Seiersdagen måtte utsettes
Russland måtte utsette feiringen av den historiske Seiersdagen 9. mai på grunn av koronapandemien.
Fakta om Russland
- Offisielt navn: Den russiske føderasjon
- Hovedstad: Moskva
- Totalareal: 17 098 250 km
- Befolkning: 144,5 millioner
- President: Vladimir Putin
- Valuta: Russisk rubel
- Nasjonaldag: 12.juni
Kilde: SNL
Hvert år pleier Russland å feire seieren over Nazi-Tyskland, blant annet med en militærparade på Den røde plass i landets hovedstad Moskva. Årets feiring skulle vært ekstra stor fordi det 75 år siden andre verdenskrig tok slutt, skriver den russiske nettavisen Komsomolskaya Pravda.
Koronakrisen førte derimot til at de ikke fikk feiret den historiske dagen som planlagt. Russland er nemlig det landet som har nest flest smittede i verden.
President Vladimir Putin lovet det russiske folk at både feiringen og den store paraden vil bli holdt senere.
Til tross for at det ikke ble noen stor feiring, hyllet Putin soldatene som kjempet og ga sitt liv i krigen. Han holdt en tale alle russere kunne følge på nett. I tillegg ble det skutt opp fyrverkeri i 29 forskjellige byer, samtidig som det ble holdt militære flyoppvisninger i 47 ulike byer.
Kommunistisk styre
Russland har en lang og omfattende historie, og ifølge SNL begynte landets nyere historie i 1917 med den russiske revolusjon. Vladimir Lenin og bolsjevikene, som senere ble til det russiske kommunistpartiet. ledet an.da tsaren abdiserte og keiserriket ble avskaffet.
Det neste tiåret kjempet bolsjevikenes motstandere, "de hvite", mot "de røde" med militær støtte fra Frankrike, Storbritannia og Japan.
Det endte med at bolsjevikene gikk av med seieren og et ettpartistyre med kommunistpartiet ble innført.
I 1922 gikk området vi kjenner som dagens Russland inn som en delrepublikk i den nyopprettede Sovjetunionen, og den første av flere femårsplaner ble iverksatt.
Fra 1934 til 1939 ble det gjennomført massive utrenskninger i kommunistpartiet under Josef Stalins ledelse. Dette er også kjent som Moskvaprosessene. Det russiske samfunnet ble preget av ensretting og frykt. I 1942 ble Sovjetunionen angrepet av Tyskland, og selv om Sovjetunionen led enorme tap, stod de igjen som supermakt etter andre verdenskrig. De påfølgende tiårenes maktkamp og våpenkappløp mot USA og Vesten har fått navnet den kalde krigen.
Sensuren ble noe mildere etter Stalins død i 1953. Etterfølgeren Nikita Khrusjtsjov innførte også enkelte reformer, men disse ble stoppet da Leonid Brezjnevs kom til makten.
På 1980-tallet åpnet Mikhail Gorbatsjov for nye reformer under slagordeneslagordene glasnost (åpenhet) og perestrojka (omstrukturering). Internt i Sovjetunionen begynte derimot kritikken å vokse, og etter at økonomien også kollapset, ble unionen oppløst i 1991.
Ustabilitet i økonomien
Siden har russisk økonomi vært påvirket av det politiske bildet i Russland landet. Under den overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi under Russlands første president Boris Jeltsin var landets økonomi i stor grad preget av høy inflasjon, økt privatisering og økonomisk ustabilitet. Under arvtageren Vladimir Putins styre fra 1998 til 2008 opplevde landet økonomisk vekst takket være høye oljepriser. Den økonomiske veksten i landet begynte å stagnere i 2008.
Siden den russiske økonomien er avhengig av ressursene og råvarene landet eksporterer, blir økonomien også svært påvirket av andre land og det globale markedet.
Utenom den økonomiske sårbarheten, er økonomien også preget av korrupsjon, i tillegg til ustabilitet.
Kan bli sittende til 2036
Russland er en republikk med en sterk presidentmakt. Vladimir Putin er nå inne i sin andre presidentperiode. Den startet i 2012 og utløper i 2024, etter at han første gang ledet landet fra 2000 til 2008. Mellom de to presidentperiodene var Putin statsminister.
Putin utelukket lenge å fortsette som president etter 2024, men endret mening på grunn av global ustabilitet.
Dagens grunnlov i Russland forbyr presidenter å sitte i mer enn to perioder på rad. President Putin kom nylig med et forslag til grunnlovsendringer, og kun to dager etter han signerte lovforslaget, godkjente domstolen avgjørelsen.
Den russiske nettavisen Vedomosti skriver at lovendringen åpner for at han blir sittende som president til 2036. Det eneste som gjenstår før forslaget er vedtatt, er en folkeavstemning.
