På innsiden av Oslos graffitimiljø
Til tross for tiltak som tilrettelegger for lovlig graffiti, øker fortsatt den ulovlige taggingen og de offentlige midlene for å fjerne den.
– Inn her.
Den sortkledde mannen forsvinner raskt inn i smuget. Han er godt kamuflert i vintermørket. Han har en svart boblejakke, med en godt nedtrukken hette og en buff som sørger for å skjule ansiktet. Helt innerst i smuget, bak søppeldunkene til nærmeste utested, er det en branntrapp. Stålgittre og en tung dør er mellom mannen og trappetrinnene.
– Jeg skal få opp låsen.
Fra nulltoleranse til anerkjennelse
Ulovlig tagging har i mange år vært regnet som et dyrt samfunnsproblem. Frem til 2016 ble det praktisert nulltoleranse mot tagging og graffiti, men i 2016 la Oslo kommune frem en handlingsplan rettet mot graffitimiljøet.
Denne handlingsplanen skulle legge til rette for lovlig tagging og samtidig anerkjenne tagging som kunst. Målet var å skape muligheter for utfoldelse for alle som har gatekunst som uttrykksform.
Samtidig ønsker kommunen å opprette kontakt med graffitimiljøet i Oslo og bli et kontaktpunkt for medlemmene.
I tillegg skal det tilrettelegges for medlemmene i graffitimiljøet til å tagge på lovlige steder. Kommunen har derfor åpnet opprettet flere lovlige graffitivegger.
Oslo kommune iverksatte kun seks av handlingsplanens 16 tiltak.
Mannen tar av seg jakka, setter seg helt ned på bakken og smyger hånda inn mellom gitrene. Plutselig høres et lite klikk, og døra går sakte opp.
– Ikke se ned, sier han mens han tar de første stegene opp den fem etasjes høye vindeltrappen.
Utsikten fra taket er svimlende. Oslo by strekker seg ut under mannen som et glødende teppe. Han er i 20 -årene. Han peker bort mot en utstikker på taket, rett ved kanten av bygningen. FGB er tagget med store røde bokstaver. Mannen sier at bokstavene er initialene til kompisgjengen.
– Det er oss, sier Schpa.
I 2022 kom en ny versjon av handlingsplanen fra 2016, som skal vare frem til 2025. I denne skriver Oslo kommune at de vurderer planen som godt fungerende.
Likevel har det vært en økning på 39 prosent i anmeldelser av skadeverk generelt i Oslo politidistrikt fra høsten 2022 til 2023, ifølge Steinar Wulfsberg-Gamre som er seniorrådgiver for kommunikasjon i Oslo politidistrikt.
På spørsmål om Schpa tar nytte av kommunens tilbud, svarer han at han flere ganger har tagget på de lovlige veggene rundt i byen.
— Hvorfor tagger du da fortsatt på ulovlige steder?
— Det gir større adrenalinrush når det ikke er lov. Og mer respekt i miljøet.
Et eget samfunn
Schpa, som er navnet mannen lyder innenfor taggemiljøet, forteller at han begynte å tagge allerede i fjerde klasse, men ble ikke seriøs før på ungdomsskolen.
– Vi var bare barn da. Etter hvert fikk vi mer erfaring, vi begynte å skjønne hva vi holdt på med. Graffiti er ikke bare å skrive noe der man ikke skal. Det er kunst.
Crewnavnet FGB tok kompisgjengen til seg på slutten av ungdomsskolen.
– Vi gjorde det bare for moro skyld. Det var en kompisgreie. Vi så etter hva eldre taggecrews gjorde. Vi ville ha et eget navn på vår gjen som vi kunne representere. Noe som folk ser, og som får dem til å tenke på oss. Velger man å heller legge merke til graffitien istedenfor å ignorere den, innser du plutselig at den er overalt. Det er et eget samfunn.
Schpa forteller om de eldre taggegjengene de så opp til. De tagget initialene sine på tog, på tak og i musikkvideoene sine.
Det inspirterte FGB-gjengen til å strekke seg lenger. I dag finner du initialene til gjengen på flere tak i Oslo, ikke bare på dette taket Schpa viser frem.
– Det er en egen følelse når du forteller folk i miljøet at det er du som er CIA. De ser meg plutselig overalt, i hele byen. Det er umulig å ikke bli lagt merke til lenger.
Oppgjør med foreldregenerasjonen
Førsteamanuensis ved Det teologiske fakultet Carl Petter Oppsahl har doktorgrad i hiphopkultur. Han har selv observert graffitimiljøet og forklarer graffiti som en av de viktigste utrykksformene for ungdommene i miljøet:
—Ungdommene finner tilhørighet i graffitimiljøet. Sammen skaper de en motkultur som tar oppgjør med foreldregenerasjonen. Det er på mange måter en videreføring av hiphopkulturen.
Videre forklarer Oppsahl at graffitien blir en identitetsmarkør, et tydelig visuelt utrykk for ungdom som ønsker å skille seg ut.
