Kulturbudsjettet Satser på digitalisering av kulturarv

Kultur- og likestillingsministeren la mandag frem kulturbudsjettet for 2020, med Nasjonalbiblioteket som passende ramme. 87 millioner går til digitalisering av norsk kulturarv.

Kultur- og likestillingsministeren legger frem regjeringens forslag til kulturbudsjettet 2020. Foto: Ferdinand Wagner Lorenz

— Dette er den største digitaliseringen noensinne, og Norge kommer til å bli verdens beste land på området.

Slik lød det fra Trine Skei Grande, da hun på mandag la frem regjeringens planer om å ivareta norsk kulturarv ved å digitalisere det. Hun formildler at alle skal kunne finne frem den norske kulturarven, på lettest mulige måte. 

– Alle skal derfor ha mulighet til å nyte av den felles kulturarven, og mest mulig kulturarvmateriale må bevares og gjøres tilgjengelig for fremtiden, sier Trine Skei Grande.

Skal bevare og formidle 

Kultur- og likestillingsministeren kunne fortelle om regjeringens nye satsing fra kulturdepartementets pressekonferanse mandag ettermiddag. Presentasjonen ble holdt i Nasjonalbibliotekets lokaler på Solli plass.  

Formålet med digitalisering er å bevare og formidle kulturarven. Nasjonalbiblioteket startet allerede med dette i 2006 og skriver på sine nettsider at det vil ta 20-30 år før hele samlingen er digitalisert.

Med regjeringens nye satsing vil denne prosessen effektiviseres. Blant annet blir det opprettet 70 nye arbeidsplasser ved digitaliseringsanlegget i Mo i Rana. Dette kommer som følge av nedleggelsen av NRKs lisenskontor i kommunen. Satsingen gjelder papirmateriale, fotografi, film og lydopptak fra arkivene til museer over hele landet. 

— Dette er den største nasjonale satsingen på digitalisering av kulturarv som er kjent i verden. Vi gleder oss stort til å sette i gang, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

Kulturseier

På pressekonferansen, som ble direktesendt  på regjeringens hjemmesider, kom det frem at det bevilges 850 millioner kroner mer enn i forrige budsjett. Regjeringen foreslår et kulturbudsjett på 19,9 milliarder kroner. Dette innebærer en økning på 4,9 milliarder kroner.

I tidligere år har statskanalen blitt finansiert gjennom en egen lisens. Denne ordningen har dagens regjering gått bort fra, og nå skal NRK finansieres gjennom statsbudsjettet. Derfor er det verdt å merke seg at justert for NRKs innlemmelse tilsvarer økningen 850 millioner kroner eller 6,7 prosent.