Rapporterer om vanskelige kår under pandemien
Tsjekkiske journalister forteller om utestengelser, hatefulle ytringer og dårligere arbeidskår under koronapandemien.
– Først svarte ikke myndighetene på hvorfor vi ikke fikk komme på pressekonferansene under pandemien. De var bare stille. Men etter at noen organisasjoner sendte inn brev og klagde, fikk vi beskjed av dem om at det var fordi vi ikke var en seriøs avis, sier Johana Hovorková.
Hun jobber som journalist i Forum 24, en avis som ble etablert mens Andrej Babiš var statsminister i Tsjekkia. Hovorková beskriver avisen som en pro-europeisk nyhetskilde med vestlige verdier.
Mener reglene gjaldt alle
Marína Urbaníková er assisterende professor innen institutt for mediestudier og journalistikk ved Masaryk-universitetet i Brno i Tsjekkia. Hun bekrefter at de tsjekkiske myndighetene innførte restriksjoner, slik at et begrenset antall mennesker kunne delta på offentlige arrangementer.
Hun sier at restriksjonene ikke var rettet spesielt mot journalister, men at flere journalister likevel opplevde at de ble møtt med flere begrensninger enn andre.
– Pressekonferansene var tilgjengelige gjennom videokonferanser, og journalister som ikke hadde fått akkreditering av kapasitetsgrunner, kunne stille spørsmålene sine gjennom andre medier som var til stede, sier Urbaníková.
Fikk ikke akkreditering
Hovorková sier at Forum 24 kun fikk tilgang til par av lenkene til myndighetenes digitale pressekonferanser under koronapandemien, og at de ellers måtte forholde seg til de offentlige TV-sendingene.
Under pressekonferansene fikk de bare se på og notere, ikke stille spørsmål underveis. Dette ble blant annet kritisert i et innlegg fra The International Press Institute.
Journalist Dominika Píhová sier at heller ikke avisen hun jobber for, Denik N, fikk delta på regjeringens pressekonferanser de første månedene av pandemien.
– Jeg husker at en av kollegaene mine ikke slapp inn, sier Píhová.
Kunne ikke stille direkte spørsmål
Ifølge Píhová kunne hun og kollegaene forstå begrunnelsene om at man måtte holde avstand. Likevel mener hun at problemet lå et annet sted.
– Noe presse fikk tross alt lov til å komme, og noe fikk ikke. Man kunne heller ikke stille direkte spørsmål når man virkelig trengte å stille direkte spørsmål om regjeringens avgjørelser, forklarer hun.
Hun tror at noe av grunnen til at myndighetene ikke ønsket journalistene på nært hold, var at det var knyttet en del lovgivningsmessige problemer til tiltakene.
– De ønsket ikke nødvendigvis å overvåkes på alt de sa. Prosessen gikk fort, og det var første gang de måtte håndtere noe som dette, sier Pihová.
– Samtidig var situasjonen vanskelig for alle. Og som journalist ønsker man å stille spørsmål, men også å respektere reglene, fortsetter hun.
Hets under pandemien
Reportere uten grenser skriver at journalistene i Tsjekkia i tillegg opplevde økende hets under koronapandemien, blant annet på grunn av økende polarisering. Dette var hovedsakelig verbale ytringer fra anonyme brukere på nettet. Kvinner opplevde også at de i økende grad ble direkte ofre for hatefulle kommentarer.
– Jeg tror det absolutt var tider der kollegaene mine ble kritisert for å være pro-vaksine. Så korona var generelt et tema som splittet folk på nettet, sier Píhová.
Forum 24-journalisten Hovorková sier at hun også er kjent med dette:
– Frustrasjonen blant menneskene ble generelt større under pandemien, og det gjorde dem mer aggressive. Dette gjaldt selvfølgelig også politikerne. De var sinte på grunn av kritikken de mottok, sier hun.
Angrepet i sosiale medier
Hovorková har selv opplevd å motta hatefulle ytringer.
– Jeg har saksøkt ett av medlemmene i Rada Česke Televize. Mens jeg og en kollega var og besøkte en skole for å snakke om journalistikk, lagde han en video hvor han kom med ganske avskyelige utsagn om meg. Det var veldig ille, forklarer hun.
I videoen, som blant annet er omtalt av tsjekkiske Mediaguru, så det ut som Hovorková og kollegaen prøvde å påvirke barna.
– Videoen ble publisert på alle pro-russiske desinformasjonssider i Tsjekkia, som gjorde at mange mennesker angrep meg i sosiale medier, sier hun.
– Jeg har jobbet i denne bransjen i sju år, og er vant med at folk reagerer på det jeg skriver. Men i dette tilfellet med videoen var det ekstra ille, fordi den ble spredd på så mange nettsider og Facebook-sider med desinformasjon. Jeg fikk hundrevis av hatefulle meldinger hver dag, overalt. Jeg kunne ikke være på telefonen i to til tre dager, utdyper Hovorková.
Journalistikkforskeren Urbaníková bekrefter RSFs uttalelser om økning i verbale angrep på nett under pandemien.
– Men det er vanskelig å si om netthat har økt i intensitet på grunn av koronapandemien, ettersom det ikke finnes data om problemstillingen. Men man kan med sikkerhet si at det har blitt et nytt sensitivt og kontroversielt tema som vekker sterke reaksjoner, sier hun.
Utfordrende arbeidsforhold
Dominika Píhová forteller at hun er vant til å ha intervjuer over telefon eller nett. Hun synes likevel det var noen utfordringer med å jobbe som journalist under koronapandemien.
– Det vanskeligste var å ikke kunne møte andre, og å arbeide hjemmefra, sier hun.
– Å ikke kunne møte kollegaer fysisk, eller å diskutere ulike ideer med hverandre, var nok også noe som jeg opplevde som spesielt vanskelig, fortsetter hun.
Johana Hovorková kan også fortelle at mange hadde økonomiske problemer på grunn av pandemien, og at dette var skapte utfordringer for Forum 24. De opererer som en selvstendig redaksjon, og mottar derfor ingen økonomiske midler.
– Samtidig fikk vi flere og flere lesere under pandemien, og skriver nå for rundt to millioner brukere i måneden. Så i dag er det mye bedre, sier hun.
