Jakten på hverdagsgleder
I en verden med stadig mer uro, understreker Oslo Nye Teater viktigheten av små gleder i hverdagen.
Jacob Oftebro står på scenen og slår ut hendene mens han forteller om en kilde til begeistring som han la merke til på vei til tennistrening.
– En kilde til hva? spør Odd-Magnus Williamson.
– Begeistring: de små tingene som omgir oss hele tiden. Vi må bare få øye på dem ...
– Ja, sånt som å gå og legge seg i rent sengetøy på kvelden for eksempel?
– Nja, det er på en måte hverdagslykkenes Taylor Swift på en måte.
– Taylor Swift?
– Ja eller Bruce eller Madonna: sånne stadion-rockere som ikke trenger noen videre introduksjon. Jeg snakker om de små uunnselige tingene, Odd Magnus, som skaper ett blaff av glede.
– Jacob, jeg skjønner ikke en dritt av hva du snakker om, da får du i så fall prøve å forklare dette litt nøyere.
Jacob Oftebro forklarer dette nøyere i teaterstykket "Kilder til begeistring". Stykket følger en samtale mellom Odd-Magnus Williamson og Jacob Oftebro hvor de konkurrerer i å fortelle om flest små hendelser eller øyeblikk som kan gjøre deg glad, men som ofte tas for gitt.
Store omstillinger
Regi på stykket er ved Charlotte Frogner. Hun forteller at det egentlig skulle gått ett annet stykke på hovedscenen, men på grunn av sykdom måtte teateret hive seg rundt og sette opp dette stykket isteden.
– Vi jobbet med dette prosjektet i rundt to og en halv måned. Jeg merket hvordan jeg omstillte meg til å lete etter de små blaffene av glede og lykke som ligger der rundt oss hele tiden. Det tror jeg er en veldig sunn øvelse i akkurat vår tid. Sånn sett tror jeg denne forestillingen traff veldig godt og at det er akkurat dette vi trenger nå.
Frogner forteller om hvor kort, intens og komprimert arbeidet med stykket har vært og at hun derfor har måttet holde ett stort fokus på gjenkjenne følelsen en kildene til begeistring gir.
– Jeg har virkerlig åpnet øyene og skrudd om. Så får vi se hvor lenge det sitter i.
Psykolog Charlotte H. Røtnes sier at det er mange som går rundt i sine egne tanker mens de gjør ting.
– Jeg tror mange kjenner en del på uro i varierende grad. Det jeg hører mange si er at de blir veldig interessert i hva som skjer i verden og får et behov for å følge med, men så blir det litt mye. Flere leser nyheter og følger med hele tiden og det kan være med på å øke uroen.
Røtnes mener hverdagsgleder er viktig.
– Det er kanskje ekstra viktig i urolige tider som nå at man ikke mister fokuset på gledene. Man må forsøke å fokusere på hva man kan gjøre med sin egen hverdag, siden den fortsetter å rulle og gå selv om det skjer ting som er større enn oss.
Fra ukentlig mail til scenen
Blant tilskuerne på premieren 1. mars, satt Bjarte Arneson. Han er forfatteren av boken "Kilder til begeistring" som teaterstykket er basert på. Arneson har ikke vært involvert i prosessen, så dette ble første gangen han så sitt eget åndsverk utspille seg på scenen.
I en samtale med Journalen forteller Arneson at jakten på hverdagsgleder begynte med at samboeren påpekte evnen hans til å fort la seg irritere.
– Det handler ikke om at jeg bare legger merke til negative ting. Jeg legger merke til alt, både det positive og det negative, svarte Arnesson og forteller at dette var et lite forsøk på selvforsvar.
– Hvis det er sant, kan du fortelle meg om noe av det positive du legger merke til? utfordret samboeren ham.
Arnesson forpliktet seg deretter til å sende ut et nyhetsbrev om ukens kilde til begeistring hver fredag. Nyhetsbrevet startet under korona-pandemien i 2020, og i 2023 ble nyhetsbrevene samlet sammen til boken som nå er blitt dramatisert.
