Isbading har blitt en icebreaker

– Jeg får jo et veldig Kick! Sier Mari Falch Meidell. 

Felleskap

På morgenbadet møter Journalen Meidell. Når hun blir spurt om hvorfor hun møter opp, svarer hun:

– Mest for det sosiale, og for kafeen etterpå.

Meidell forteller at badingen er en ny måte å bli kjent med mennesker på, også utenfor eget studentmiljø.

Det bekrefter seniorforsker og professor ved Psykologisk institutt, Asle Hoffart.

– Å overvinne store utfordringer sammen gir en ekstra fellesskapsfølelse. Man opplever støtte og felles stolthet, og varmen og velværet som oppstår etter isbadingen gjør folk mer utadvendte, sier han.

Isbading har blitt stadig mer populært de siste årene, men er det egentlig så bra for helsa som mange hevder?

Fysiologiske effekter

Det meste av forskningen gjort på isbading er i idrettssammenheng, der kaldt vann kan ha en positiv effekt på restitusjon etter trening. For folk med en mer vanlig livsstil er effektene langt mindre dokumentert.

I en studie utført av Tara Cain ved University of South Australia heter det at «fordelene ved å ta et iskaldt bad også kan oppnås ved å ta en kald dusj».

Foto: Marit Øverås

Psykologiske effekter

Ifølge studien til Cain kan bading i kaldt vann redusere stressnivået, men bare i omtrent tolv timer etter at aktiviteten er utført.

– Psykologisk handler det om den sterke mestringsopplevelsen man kan få når man utsetter seg for store utfordringer. Tilvenning til kulden hjelper både den enkelte gangen og over flere ganger. Fysiologiske reaksjoner som økte stresshormoner og endorfiner bidrar også til velvære og oppkvikkelse, forklarer Hoffart.

Meidell opplever det samme:
– Åh, jeg blir ekstremt glad! Jeg får alltid lykkerus resten av dagen.