Kunstgressjegerne
Glem VM i Qatar, Wembley stadion og Champions League-kvelder med Real Madrid. For denne gjengen frister 7. divisjonsfotball på Trosvikbanen kunstgress mer.
– Jasså, du er her også?
– Det er klart, jeg manglet bare denne før Østfold er komplett.
Banehopperne Trond Sæterøy og Marius Helgå treffer på hverandre med den største selvfølgelighet en mørk septemberkveld på Trosvikbanen kunstgress i Fredrikstad.
Det er nemlig ikke unaturlig at disse to møtes på kamp, til tross for at det er 7. divisjon, og drøye ti grader i luften i Østfold denne kvelden.
Både Sæterøy og Helgå er aktive banehoppere. En hobby som gjennom appen Futbology har blitt særdeles populært i enkelte miljøer de siste ti årene.
Banehopping, eller Groundhopping som det også kalles, går ut på at man skal samle flest mulige fotballkamper og baner man har sett kamper på. For mange er det en konkurranse i å ha sett fotball på flest steder, noe Marius Helgå har blitt hektet på.
– Da jeg flyttet til Oslo i 2014 syntes jeg det var en fin måte å bli kjent med byen på. Det var først året etterpå jeg virkelig tok banehopping som min store hobby. Siden den gang har jeg sett flere kamper for hvert år som har gått, sier Helgå, som opprinnelig kommer fra Mo i Rana.
Bane nummer 551
I kveld har han tatt turen fra hjemmet i Groruddalen for å få med seg lokaloppgjøret mellom Trosvik 2 og Rolvsøy 2/Nylende i 7. divisjon. Det er Helgås 551. fotballbane, noe som plasserer han som den tredje mest bevandrede banehopperen i Norge. I Norge er det 197 banehoppere som står med over 100 forskjellige baner.
– Det er en fin måte å kombinere fotballinteresse med å se nye steder. Også ligger det en samlemani i bunn, forklarer Helgå om interessen for banehopping.
Med kveldens kamp fullfører han Østfold fylke. Han har nå sett fotballkamper på alle Østfolds baner. Fra mektige Fredrikstad Stadion, til lokale hobbylag i Indre Østfold.
– Nå jobber jeg systematisk for å fullføre Buskerud og Vestfold, forteller han.
Og nettopp lokalfotball er det i kveld også. Det er kanskje så fjernt fra fotballen man ser på TV som man kommer. Perfekt trimmede gressmatter er byttet ut med ujevnt kunstgress fylt med treflis. I stedet for stjerner som Cristiano Ronaldo og Erling Braut Haaland er det Altin Neziri og Christian Greaker som gjør målene. I den ene flomlysmasten har en pære gått, slik at man akkurat klarer å skimte hjørneflagget i skumringen.
Det er så lokalt som overhodet mulig.
Så lokalt at undertegnede blir bedt om å være linjedommer under kampen.
Sølvgrå subaru
For å rekke dagens kamp har Helgå kjørt i sin sølvgrå subaru. Den er utgangspunktet for mange av kampene han ser. Bak ligger det en fryseboks, fylt med vaniljecola. I framsetet ligger en pose med fotoutstyr.
– Det blir mange timer i bil. Vanligvis hører jeg på podcast eller musikk, sier Helgå, mens han svinger inn på E6 retning syd.
Men det er ikke alltid han kjører til kamp.
– Jeg har også vært med på turer til utlandet, som Romania og Finland, der vi har reist rundt og sett fotball, forteller han.
Helgå jobber til daglig som hovedtillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag, og spiller i tillegg i korps på fritiden. Han kombinerer gjerne jobb- og korpsreiser med fotball.
– Jeg prøver å få med meg noen kamper når jeg reiser. Forrige helg spilte vi konsert i Stockholm, og da fikk jeg sett svensk 9. divisjon etterpå. Det var en opplevelse, forteller han.
Myntkast
Innad i banehoppermiljøet er det mange normer og regler, men alt tolkes forskjellig fra person til person. Blant annet mener noen at kamper som ender 0-0 ikke telles og de fleste har krav om at man må se alle 90 minutter av kampene.
I tillegg har de fleste banehopperne sine oppheng. Små ritualer man alltid må gjøre når man ser breddefotball.
– Mine oppheng er å følge med på myntkastet før kamp, i tillegg til at jeg alltid prøver å gå en runde rundt banen, sier Helgå.
Det får han også gjort på Trosvikbanen i kveld. Tidlig i kampen tar han seg en runde rundt banen, mens han engasjert fotograferer det som skjer. Helgå har sett nok fotball til at han vet hvor han burde stå for å få med seg det viktigste av kampen.
Korps og ball
– Da får jeg meg en liten videosnutt også, sier Helgå lystig, mens han drar frem mobiltelefonen og beveger seg nærmere det ene målet.
Kveldens bortelag har akkurat fått tildelt et straffespark, noe som må dokumenteres. Helgå driver også en blogg om hobbyen sin, der han dokumenterer stort og smått fra kampene han ser. I tillegg fotograferer han når det lar seg gjøre.