– Vi legger mye merke til irritasjoner. Det er som å bli stanga i hofta av en geitebukk, mens glede er som en sommerfugl som lander på skulderen din. Du må være oppmerksom for å registrere at den er der.
Arneson syntes det å få boken sin dramatisert er en fin og spesiell opplevelse.
– Det kom inn et knippe kompetente mennesker som fremhevde det som burde fremheves, og dempet det som burde dempes. Det ble mer fargerikt.
I boka skildrer Arneson ett bredt spekter av glederlige øyeblikk. Disse kan være alt fra å dra saksen igjennom ett papir til å vente på grønn mann for å være ett godt eksempel for et barn.
– Det aller første jeg skrev om var gleden av å åpne en babybel. Å dra i den lille flappen, og skrelle av den røde voksen. Det er en fantastisk opplevelse, forteller Arnesson.
Den samme gleden får stor plass under forestillingen, som Jacob Oftebro formidler på scenen under teater-versjonen av Arnessons bok.
– Jeg har funnet den største kilden til begeistringen av de alle. Er du klar? Spør Oftebro mens Odd-Magnus Williamson ser på Oftebro og venter på hva han skal si.
– Å åpne en babybel.
Williamson ser på ham med ett hevet øyebryn.
– Du vet den lille røde osten som ligger i ett bitte lite nett ...
– Jeg vet hva babybel er, Jacob.
Williamson ber om en forklaring på hvordan dette kan være en så stor kilde til begeistring.
– Babybel er en kilde til begeistring i fire satser.
Oftebro forklarer om det slitesterke nettet, det knitrende sellofanpapiret, det røde vokslaget og den robuste "trekk-flappen" som åpner opp osten. Deretter ber han Williamson smake.
– Det smaker egentlig ingen ting, sier Williamson.
– Det er egentlig noe av genialiteten med babybel. Den osten smaker helt forglemmelig. Det finnes ingen tydeligere demonstrasjon på at reisen er målet.
Fem om dagen for den psykiske helsen
Psykolog Charlotte H. Røtnes forteller om en studie fra England. Som en parallell til frukt og grønt oppfordringen "fem om dagen" oppfordrer de til å gjøre fem grep for psyken.
– Mitt beste tips for å oppnå hverdagsgleder er de "fem for den psykiske helsen", men utfordringen er kanskje å huske på dem i hverdagen sin.
Den samme studien skriver Folkehelseinstituttet om. Lisen er som følgende:
- Vær oppmerksom
- Vær aktiv
- Fortsette å lære
- Knytt bånd
- Gi
Røtnes syntes fokuset på de små gledene i stykket er viktig å formidle. Isteden for å bekymre seg for fremtiden eller gruble over fortiden er det lurt å trene på å være oppmerksom og til stede i øyeblikket.
– Å spise uten å se på noe samtidig, det å faktisk se på maten man spiser og legge merke til den. Å være ute i naturen og kjenne at sola varmer i ansiktet. Alle sånne ting hvor man kan kjenne at man er mentalt til stede senker stressnivået i kroppen.
Når forestillingen tar slutt ber Odd-Magnus Williamson Google om å skru av lysene og sette på musikk.
– Setter på noe livsgivende musikk, svarer en robotstemme over høytalerne.
Låten "vi lever" av Wenche Myhre finner gradvis sin vei ut av høyttalerene, og salen klapper i takt med musikken. Publikum letter fra de røde velur-trekkende stolene med store smil malt over ansiktene.
Etter å ha jobbet så intensivt med stykket, har regissør Charlotte Frogner merket at hun er flinkere til å legge merke til de små gledene i hverdagen.
– Jeg tar meg selv i å stille meg spørsmålet “er dette en kilde til begeistring eller?”.
Før Journalen tok farvel med Frogner ga hun ett siste tips.
– Husk å holde øynene åpne for kilder til begeistring.