Salget av Gamle Munch skaper usikkerhet
Planene om å selge Gamle Munch til private eiere skaper uro blant kunstnere, frivillige og lokalmiljøet. Mange frykter at gratis kulturtilbud og møteplasser kan forsvinne.
- Tidligere Munch-museet, Tøyen
- Eier Oslo Kommune
- Status: lagt ut for salget
- Bruk: kunstutstillinger, kurs, sosiale tilbud, barne og ungdomsaktiviteter
- Brukere: 20 organisasjoner + individuelle kunstenere
Gamle Munch har de siste årene fungert som både visningsrom for kunst og som et bredt aktivitetshus for stillinger, lokale organisasjoner, verksteder og sosialtilbud. Ifølge fotograf og kurator Stig Marlon Weston er Gamle Munch et viktig visningssted fordi juryeringen omfatter mange ulike kunstnerskap, også prosjekter som ikke får plass på de mer kommersielle scenene.
Et visningssted med bred funksjon
— For kunstnerne er det superviktig å ha et sted som dette. Man søker om utstillingsplass, det er jury og kvalitet, men det er bredde og inkludering. Her får folk vist prosjekter som ikke nødvendigvis ligger i trend, men som likevel fortjener en plass, sier Weston.
Han mener at steder som Gamle Munch er viktige fordi de viser kunst som ikke får plass andre steder.
Frykter økt kommersialisering
Dersom bygget selges og gjøres om til et privat kulturhus, frykter Weston at utstillingene vil få et helt annet preg.
— Da må man vise noe folk virkelig vil betale for. Det ender ofte med kjente navn og smalere program. Det blir dyrere og mindre tilgjengelig, sier han.
Han viser til eksempler fra andre kulturbygg som ble overtatt av private aktører og mener utviklingen typisk fører til færre lavterskeltilbud, færre eksperimentelle prosjekter og høyere inngangspriser.
“Et samlingspunkt som rommer mer enn kunst”
Kunstner Eirik Lillebror Mikkelborg er også kritisk til salget. Han mener Gamle Munch har fungert som både kunstscene og kultursenter for bydelen.
— Dette er blitt er sted som trekker inn et helt nytt publikum. Det rommer alt fra teater og barnehagearrangementer til integreringsarbeid og kunst. Det ufarliggjør kunst og bringer folk nærmere kunstneriske prosesser, sier han.
Mikkelborg peker også på byggets kulturhistoriske betydning og stiller spørsmål ved at Oslo kommune selger et bygg som opprinnelig ble oppført for å romme Edvard Munchs kunstsamling.
— Det er et hus som er spesiallaget for kunst. Tanken på at at det skal bli noe annet er helt blåst, sier han.
Lokale aktører frykter tap av tilbud for barn og unge
Også frivillige aktører som bruker huset daglig, uttrykker bekymring. Tøyen Unlimited, en nabolagsinkubator som arbeider med sosiale entreprenører og lokale ildsjeler, er blant organisasjonene tilknyttet huset.
— Hvis bygget forsvinner, splittes et miljø som har gjort samarbeid mellom små aktører mulig. Sammen løfter vi hverandre. Flyttes vi hver for oss, blir effekten lang svakere, sier daglig leder i Tøyen Unlimeted Hilde Eid og støttespiller Glenn Andersen.
Hun understreker at Gamle Munch også fungerer som møtested og aktivitetsarena for barn, ungdom og familier i et område med levekårsutfordringer.
— Dette huset svarer på behov bydelen selv peker på: utenforskap, trangboddhet, fattigdom, og kriminalitetsforebygging. Mister vi huset, mister vi aktivitetene. Det er ikke bare å flytte alt et annet sted, det finnes ikke alternativer, sier Eid.
Usikker fremtid
Organisasjoner knyttet til huset viser til at pilotprosjektet har resultert i økt besøk og aktivitet, og at de mener Gamle Munch nå fungerer bedre enn noen gang.
— Vi har brukt tre og et halvt år på å bygge dette opp. Nå som vi ser at det fungerer, skal det stoppes. Det føles helt feil, sier Eid og Andersen.
Aktørene etterlyser en konkret plan og er bekymret for hva som skal skje videre.
Byråd for kultur og næring i Oslo, Anita Leirvik North (H), har forståelse for bekymringen til lokalmiljøet, og understreker at forutsetningene for et salg er at bygget skal ha kunst- og kulturtilbud videre.