Frykter sosiale medier brukes til spredning av propaganda før valg
Eksperter frykter spredningen av falske nyheter og konspirasjonsteorier vil utfordre pressefriheten under valget i Costa Rica i 2022.
Dr. Simone Bunse, professor ved University of Leads, Costa Rica, skriver i en forskningsartikkel på plattformen Democracy and Technology at det er god grunn til å tro at Costa Rica i større grad kommer til å bli rammet av ‘cyber tropper’ før neste valg, i 2022. Plattformen er utviklet av universitet i Oxford og har høyt fokus på hvordan teknologi brukes politisk.
Majoriteten av befolkningen i Costa Rica er aktive på sosiale medier og er derfor sårbare for eksponering til politisk propaganda og desinformasjon, understreker hun.
'Cyber tropper' brukes på sosiale medier
Cyber tropper
En gruppe eller personer som blir betalt for å spre desinformasjon eller politisk budskap på sosiale medier.
Cyber tropper blir ofte brukt før valg for å påvirke velgerne.
Konservative partier i Mellom-Amerika har i større grad brukt slike strategier før og under valgkamper de siste årene.
Cyber tropper er en betegnelse for grupper eller personer som blir betalt for å spre politiske budskap på nett, særlig på sosiale medier. Særlig autoritære regimer er kjent for å bruke dem mot politiske motstandere og blande seg inn i andre lands politikk, skriver Business Standard.
Det har vært en stor økning i bruken av slike grupper før valgene de siste årene i Brasil, Colombia og Mexico. Costa Rica har ikke vært like utsatt, men myndighetene, høyesterett (TSE) og eksperter som Bunse frykter at det kommer til å bli en større del av 2022-valgkampen.
Majoriteten av costaricanere (74 prosent) har tilgang til og bruker internett. Den samme gruppen bruker sosiale medier aktivt. Plattformene de i størst grad benytter seg av er Facebook, Twitter, WhatsApp og YouTube. Før 2018-valget var det en økning i spredning av falsk informasjon med politisk budskap på WhatsApp.
Avisen El Financiero har et forskningsprogram kalt Red 506 som måler bruken av forskjellige sosiale medier i Costa Rica.
WhatsApp er en kryptert meldingstjeneste med høy sikkerhet slik at det er lett å skjule identiteten til avsenderen. Tjenesten er gratis og brukes i store deler av verden. 97 prosent av deltakerne i studien hadde lastet ned WhatsApp. Bunse mener plattformen vil brukes til å spre politisk propaganda og budskap i større grad under 2022-valget.
– Selv om myndighetene og private aktører prøver å forhindre spredning av desinformasjon, er Costa Rica utsatt. De har svake instutisjoner for nettsikkerhet, stor eksponering i sosiale medier og lav bevissthet rundt privat sikkerhet på nett, skriver Bunse.
Dette mener hun lager en grobunn for prefesjonaliseringen av cyber tropp-aktivitet før valget i 2022.
Hvilke partier benytter seg av 'cyber tropper'?
I forskningsartikkelen til Bunse kommer det frem at under 2018-valget brukte de mest konservative partiene i Costa Rica 'cyber tropper'.
– De mest synlige forsøkene på å manipulerer folks mening på sosiale medier kom fra de kristelig konservative og det veldig konservative partiet PIN. Ingen av disse partiene har hatt utøvende makt, skriver Bunse.
Juan Diego Castro, som er presidentkandidaten til PIN, blir omtalt som ‘Tropenes Trump’ på sosiale medier. Castros måte å spre populisme og desinformasjon på ligner hvordan Donald Trump spredt konspirasjonsteorier og hang ut andre politikere på sosiale medier. Castro har lekket meldinger og falske bilder fra høyesterett hvor han hevder de driver med valgfusk.
Plattform for å bekjempe falske nyheter
Nancy Marín, kommunikasjonsministeren i Costa Rica, lanserte i 2019 en plattform for å stoppe spredning av desinformasjon. Plattformen heter Gobierno Aclara som kan oversettes til ‘myndighetene oppklarer’.
– Desinformasjon og falske nyheter er en trussel mot demokratiet. Det er vårt ansvar å bruke teknologi slik at vi sikrer retten til informasjon, sier Nancy Marín i et intervju til Tico Times.
I 2018 signerte Costa Rica erklæringen for informasjon og demokrati som skal sikre borgerne retten til riktig informasjon. Erklæringen støtter utviklingen av plattformer slik som Gobierno Aclara og økt fokus på spredning av desinformasjon. Håpet er at slike plattformer kan være med på å stoppe spredningen før neste valg.
Flere utfordringer for den frie presse
Ambassadør ved den nederlandske ambassaden i Oslo, Tom van Oorschot, sa til Journalen på rigget i 2018 at falske nyheter ofte sprer seg gjennom sosiale medier, og at det undergraver pressens nøytralitet.
– Ettersom stadig flere bruker sosiale medier til å holde seg oppdatert, går dette utover de tradisjonelle mediene og kvaliteten på disse, sa van Oorschot til Journalen.
Han ønsker derfor at man må lære unge å være kritiske til hva de leser av nyheter på sosiale medier.
Trump-effekten
Tico Times-journalist Alvaro Murillo skrev i 2017 om hvordan Trump-effekten påvirker tradisjonelle medier og spredningen av falske nyheter.
Trump-effekten er et begrep for hvordan politikere har tatt etter tidligere president Donald Trump og hans retorikk i mediene. Murillo påpekte også at costaricanske journalister ikke var forberedt på hvordan den amerikanske effekten ville påvirke dekningen av valgkampene i landet.
– Løgner forkledd som fakta og systematisert trakassering av media ville vanligvis vært grunner for politisk sensur, skriver Murillo om hvordan landet har vært preget av Trump-effekten og at journalistene har vært overrasket over hvordan valgkampen utviklet seg.