Banehoppingen krever mye tid og penger. Helgå prøver å se kamper så ofte som han kan.
– Mandag og torsdag har jeg korpsøving, så jeg prøver å presse inn kamper tirsdag og onsdag. Men alt krever flere måneders planlegging, slik at det blir optimalt, forteller han.
Banehopperne har blitt til et lite miljø, sentrert rundt podcasten Kald Kaffe, som diskuterer lokalfotball. De fleste i miljøet kjenner hverandre, selv om det er en konkurranse om å samle flest baner i bunnen.
– Hvis man kommer over en kamp på en sjelden bane er det ikke slik at man holder det tilbake. Vi tipser hverandre når man finner et kupp, og møtes til tider på kamper. Enkelte ganger kan det komme åtte-ti banehoppere på samme bane, sier Helgå.
– Ikke banehopper
Og i kveld har han møtt Trond Sæterøy i Fredrikstad. Sæterøy er supporterkoordinator i Eliteserieklubben Sarpsborg 08, men bruker fritiden til å se fotball.
– Jeg kaller meg ikke banehopper, for meg er det ikke så viktig å se flest mulig fotballbaner, men heller kamper, sier Sæterøy.
Likevel har han rukket å se relativt mange i år. Sæterøy og Helgå sammenligner antall kamper de har sett i år.
– Du har 141 så langt, men jeg ligger bare åtte bak deg, sier Sæterøy.
De to kjenner hverandre gjennom supportermiljøet i Norge. Kampen mellom Trosvik 2 og Rolvsøy 2/Nylende ender til slutt 1-7. For hvert mål som scores, drar både Helgå og Sæterøy synkront opp mobiltelefonene for å notere. Det ser nesten like disiplinert ut som militære oppstillinger.
– Jeg får opp 32.05 på min klokke, sier Helgå til Sæterøy etter en scoring. Presisjon er viktig når man skal notere tidspunkt for mål.
Mindre glamour
– For meg handler interessen mest om at jeg er veldig glad i fotball, og gikk veldig lei av europeisk toppfotball, med pengene og styret. Så da drar jeg på kamper i nærheten når jeg har tid, sier Sæterøy om interessen, mens han stadig kaster et blikk mot det som skjer på banen.
Underveis i kampen kommer Sæterøy med små analyser av lagene.
– Det er jo tendenser til godt spill hos Rolvsøy 2/Nylende, de mangler bare den siste lille finishen, forklarer han.
For selv om nivået kanskje ikke er det beste, er det de samme prinsippene som går igjen i sporten så mange elsker.
Det er temperatur på banen, små glimt av finesse og trenere som kjefter. Akkurat som i Premier League, bare litt mindre glamourøst.
Variert miljø
Banehoppermiljøet er en internasjonal greie. England og Tyskland er landene med flest brukere, men også i Norge er det et betydelig antall brukere av appen. På de mest besøkte kampene internasjonalt er det gjerne 30-40 banehoppere som møter opp daglig. Sæterøy og Helgå sier det er mange ulike folk i miljøet.
– Det er stor ulikhet mellom folk. For eksempel er det en som er pastor i en sekt, mens en annen er tidligere høyreekstrem. Men de møtes på kamper, og prater som bare det, forteller han.
Akkurat det samme gjør Helgå og Sæterøy gjennom hele kampen. Det er cirka ti tilskuere som har møtt opp til kamp, men etter hvert som det blir kjøligere i luften blir det færre og færre.
Heldigvis er de to banehopperne forberedt, og står kampen ut uten å hutre. Begge har kledt seg godt for anledningen, noe som er helt essensielt som kunstgressjeger.
– Takk gud for heimevernet og utstyret man får utdelt av dem, sier Helgå lattermildt, før dommeren blåser i fløyta og kampen er ferdigspilt.
Hjem
Sæterøy og Helgå takker for kampen, og hilser hverandre god tur hjem. Det er nok ikke så lenge til de møtes for nok en fotballkamp.
Så setter Helgå seg igjen i subaruen, og knekker en boks vaniljecola. Det er en drøy times kjøretur hjem.
På tilbaketuren kommer han stadig med bemerkninger om steder vi kjører forbi, der han har sett fotball, og om hvilke lag som satser for opprykk fra 4. divisjon. Det er få i Norge som har like god kjennskap til lokalfotballen som Marius Helgå.
– Over denne tunnellen ligger en bane jeg besøkte en gang. Jeg brukte Google Maps for å finne frem, men den skulle ha meg til å parkere midt i tunnellen, og spasere til banen, forteller Helgå lattermildt mens han kjører gjennom Nordbytunnellen.
Nå må han komme seg hjem for å skrive blogginnlegg om kampen. Framover venter et nøye planlagt opplegg, der Helgå systematisk jobber seg gjennom Buskerud og Vestfold.
Snart har han fullført hele Østlandet.
