Medieekspert mener Kurz må ta sin del av skylden
Sebastian Kurz måtte gå av som kansler i Østerrike etter korrupsjonsanklager i oktober. Det er delte meninger om hvem som er skyldig.
Den tidligere østerrikske kansleren Sebastian Kurz ble i 2021 beskyldt for å ha brukt offentlige midler for å sikre positiv omtale i pressen. Han skal ha betalt i overkant av 13 millioner kroner for positiv omtale i avisen Österreich,melder the Guardian .
Flere har pekt på pressestrukturen i Østerrike som problemet, og at Kurz fra det konservative Østerrikes folkeparti (ÖPV) ble et offer for dypere problemer. Medieekspert dr. Friedrich Hausjell på universitetet i Wien mener derimot at Kurz definitivt skal ta sin del av skylden.
— De strukturelle problemene i østerriksk medielandskap er mangfoldige. Det at kansler Kurz skal ha lidd av disse problemene, er ren fantasi. Han har sammen med staben sin gjort mye for å styre mediene til sin fordel. Og dette har hans også lykkes med til en viss grad, mener Hausjell.
Favoriserte vennlige medier
Han forklarer at Kurz har favorisert vennligsinnede medier gjennom reklameavtaler med dem.
— Han har favorisert medier som har gitt han positive omtaler gjennom store reklameavtaler. Derimot har avisene med kritiske omtaler fått dårlig eller ingen reklameavtaler, sier Hausjell og fortsetter:
— Hans administrasjon har lagt press på de forskjellige redaktørene, og det eneste mottoet hans er «er du ikke med meg, er du imot meg», sier han.
Usikre konsekvenser
Da Kurz ble anklaget for korrupsjon, var det avisen "Österreich" han angivelig skal ha bestukket.
— Til nå har det ikke vært noen konsekvenser for de mediehusene som er under etterforskning. Det er bare politikere til nå som har gått av, sier han.
Likevel har anklagene gått utover avisens lesertall.
— Det er vanskelig å si noe om de langsiktige konsekvensene. Österreich har definitivt mistet lesere om man ser på opplag, men om nedgangen vedvarer, er derimot et annet spørsmål, sier Hausjell.
— Folk vet for lite
Medieeksperten tror østerrikerne ikke har gode nok kunnskaper om pressen, og derfor ikke alltid vet hva som er rett og galt.
— Det har lenge vært nødvendig å styrke folks kunnskap om mediene, både gjennom utdanningssystemet og media. Folk vet for lite om hvordan journalistikk fungerer. Det er en liten del av befolkningen som forstår hvordan pressen fungerer i et liberalt demokrati. Journalister skriver lite om det, fordi de går ut fra at folk ikke er interessert. Avisen må appellere til leseren, mener Hausjell.
Det østerrikske presserådet er en samleorganisasjon for nyhetsmediene i landet. De har en æreskodeks som ligner på den norske Vær Varsom-plakaten. På spørsmål om innblandingen i korrupsjonssaken vil få konsekvenser for avisen Österreich, svarer visepresident i "Presserat" Gerald Grünberger kryptisk:
— I løpende saker om pressen, tar vi som fellesforbund for østerriksk presse i utgangspunket ikke standpunkt. Det er for øyeblikket to saker angående tidligere kansler Sebastian Kurz som etterforskes, og det gjenstår å se om anklagene mot ham vil få strafferettslige konsekvenser. I Østerrike er uskyldig inntil det motsatte er bevist, sier Grünberger.
Dypere røtter enn Kurz
— Jeg mener Kurz er en dyktig politiker. Han var godt likt, men han er veldig ung og manglet erfaring, sier dr. Stefan Pehringer.
Han er Østerrikes ambassadør til Norge. Ni måneder etter kanselerens avgang mener Pehringer at Kurz hadde feil støtteapparat.
– Det er ofte politikere trår feil ved å menge seg med feil type mennesker. Disse kan stå ukritisk ved din side, og vil ikke stoppe en i å gjøre feil. Det er der erfaring kommer inn i bildet.
I 2017 ble Kurz valgt til kansler i Østerrike, som 31-åring. Etter en korrupsjonsskandale i samarbeidspartiet FPÖ, mistet Kurz makten. I 2019 ble Kurz på nytt valgt til kansler, men måtte gå av i 2021.
Ambassadøren mener korrupsjonsanklagene har dypere røtter enn Kurz.
— Dette problemet kom ikke med Kurz, men er et problem man har sett lenge mellom pressen og politikk. Kurz ble bare bildet på det.
Pehringer mener det var bra at Kurz gikk av og at han ikke hadde noe annet valg enn å tre av.
— Jeg mener det burde være standarder. Selvfølgelig, man er uskyldig til det motsatte er bevisst, men det er i rettslig betydning. Jeg mener det burde være høyere standarder for politikere, sier han.
Strukturelle problemer
Flere har pekt på strukturelle problemer i det østerrikske medielandskapet. Den økonomiske støtten til pressen er kuttet, noe som har ført til at mediehusene må tjene penger på andre måter. Dette gjør det vanskelig for nye medier å etablere seg, i tillegg til at skillelinjer mellom politikk og presse har blitt uklare.
Den østerrikske presseforskeren Daniela Kraus sa i juli 2021 til den tyske avisen TAZ at problemene ligger dype.
— I Østerrike må man vite hva en “haberer” er. Det er en god venn, som man gir og får tjenester fra. Den ene hånda vasker den andre. Dessverre er denne kulturen bredere i Østerriket enn andre steder. Det er et lite land, der alt er sentrert rundt Wien. Alle kjenner alle der, sa Kraus til avisen.
Dr. Hausjell mener Kurz til og med burde ha slått et slag for bedre pressefrihet.
— Sebastian Kurz kunne ha gjort noe for å forbedre journalistikkens rammeverk: Han var tross alt ikke bare kansler, men også minister for medier, sier Hausjell.
I want to make room to break the deadlock, prevent chaos & ensure stability. As chairman of the People's Party I have suggested the minister of Foreign Affairs Alexander #Schallenberg to President @vanderbellen as the new head of the federal government. pic.twitter.com/ZM6PyeqzWc
— Sebastian Kurz (@sebastiankurz)
