"Hvor kommer du egentlig fra? Hva er morsmålet ditt?"
Flere mistenker etnisk diskriminering ved søk om boliglån. Norges største banker hevder de jobber mot forskjellsbehandling, men vil ikke dokumentere.
“Hvor kommer du egentlig fra? Hva er morsmålet ditt?”
Heidi Wyller forteller om en av henvendelsene hun har fått. Wyller er jurist og jobber med gratis rettshjelp i Diskrimineringshjelpen og Meglingsbenken (DiMe).
Mannen som kontaktet henne fortalte om sitt møte med en saksbehandler i en av Norges største banker, og at disse skal ha vært blant spørsmålene han ble stilt.
Mannen skal også ha fått spørsmål om sin religiøse tilknytning.
– Han opplevde at dette ikke kunne være relevant for om han kunne få lån, og han forsto ikke hvorfor banken trengte disse opplysningene, sier hun.
Personopplysningsloven sier at behandling av personopplysninger om blant annet etnisitet, politisk oppfatning og religion er forbudt.
Wyller forteller videre at mannen senere skal ha fått en beklagelse fra banken over telefon, etter at han ba om begrunnelse på hvorfor disse spørsmålene ble stilt. Banken sa seg enige i at spørsmålene ikke var relevante. Wyller rådet ham til å be om å få det skriftlig for å kunne dokumentere hendelsen, dersom det skulle skje igjen.
– Han var bekymret for å stille seg kritisk til banken, og for at en sånn forespørsel ville kunne påvirke de fremtidige vurderingene av hans søknader, sier Wyller.
Av frykt for å avsløres overfor banken ønsket mannen å anonymiseres av DiMe. Han er derfor ikke nevnt med navn i denne saken.
– Folk flest har ikke lyst til å sette egen karriere og jobb i fare og derfor er de redde for å stå frem, sier Akhenaton De Leon fra Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD).
Mistenker usaklig forskjellsbehandling
De Leon har blitt kontaktet av flere eiendomsmeglere som uttrykker en bekymring.
De mistenker at det forekommer usaklig forskjellsbehandling av personer med ikke-vestlig navn og bakgrunn ved søk om boliglån.
– Eiendomsmeglerne har et sammenligningsgrunnlag, sier De Leon.
Han forteller at de har innsikt i kjøpernes sikkerhet og økonomiske bakgrunn, og at de ser et mønster.
– Det er ikke én megler jeg har snakket med, og det er ikke første gang. Det er over en lengre periode på to-tre år, sier han.
OMOD jobber for å fremme likestilling og hindre diskriminering i Norge. De veileder enkeltmennesker, bistår departementer med kunnskap og jobber med politisk påvirkningsarbeid.
Nå har organisasjonen skrevet et brev til myndighetene hvor de etterlyser forskning og kunnskap.
Dette er noen av spørsmålene OMOD har stilt myndighetene:
Har departementet noen kunnskap om forskjellsbehandling når det gjelder boliglån?
Vet faginstansen om det foregår diskriminerende vurderinger i tildelingen av lån, eller avslag på lånesøknad?
Finnes det empiri som viser at bankene, til tross for samme sikkerhet i lønn og ansettelseskontrakt, vurderer kundenes betalingsdyktighet ulikt?
Hvordan er praksisen hos bankene når det gjelder minoritetsbefolkningen?
– Om det finnes en diskriminerende boliglånspraksis hos bankene, intendert eller ikke, er dette meget alvorlig for individet, men også for samfunnet for øvrig, heter det i brevet.
Både Arbeids- og inkluderingsministeren, og Kultur- og likestillingsministeren har fått det tilsendt.
Skjønn åpner for fordommer
– Det er ikke noe grunnlag for å si at det skjer noen form for forskjellsbehandling. Bankene vurderer hver enkelt kunde basert på objektive kriterier og dette er i utstrakt grad automatisert, sier Sveinung Sleire, kommunikasjonssjef for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Alle Norges banker må følge en lovgitt utlånsforskrift. Den bestemmer hvilke krav kundene må oppfylle for å få lån. Dette inkluderer blant annet krav om inntekt og egenkapital.