Oppsahl vektlegger også graffitiens rolle som kunst i miljøet:
— Kunst handler om å bryte grenser. Taggerne opplever at de gjør det når de maler på andres eiendom. Graffiti handler også om å ta plass i det offentlige rom. Som følge av kommersialisering blir det mindre plass i det offentlige rom og på "gata" for dette miljøet, sier han.
Forbudt kunst
Schpa sier at det finnes flere grunner til at folk er i miljøet:
— Du har de som er der for adrenalinrushet, og de som bare vil gjøre noe gøy med kompiser. Og så har du de som kommer fra kunstmiljøene og gjør det for estetikken.
For han personlig kom interessen for kunst først. Den har vært der hele oppveksten. Schpa har tatt utdanning ved flere kunstskoler i Norge.
— De crewene jeg ser mest opp til i miljøet, er ikke de som bare tagger på de mest risky stedene. De må også klare å utføre det bra. De som får mest respekt er de som bruker mer tid, mer farger og gjør det mer estetisk pent. De skaper forbudt kunst i samfunnet.
På spørsmål om Schpa mener alt han lager er kunst, svarer han:
— Noe er det. Det er kunst når vi bruker mange farger og god tid. Mens andre ganger skal vi bare gå kjapt over med en tusj og vise at vi har vært der.
Hjelper ikke
Journalen har vært i kontakt med Vidar Atne, daglig leder i Stopp Tagging AS, som fjerner tagging på vegne av Oslo kommune. På Facebook omtaler firmaet seg som landets største og mest erfarne aktør innen fjerning av graffiti.
– Opplever dere noe forandring i antall tilfeller av ulovlig tagging?
– Vi synes ikke det er noe særlig forandring. Eneste forandringen var under pandemien, da var det mindre tagging. Men så kom det veldig store motiver da pandemien begynte å roe seg ned. Ettersom det ikke var folk i gatene, ble det enklere for taggerne å lage større motiver. Vi mener at tagging er konstant, det bare forflytter seg.
—Kommunen har en handlingsplan som tilrettelegger for lovlig tagging. Tror du denne har bidratt til noe forskjell?
– Dette har kommunen prøvd på flere ganger før, men det viser seg at det ikke er lurt. Hver gang de ordner med vegger det er lovlig å tagge på blir det penere en periode, men så kommer det alltid noen og ødelegger. Da blir det gjerne verre etterpå, for da skal vi kun fjerne det stygge som ble tagget over det fine. Taggingen krever enorme offentlige ressurser verdt år, sier Atne.
Ina Helen Østby, kommunikasjonssjef i Sporveien, bekrefter til Journalen at de ikke har opplevd noen reduksjon i tilfeller tagging.
Videre legger Østby vekt på at Sporveien er kommunalt eid. Det betyr at det er offentlige midler som brukes for å tilbakestille det hærverket som gjøres. I tillegg sier Østby at økte driftsutgifter kan gi økte billettpriser.
En ny generasjon
Gjengen FGB ble fort lagt merke til av de eldre gjengene. Schpa forteller om en sommerdag han malte på en av Oslo kommunes lovlige graffitivegger. Etter å ha blitt observert en stund, kom noen av de eldre i miljøet bort til han. De spurte om han ville bli en del av deres "crew" "CIA".
I dag skriver Schpa både initialene til FGB og CIA i graffitien sin.
– Men de er gamle nå. Har du kone, barn og jobb, ser det dårlig ut å komme hjem med erstatningskrav på flere tusen kroner fra Oslo sporveier.
Da Schpa får spørsmål om han noen gang har blitt tatt, ler han og svarer:
– Bare en gang. Jeg tagget bokstavene mine på doen på barnevernskontoret. Det jeg ikke tenkte på var at jeg tagget akkurat det samme på et av dokumentene. Da var det ikke veldig vanskelig å legge to og to sammen. Men jeg har lært siden den gang, legger han til.
Ingen handlingsplan for ulovlig tagging
Journalen har vært i kontakt med Bymiljøetaten og spurt hvilke tiltak de har rettet mot ulovlig graffiti:
—Hva gjør Oslo kommune for å motvirke ulovlig tagging?
— Vi fjerner tagging på våre egne installasjoner. Ulovlig tagging er straffbart, og kan straffes etter straffeloven. Dette er det politiet som håndhever, skriver pressevakt Hanne Sofie Fremstad.
— Mer enn hærverk
På spørsmål om oppveksten svarer Schpa at han aldri følte seg som en A4-elev på skolen. Han brydde seg om helt andre ting enn matte og toppkarakterer. For han ble kompisgjengen, kunsten og musikken arenaer hvor han følte han klarte å skape noe verdifullt. For han har taggingen vært med på å skape mange gode minner.
– Det er lange sommerdager med gutta, engangsgrill og musikk fra høyttalere. Graffitien blir en del av musikkvideoen vi lager. Vi tagger når vi holder konserter.
Schpa viser frem flere sangcovere han har laget for ulike norske artister. Motivene er sterkt inspirert av graffitistilen.
– Graffiti er en del av hva vi gjør, det er en del av miljøet vårt. Uansett hvor mye andre har lyst til å stemple det som hærverk, så er det mer enn det. Det forteller noe om oss, om hvem vi er.
