trenge ti prosent færre melkekuer. Det betyr at mindre matsvinn gjør 20.000 melkekuer arbeidsløse, sier Hermstad til Dagbladet.

På sine nettsider oppfordrer Q-meieriene forbrukerne til å lukte, se og smake på produktene før de eventuelt blir kastet, selv om merkingen på emballasjen tilsier at varen har passert sin utløpsdato. Også dumpsterdiving i eget kjøleskap er noe de nevner som kan redusere kasting. 

Hvilket forhold har vi til holdbarhet i dag? Ta en titt på videoen under:

I juni 2017 undertegnet regjeringen og den norske matbransjen en avtale om å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, et tall som ligger på rundt 400 000 tonn i året. Avtalen er en forlengelse av FNs bærekraftmål, som vil halvere verdens matsvinn innen ti år. 

Holdningskampanje

Holdbarhet er noe flere norske meierier har hatt fokus på de siste årene er nettopp holdbarhet. Særlig Q-meieriene har vært aktive når det gjelder debatten knyttet til datomerking i markedsføring av sine produkter, og er opptatt av at forbruker skal ta egne valg om hvorvidt maten havner i søpla eller ikke.

Tine meierier er også bevisste i sin produksjon når det kommer til det å unngå matsvinn, samtidig som de vil ivareta norsk jordbruk og matproduksjon.

– Arbeidet med svinn handler både om det som skjer hjemme hos folk, men også om hva som skjer med maten mellom bonden og butikken. Kaster vi mindre mat, er en konsekvens at vi trenger mindre matproduksjon, sier kommunikasjonsrådgiver i Tine, Mimmi Granli.

Granli presiserer likevel at de er opptatt av å ivareta norsk landbruk og sysselsetting blant bønder. Et annet tiltak de har satt i gang for å minke svinn blant forbrukerne er å gjøre mer før produktet når kjøleskapet.

– Veldig ofte er produktene like gode etter holdbarhetsdato om de har blitt oppbevart riktig. En av måtene vi bidrar til at forbruker skal kaste mindre mat hjemme er å jobbe for at melka er ferskere når den kommer i butikken.

Matvaner

I 2017 kom en rapport utgitt av Østfoldforskning som tar for seg nordmenns matvaner og hvor mye svinn som forekommer her til lands. Rappoerten fastlår at det i 2018 ble kastet mindre mat takket være holdningskampanjene som har vært de siste årene.

«Den positive utviklingen skyldes trolig bransjearbeidet knyttet til tilleggsmerking som 'ikke dårlig etter', 'ofte god etter' og 'se, lukt, smak', der kommunikasjonen rundt dette har bidratt til økt oppmerksomhet om betydningen av «best før»-merkingen, som først og fremst er en kvalitetsgaranti»

Undersøkelsen slår også fast at årsaken til at det kastes mat snarere er fordi den glemmes i kjøleskapet, enn at den har passert utløpsdatoen. Ofte glemmes varer som helt fint kan benyttes, og dermed ender opp i søppelkassen. Det at dagligvarebutikker i dag har begynt å nedprise varer som nærmer seg utløpsdatoen, både for å få solgt det unna, men også fordi de helt fint kan spises, er også noe som bidrar til mindre kasting av mat.

Verdensledende

I desember i fjor begynte Kristelig folkeparti arbeidet med et nytt lovforslag mot kasting av mat. Loven skal ferdigbehandles i Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet, men når den kommer er ennå ikke sikkert.

Et land der de har kommet mye lenger er Frankrike. Der ble det i februar 2016 forbudt for butikker å kaste spiselig overskuddsmat. Loven retter seg ikke bare mot dagligvarekjedene, men hele verdikjeden og tar for seg produsenter, distributører, industrien i seg selv, i tillegg til forbrukerne. Loven er per dags dato unik i sitt slag.