– Var ikke klar over at jeg kunne anmelde rasisme
Varin (20) har blitt utsatt for nettrasisme siden hun var 17 år. Kan være straffbart, sier jurist og journalist Olav Østrem.
– Det verste er at jeg blir vant til det. Når man blir utsatt for så mange hatmeldinger, så blir man etter hvert ganske hardhudet, sier 20 år gamle Varin Hiwa.
Varin har helt siden hun var 17 år vært samfunnsengasjert. Det startet med at hun satt i elevrådet på Haugenstua ungdomsskole. Etter hvert var det AUF som tok interessen hennes, fordi hun ble vervet av en eldre AUF-er på Oslo City.
– Jeg brydde meg om forskjeller i samfunnet, og så handlet det om at jeg ville møte folk over hele byen, sier Hiwa, som sitter på en benk i sola ved Jordal Park.
I hele dag har hun hatt møter med diverse partifraksjoner. Imellom møtene har hun prøvd å følge med på forelesningene i informatikk, hvor hun er på første året på et bachelorprogram ved Universitetet i Oslo.
Nå har hun tatt seg en time fri for å dele erfaringene med å være utsatt for netthets.
– Alle angrepene var på hvordan jeg så ut
– Første gang jeg fikk hatmeldinger, var da jeg skrev min første kronikk i Si;D, sier hun.
Si;D er Aftenpostens debattside for ungdommer i Norge. Hiwa skrev den gangen om stereotypiene ungdom på Stovner ble møtt med.
– Jeg skrev at folk tror vi går ut med pistoler og med hasj på Stovner. Deretter fikk jeg en lang mail om at det var det vi gjør, sier hun mens hun ler.
Hiwa stopper opp og begynner å tenke. Hun blir plutselig alvorlig.
– Og så husker jeg at jeg tenkte at alle angrepene var på hvordan jeg så ut, og veldig lite handlet om innholdet i kronikken. Det meste gikk på hvem jeg er, og hvor jeg kommer fra. Det var første gang jeg opplevde at folk gikk personlig på meg, og ikke det jeg skrev om, sier Hiwa.
Hun beskriver at det var hennes første opplevelse med netthets, men siden dette har hun aldri opplevd å ikke bli hetset etter å ha skrevet en kronikk.
Rasismeparagrafen § 185
- Forbyr diskriminerende og hatefulle ytringer rettet mot noens etnisitet.
- Straffelovens § 185 forutsetter at ytringene er offentlige for at de skal kunne straffes
- Strafferammen er på inntil tre år.
Kan være straffbart
– Rasismeparagrafen viser oss at det faktisk er ulovlig og straffbart med krenkende og grove ytringer som går direkte på menneskeverdet, sier Olav Østrem, som er aktuell med boka si Hatefulle ytringer.
Østrem er selv journalist i Klassekampen og er utdannet jurist. Han har sett hvordan ytringsklimaet har endret seg, og ville se nærmere på domstolens rolle.
– Vi kan alle ytre oss og har tilgang til det. Det synes jeg er bra. Men det betyr at vi må finne ut hvor grensen går. Jeg har selv to gutter i Oslo-skolen og har sett at det er et røft ytringsklima. Jeg er jo jurist og ville se om loven kunne være til hjelp når det gjaldt rasistiske ytringer, sier han.
Regjeringen og domstolene prioriterer
Østrem mener regjeringen og myndighetene har prioritert dette feltet, og i fjor var det hele tre saker som ble dømt i Høyesterett.
– To av sakene var hatytringer på Facebook, mens den tredje var en dame som ropte tydelig krenkende utsagn mot en ung mann på et gatekjøkken i Elverum, sier Østrem.
Han mener at dette viser at det er et felt som fungerer i domstolen og blir prioritert, men folk er for lite klar over at slike utsagn kan få konsekvenser. Strafferammen for rasistiske og krenkende utsagn er opp til tre år.
– Målet skal jo ikke være at folk skal bli straffet mer, men vi trenger loven for å vite hva vi skal ordne oss etter, og rasismeparagrafen bør kommuniseres bedre ut, sier han.
Grensen mellom ytringsfrihet og straffbare ytringer
– Ytringsfriheten er grunnlovsfestet og går over straffeloven. Straffeloven kan ikke være i konflikt med Grunnloven, sier Østrem.
Likevel legger han til at ytringsfriheten har begrensninger, og rasismeparagrafen er en av dem.
– Ytringsfriheten går langt i å ytre politiske meninger. For eksempel ble ikke Fanny Bråten, nestleder for SIAN, dømt for å kalle Islam for morderzombier, seksualpredatorer og en tilbakestående kultur. Det mente lagmannsretten var innenfor ytringsfrihetens grenser, opplyser Østrem.
Rasismeparagrafen forbyr derimot diskriminerende og hatefulle ytringer rettet mot noens hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuelle legning eller funksjonshemning.
– Var ikke klar over at jeg kunne anmelde rasisme
Varin Hiwa forteller at hun på et punkt sluttet å bry seg, men var ikke klar over, før nå, at hun faktisk kunne anmelde de kommentarene som var hatefulle ytringer rettet mot hennes hudfarge og etnisitet.
– Jeg bestemte meg kun for å anmelde det som var grove drapstrusler, men jeg var ikke klar over at jeg kunne anmelde direkte rasisme og krenkelse av menneskeverdet, sier hun.
Hun legger også til at problemet er at folk ikke har kunnskap om hvor mye det er, og hvor ille kommentarene er.
Hun er enig med Østrem om at skolen må styrkes, og at det må settes søkelys på kunnskap om rasisme og netthets. Begge mener det er viktig å styrke netthetsgruppa hos politiet over hele landet.