Statsministeren er landets nest øverste leder og blir valgt av presidenten, og siden godkjent av nasjonalforsamlingen.
Statsministeren skal kunne ta over om presidenten dør under styreperioden sin. Mikhail Misjustin ble utpekt som statsminister av Putin 16. januar 2020. Tidligere statsminister var Dimitrij Medvedev.
Pressesituasjonen har blitt verre
Mihail Tatar (34) har tidligere vært en blogger i Russland. Han brukte bloggen sin til å uttrykke sine meninger rundt politikken i landet.
Han sier at det er ytringsfrihet i landet, men bare dersom man ytrer seg om noe positivt. Hvis man skriver noe negativt om for eksempel Putin, kan man bli bøtelagt eller få fengselsstraff.
Tatar mener pressesituasjonen har blitt verre de siste årene.
– Min mening rundt pressesituasjonen i Russland er at den har blitt verre de siste årene. Journalistene er redde for å ytre seg. De har sett hvordan det har gått med de personene som har sagt noe imot myndighetene, sier Tatar til Journalen.
Kritisert for valgfusk
Forente Russland, Kommunistpartiet (KPRF), Rettferdig Russland (SR) og Det liberal-demokratiske partiet (LDPR) er viktige politiske partier i Russland. Forente Russland er dominerende og Putin er medlem i partiet. Med en sperregrense på syv prosent, er det kun de fire nevnte partiene som er representert i dumaen.
Myndighetene har blitt kritisert for å hindre visse opposisjonskandidater fra å stille til valg, forutinntatt valgkampdekning i mediene og valgfusk til fordel for Forente Russland i valgene som foregikk i 2011 og 2012.
Russland hadde et samarbeid med NATO som varte fra 1991 til 2014. Ukraina-krisen førte til at stats- og regjeringssjefene i NATO suspenderte det praktiske, militære og sivile samarbeidet med Russland.
Til tross for dette blir de politiske kommunikasjonskanalene opprettholdt. I 1994 inngikk Russland og EU en samarbeidsavtale, som i 2005 ble konkretisert innenfor områdene økonomi, jus, sikkerhet og kunnskap.
Korrupsjonen fortsetter å øke
Antall overlagte drap regnes ofte som en indikator på hvor godt samfunnet fungerer som helhet. I 2015 ble det registrert 9,2 drap per 100 000 innbygger i Russland, noe som er høyt sammenliknet med andre vestlige land.
Tallet har gått ned siden 1990-årene, da landet var mer preget av mafialignende kriminalitet enn i dag.
Til gjengjeld har korrupsjonen økt i landet, skriver Allkunne. Russland får 28 poeng av 100 mulige på en skala som måler korrupsjon, der 0 poeng er verst.
Til tross for at Russland definerer seg som en multietnisk føderasjon i grunnloven og skal ha religionsfrihet, er fremmedfiendtlige handlinger og rasistisk vold svært utbredt i landet.
Ifølge Amnesty International blir russiske myndigheter sjelden holdt ansvarlige for de omfattende bruddene på menneskerettighetene som skjer. Rettsapparatene fungerer dårlig, og overgriperne straffes sjelden.
Straffefrihet fører til at mange går ubeskyttet mot tortur, mishandling og drap. Brudd på menneskerettighetene skjer daglig i Russland, ifølge Amnesty International.
– Kvinnediskrimineringen har ikke forsvunnet
Ifølge FN-sambandets statistikk dør det syv barn per 1000 fødte (2018), og dette tallet har sunket med elleve siden år 2000. Gjennomsnittlig føder en russisk kvinne 1,8 barn. Politisk har det vært svært stor viktig for Russland å få fødselsraten opp, men dette har ført til kvinnediskriminering i ulike yrker.
Fisker, kaptein, togfører og feier er eksempler på noen av yrkene russiske kvinner ikke får lov til å ha. Begrunnelsen er at det er yrker som kan være skadelige og helsefarlige, noe som kan svekke evnen til å drive reproduksjon, skriver Aftenposten.
Over 99 prosent av alle russere i alle aldersgrupper fra 15 år og opp kan både lese og skrive, ifølge FN-sambandets informasjon. Disse tallene gir blant annet en pekepinn på hvor godt utdanningssystemet i landet fungerer. Gjennomsnittlig fullfører de fleste 14 års skolegang.
Russland er et av verdens tynnest befolkede land, det er kun 8,57 innbyggere per kvadratkilometer. 74 prosent av innbyggerne bor i byer, mens 26 prosent bor på landet.
Det er 120 ulike etniske grupper og de har territorielt selvstyre. Taterne regnes som den største gruppen, og utgjør 3,9 prosent av den samlede befolkningen.
