– Jeg løp for livet
Den nyutdannede journalisten Josephine Namakumbi fikk et tøft møte med bransjen. I februar ble hun angrepet av militærpolitiet.
– Jeg ble utrolig redd. Jeg løp for livet da de begynte å angripe mine kolleger og de andre rundt oss, men så skled jeg og falt.
Dette sier journalist Josephine Namakumbi til Journalen. Den 17. februar i år ble hun og hennes kolleger angrepet av militærpolitiet da de skulle dekke opposisjonspolitikeren Bobi Wines underskriftskampanje i Kololo.
Angrepet av sikkerhetsstyrker
Bobi Wines underskriftskampanje var en protest mot menneskerettighetsbrudd i Uganda, og et opprop mot bortføringene av hans støttespillere under valget i januar. Namakumbi forklarer at hun ikke forventet å bli angrepet av sikkerhetsstyrkene, ettersom de hadde hatt en god tone tidligere. Etter hvert begynte hun å skjønne at sikkerhetsstyrkene ikke var komfortable med at hun og de andre journalistene befant seg på arrangementet. Plutselig gikk de til angrep, og Namakumbi måtte løpe for livet.
Da hun skled og falt, kom en offiser og sparket henne i ryggen.
– Jeg prøvde rope til ham at jeg var journalist, sier Namakumbi.
Offiseren lyttet ikke.
– Kan du forestille deg det? Du er allerede nede når noen løfter foten sin for å sparke deg. Jeg prøvde å skrike om hjelp, sier Namakumbi.
Offiseren ba henne etter hvert om å komme seg vekk, men Namakumbis rygg var alvorlig skadet, og hun slet med å gå. Derfor falt hun igjen.
– Jeg sa til meg selv; dette er slutten, jeg klarer ikke bevege meg mer. Hver gang den smerten kommer tilbake, tenker jeg på om jeg gjorde det rette valget da jeg valgte journalistikk. Den tanken kommer stadig tilbake til meg, sier hun.
Drømte om tv-jobb
– Da jeg begynte å studere journalistikk, var jeg nok litt naiv. Jeg visste ikke hva det virkelig betydde å være ute i felt, sier Namakumbi, som fullførte journalistikkutdanningen ved Makerere University i Kampala i 2020.
Da hun valgte journalistikk, var drømmen å være på tv fordi hun syntes det så spennende og gøy ut.
Namakumbis tidligere foreleser Gerald Walulya kan fortelle at det finnes mange studenter som deler Namakumbis motivasjon. Han forklarer at journalistikkstudiet er et av de mest populære i Uganda.
– Jeg tror en av grunnene til at programmet er så populært er at unge mennesker ser mye på tv og hører på radio, og så tenker de at de også vil være på tv og radio, sier han.
Men selv om studiet er populært, sier Walulya at er det svært få som faktisk jobber som journalist i mer enn ti år.
– Det er nok mye på grunn av de tøffe forholdene og de lave lønningene, sier han.
Holdes i det skjulte
Namakumbi sier at folk flest ikke vet hvor farlig yrket kan være, og at det derfor kan bli et sjokk for studentene når de kommer ut i arbeidslivet.
– Myndighetene prøver å kontrollere hva som kommer ut i mediene. De vil ikke bli satt i et dårlig lys. Syresmaktene prøver å hindre at informasjon om hva journalistene går igjennom skal komme ut, sier hun.
Nå har Namakumbi og hennes kolleger tatt angrepet i februar til retten. Behandlingen av saken startet 17. mai. Gjennom angrepet og rettssaken har hun fått erfar hvor vanskelig det er å ta et oppgjør med styresmaktene.
For selv om rettsvesenet er uavhengig av staten i landet, har presidenten og myndighetene stor innflytelse på domstolene.
– Samtidig som vi jobbet med advokatene våre for å få åpnet en sak, fant vi ut at en sak mot angriperne allerede var åpnet av staten. Vi som ofre ble holdt utenfor, sier Namakumbi.
