Hviterussiske journalister: – Pressevestene føles som målskiver
Nye medielover gjør det enda vanskeligere for hviterussisk presse å dekke motstanden mot staten.
2. april la hviterussiske myndigheter frem et lovforslag som vil svekke pressefriheten i landet ytterligere. De nye medielovene vil blant annet gi politiet myndighet til å forby enhver form for filming eller fotografering, også ved protester.
– Ingen journalister har nå lov til å dekke demonstrasjoner som ikke er godkjent av de hviterussiske myndighetene. Det blir vanskelig når myndighetene aldri godkjenner demonstrasjoner i det hele tatt, sier Eva Stabell, internasjonal rådgiver i Norsk Journalistlag, til Journalen.
– Det er heller ikke lov å danne nye medier i landet, fortsetter hun.
Økningen i undertrykkelse og sensurering av journalister i Hviterussland kommer som følge av den hviterussiske statens forsøk på å stilne mediene som rapporterer om brudd på menneskerettigheter og fredelige protester, ifølge Human Rights Watch (HRW).
Medielovene vil begrense
– Myndighetene, det vil si Lukasjenko, har gått til stadig nye innstramminger og begrensninger i ytrings-, forsamlings- og mediefriheten siden august, sier Stabell.
Etter valget i august skal det ifølge HRW ha vært en økning i fredelige demonstrasjoner og andre former for reaksjoner fra Hviterusslands innbyggere, som har krevd rettferdige valg, samt konsekvenser for den pågående sensureringen av mediene. Siden valget skal staten ha åpnet minst 18 kriminalsaker mot journalister, angivelig på grunn av dekningen deres av disse reaksjonene, melder HRW.
– I stedet for å sørge for rettferdighet for politivold og andre overtramp, driver nå hviterussiske myndigheter forfølgelse av journalister som rapporterer om sensitive opplysninger, sier direktør for HRW Europa og Sentral-Asia, Hugh Williamson.
– Tetter hull i lovverket
Den hviterussiske stat hevder at begrunnelsen for de nye lovene er å sikre borgernes konstitusjonelle rett til å motta fullstendig og pålitelig informasjon, og for å beskytte statlige og offentlige interesser innen massemedier.
– Praksisen med å anvende den eksisterende lovgivningen på massemediene har vist at vi har visse hull, som dessverre er blitt utnyttet. Endringene som ble vedtatt i dag tar sikte på å tette disse hullene, sa informasjonsminister Vladimir Pertsov da lovene ble vedtatt 21. april, ifølge det statlige nyhetsbyrået BelTA.
Pertsov la til at lovene tar sikte på å bekjempe spredning av falske nyheter, og å ansvarliggjøre journalistene for slike handlinger.
Føler seg ikke trygge
Den siste tiden har HRW intervjuet flere hviterussiske journalister, som sier at de ikke lenger føler seg trygge i jobbene sine.
– Pressevestene føles som målskiver, ikke beskyttelse, sier en av journalistene til Human Rights Watch.
– Det har blitt veldig mye farligere å rapportere om forholdene i landet, folk er redde. Flere journalister har også måttet rømme fra landet, og flere sitter fengslet. Da virker det skremmende og demoraliserende for journalistkollegaene å skulle skrive om bruddene på menneskerettigheter som foregår i Hviterussland, sier Stabell.
Hviterussiske journalister risikerer både livet og friheten sin dersom de melder om forholdene i landet.
– Det er begrenset hva andre hviterussiske journalister kan gjøre. For de må ta et valg, skal de overleve eller jobbe? De trenger jo lønn. Det de hviterussiske journalistene ber oss om er å fortsette å rapportere, fortsette å si fra, og ikke la saken forsvinne, og heller ikke bli lei av dekningen, sier Stabell.