Men, forskriften gir rom for å avvike fra de formelle kravene i enkelte tilfeller. Dette kalles fleksibilitetskvoten.
– Det er nettopp det vinduet bankene har til å utøve skjønn, sier Sleire.
Det finnes ingen standardiserte retningslinjer bankene må følge når de bruker skjønn. I stedet er det opp til hver enkelt bank å bestemme hvem som får nyte godt av fleksibilitetskvoten.
Utlånsforskriften:
Forskriften stiller blant annet krav til:
- Kundens betjeningsevne
- Kundens samlede gjeld i forhold til inntekt (gjeldsgrad)
- Lånets størrelse i forhold til boligens verdi (belåningsgrad)
- Avdragsbetaling for boliglån med høy belåningsgrad og alle forbrukslån
For å sikre at bankene skal kunne vise skjønn i enkeltsaker, åpner forskriften for at en viss andel av bankens utlån kan bryte med enkeltkravene i forskriften.
Kilde: Regjeringen
– Jeg mener ikke at bankene har en offisiell diskrimineringspolitikk, men institusjonen er satt sammen av individer og individene kan gjøre feil. Summen av disse feilene kan utgjøre institusjonell diskriminering, sier Akhenaton De Leon.
Han etterlyser klare retningslinjer som forhindrer saksbehandlernes fordommer å komme til uttrykk i utlånspraksisen.
Også Forbrukerrådet sier at godt utarbeidede retningslinjer er nødvendig for å forhindre forskjellsbehandling. De mener nemlig at skjønn kan være problematisk.
– Det åpner for diskriminering. Hver gang det finnes rettslig skjønn, så får man rom for fordommer, sier Jorge Jensen fra Forbrukerrådet.
Når Journalen spør om Finans Norge har undersøkt eller kartlagt om det forekommer diskriminering svarer Sveinung Sleire:
– Det finnes ingen kartlegging som jeg er kjent med.
Akhenaton de Leon mener dette er en analyse som må gjøres.
– Om de ikke har gjort dette, vil det være usaklig å hevde at diskriminering ikke skjer, sier han.
Diskriminering på de fleste samfunnsområder
39 prosent av innvandrere og 47 prosent av norskfødte med innvandrerbakgrunn har opplevd diskriminering, viser tall fra 2020. Samtidig viser Integreringsbarometeret fra samme år, at fire av fem mener innvandrere blir diskriminert i Norge.
Med diskriminering menes usaklig forskjellsbehandling på grunn av for eksempel etnisitet.
– Forskningen tyder på at det forekommer diskriminering på de fleste samfunnsområder, men omfanget varierer, sier Arnfinn H. Midtbøen.
Midtbøen er sosiolog og har forsket på innvandrings-, integrerings- og diskrimineringsspørsmål i mange år.
Han forklarer at diskriminering kan ha mange årsaker, men at den automatiske kategoriseringen av mennesker i inn- og utgrupper er én viktig forklaring.
– Alle mennesker er avhengig av å kategorisere og putte folk i grupper for å klare å manøvrere i verden. Da bruker vi kjennetegn ved dem som rettesnor for hvordan vi skal oppføre oss. Dette skjer helt av seg selv, sier han.
Midtbøen forklarer at en inngruppe er mennesker man oppfatter som like seg selv og som man identifiserer seg med, og en utgruppe er mennesker man definerer som annerledes og fremmede.
– Så er det også sånn at vi har en tendens til å ta disse kategoriene og legge på noen ekstra lag. Dette kan for eksempel være negative stereotypier, som gjerne tar form av ganske seiglivede fordommer om hva som kjennetegner ulike grupper, og som fort kan resultere i diskriminering.
– Om man ikke er veldig, veldig bevisst det – så er det nok en fare for at man forskjellsbehandler grupper man definerer som annerledes enn seg selv. Man stoler mer på grupper som likner mer på en selv, enn man stoler på andre, sier han.