Rettssaken som ble åpnet av staten resulterte i at offiserene ble fengslet i to måneder, og militæret gikk ut med en offentlig unnskyldning på twitter. Namakumbi og hennes kolleger ønsker likevel å kjempe gjennom sin sak, da de mener det er urettferdig at de har blitt holdt utenfor rettssalen.
UPDF has sentenced 7 of its members after assault on members of the fourth estate. They are:
1.Capt Jessy Odwenyi
2.Cpl Nimusiima Justine
3.Pte Wasswa Peter
4.Pte Tsame Imran
— UPDF Spokesperson (@UPDFspokespersn)
Namakumbi kan også fortelle at staten prøver å bestikke journalister for å få dem til å tie.
– Myndighetene vil ikke at vi skal gå til retten. De prøvde å kontakte oss for å få oss til å droppe saken. Men vi vil ha rettferdighet. Vi kan ikke bare ta imot de peanøttene som staten prøver å servere oss nå. Vi må kjempe for de som kommer etter oss, slik at de kan få bedre arbeidsforhold, sier Namakumbi.
Slik forbereder de studentene
Professor Walulya sier at de prøver å forberede studentene mentalt på hvordan journalister blir behandlet i det ugandiske samfunnet.
– Vi inviterer journalister som jobber ute i felten, slik at de kan gi studentene praktisk informasjon om hvordan arbeidslivet er. Vi gir også noe spesialtrening innen sikkerhet for å forberede dem på noen av utfordringene de vil møte i felt, sier han.
Selv om Namakumbi fikk et tøft møte med arbeidslivet, er hun enig i at studiet forbereder dem godt. Samtidig er det ikke alt som kan læres i et klasserom.
– Du lærer det viktigste, som hvordan man bør kle seg og hva man skal gjøre i farlige situasjoner. Men hvordan kan man sitte i et klasserom og fortelle studentene at militæret kan banke dem opp? Man kan jo ikke det, sier hun.
Walulya mener at utdanningen er viktig for å skape et rettferdig samfunn, men at det er en utfordring at så mange slutter i yrket.
– Utdanningen hjelper journalistene til å forstå sin rolle i samfunnet, samt hvordan de kan bruke sitt mandat til samfunnets gode. Men mange går etter hvert over i kommunikasjonsbransjen etter noen år som journalister. På den ene siden gir det studentene flere muligheter, noe som er bra, men det tar også bort fordelene man får ved å ha erfarne journalister i bransjen, sier Walulya.
Ny giv
Namakumbi landet drømmejobben som nyhetsreporter i tv-kanalen NBS-TV, men angrepet har preget motivasjonen og tankene rundt eget yrke på flere måter.
– Når man blir utsatt for noe slikt, forsvinner ikke traumene. Hver gang jeg er ute i felten og ser sikkerhetsstyrker, tenker jeg på at de kan angripe meg når som helst. Så jeg er veldig oppmerksom og ber om at jeg ikke møter mennesker som kan skade meg igjen, sier hun.
Det er likevel noe som driver Namakumbi videre.
– Man er jo redd, men så har man lidenskapen da. Jeg vil gjøre det enda bedre i jobben min, og ønsker å endre liv med journalistikken. Det er veldig mange unge journalister der ute, som ser deg på tv, og som dermed ser opp til deg. Så man vil jo være den som motiverer dem, og pusher dem til å gjøre det de elsker, det de drømmer om, sier Namakumbi.
Walulya forteller at få av studentene har det som motivasjon å endre samfunnet med journalistikken når de starter på utdanningen. Han håper den motivasjonen kanskje kommer etter hvert, slik den gjorde for Namakumbi.
– For en seriøs student burde kritikk fra stat og myndigheter være en motivasjon til å ville bli en enda bedre journalist. Da tenker du over at det er viktig at du som journalist sjekker styresmaktene, og holder dem ansvarlige, sier han.
Journalen har sendt en rekke spørsmål til Ugandas ambassade i København og Ugandas konsulat i Norge for å få kommentarer på det som kommer frem i saken. Vi har ikke fått noe svar på våre konkrete spørsmål.