Ønsker ikke å dokumentere
I løpet av en lengre periode har Journalen vært i kontakt med Norges største bank DNB. Etter gjentatte forsøk på å fastsette et intervju har det kun lyktes Journalen å få svar på spørsmål via e-post.
– Diskriminering aksepteres ikke i noen del av virksomheten. Vi tar mangfold og inkludering på det største alvor, og har siden 2018 hatt en egen rolle som fagleder for mangfold og inkludering nettopp for at disse spørsmålene skal bli løftet høyt i DNB og for at våre ansatte skal ha bevissthet rundt problemstillingene vi møter, skriver de.
De forteller om retningslinjer og opplæringsprogram, som Journalen ikke får se.
Journalen har stilt de samme spørsmålene til Nordea og Danske Bank.
– Likhet og mangfold er kjernen i Nordeas verdier og i våre etiske retningslinjer som alle våre ansatte er forpliktet til å etterleve. Vi fordømmer alle former for diskriminering, og skal behandle ansatte, kunder og partnere likt og rettferdig. I saker hvor det søkes om boliglån, vurderer vi om kunden kan betjene renter og avdrag på lånet det søkes om, og om han/hun kan stille sikkerhet for lånet. Ellers er vi pålagt å holde oss innenfor gjeldende forskrifter og regelverk, skriver Nordea i en e-post.
Danske Bank svarer ikke på spørsmålet om interne retningslinjer.
– Det er de harde fakta om hver kunde som betyr noe. Målet blir å finne gode og trygge løsninger sammen som både kunden og banken kan leve med på sikt. Så er det viktig å understreke; vi har aldri fått tilbakemelding fra kunder om at vi har diskriminert gjennom låneprosesser på noe vis. Samtidig er det åpenbart slik at både vi – i likhet med resten av samfunnet – tjener på å ha fokus på spørsmål som dette i et lengre perspektiv og alltid kan lære enda mer, skriver de i en e-post til Journalen.
Alle de tre bankene sier at de har stort fokus på mangfold og likhet. Ingen ønsker derimot å gi Journalen innsyn, og vi kan derfor ikke dokumentere at retningslinjene eksisterer.
På spørsmål om hvorfor Journalen ikke får innsyn svarer bankene at dette er interne dokumenter de ikke ønsker å dele.
– En ond spiral
Likestillings- og diskrimineringsombudet arbeider mot diskriminering. De siste årene har ombudet mottatt henvendelser om etnisk diskriminering i forbindelse med tilbud om banktjenester.
– Dersom personer opplever diskriminering i møte med banker er det alvorlig, sier rådgiver i LDO Ingeborg Aasnes Fjeldstad.
Fjeldstad forklarer at diskrimineringssaker kan være vanskelig å bevise. Dette fordi det ofte skjer muntlig og uten dokumentasjon.
– Hvis det er sånn at det er påstand mot påstand vil nemnda mest sannsynlig henlegge saken, sier Fjeldstad.
Flere mener det derfor er viktig å bruke ressurser på å undersøke om det forekommer diskriminering.
– Hvis man ikke putter penger og tid i å avdekke problemer, så vil man heller ikke kunne avdekke at det er et problem. Det er en ond spiral, sier Wyller
Journalen har tatt kontakt med Kultur- og likestillingsdepartementet for å få en kommentar på brevet fra OMOD. Departementet har videresendt det til LDO.
– I vår dialog med OMOD sa vi blant annet at vi ikke kjenner til forskning som belyser hvorvidt det forekommer skjult diskriminering på grunn av etnisitet ved bevilgning av boliglån. For å kunne slå fast om slik diskriminering forekommer, og eventuelt omfanget av dette, er det behov for forskning, forteller Ingeborg Aasnes Fjeldstad.
Fjeldstad forteller at ombudet ikke har ressurser til å iverksette forskning på dette, men at de har foreslått å ta opp tematikken med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).