Kaffekjedene inntar Grønland

Gentrifisering

•  Arbeiderklassestrøk forvandles til bydeler for mer velstående befolkningsgrupper
• har skjedd flere steder i Oslo, for eksempel på Grünerløkka

Området Grønland blir ofte trukket fram som en del av Oslo med mange problemer, blant annet knyttet til kriminalitet. Området ligger også langt bak andre deler av Oslo når det gjelder gentrifisering.

Gentrifiseringsforskere peker ofte på kafeer som symboler på gentrifisering, og det er derfor varierte meninger knyttet til at Starbucks etablerer seg i bydelen. I dag har svært få kjeder etablert seg på Grønland, og gatene domineres av diverse lokale fargerike butikker.

 

Ønsker kvalitet og lokale bedrifter

Restaurantsjef ved Olympen i Oslo, Johannes Sbertoli, mener at etableringen av Starbucks på Grønland er positivt for restauranten inntektsmessig.

- Fra Olympens ståsted er det fint at Starbucks trekker til seg klienter som også kan bli gjester hos oss, sier restaurantsjefen.

Han understreker også at for området hadde det vært bedre med en uavhengig aktør som har fokus på å levere kvalitet. Videre sier han at fokuset deres ikke bare er på at det skal bli flere folk, men også at Grønland skal utvilkes i en mer kvalitetsorientert retning. Dette er ikke noe Starbuck kan bidra til ifølge Sbertoli.

- Vi trenger noe nytt. Noe som trekker folk fordi det kun er vår bydel som har det, sier han.

Det er også skepsis blant lokalbefolkningen som mener kjeder som Starbucks kan presse ut lokale bedrifter.

- Jeg ville heller sett at en lokal bedrift etablerte seg. Jeg mener at store kjeder på Grønland kan ha en dårlig innvirkning generelt, og frykter at de vil presse ut de lokale bedriftene, sier lokal beboer Erling Knudsen.

Positiv til konkurranse

Både David Salas, brennerimester på Kaffebrenneriet, og eier av Asylet Harald Hanssen mener etableringen av Starbucks bare er positiv.

- Jeg er utelukkende positiv til Starbucks på Grønland. Alle nye butikker som kommer er bra for grønland. Det er bra med konkurranse, sier Salas

Harald Hanssen har vært eier av Asylet i 23 år og mener det har skjedd mye bra på Grønland siden han startet, og at flere og flere Oslo folk søker til Grønland. Hanssen mener derfor bare at det er positivt at Starbucks åpner en butikk i området. Likevel understreker han at han ikke er interessert i at Grønland med tiden skal bli som Grünerløkka.

Lenge til Grønland blir Grünerløkka

Professor i urban studies ved Høyskolen i Oslo og Akershus, Oddrun Sæter, mener det er lenge til Grønland blir Grünerløkka.

– Når det åpnes en kaffebar i et område, sier man gjerne innen faget at gentrifiseringen har startet. Det er viktig å presisere at dette er et slags bilde, ikke noen lov, helle en tendens. Det er gjerne middelklassen som sitter på kafé, sier Sæter.

– Dessuten gjelder nyetableringer ikke bare store kjeder, men også lokale kaféer. På Grønland har det lenge vært slike små etablissementer, som kaffebarer;  uten at man har sett en stor økning i andel middelklassebeboere akkurat der, fortsetter professoren.

Sæter tviler på at Starbucks i seg selv vil fremskynde gentrifiseringen av Grønland noe særlig. Hun tror beboere i området like gjerne ser etter alternative steder, og forsøker å unngå kjedene.

Bremser gentrifisering

- Det kan være ulike faktorer som bremser gentrifiseringen av Grønland. Det er veldig sentrumsnært, og så det er en del moskeer der. Dette gjør at gatene på dagtid fylles med vandrere, folk som har flyttet fra Grønland til drabantbyene, men som besøker bydelen på dagtid, forklarer Sæter.

Sæter trekker også frem de mange frisørlokalene som en møteplass for innvandrere. Hun tror det gjør det vanskeligere å etablere nye institusjoner i disse gateområdene, noe som kan føre til en forsinkelse i gentrifiseringen av Grønland, selv om det er flere tegn på en slik utvikling.

Kjeder som Kaffebrenneriet, Subway og Max Burger har allerede fått fotfeste i bydelen. Samtidig fikk denlokale restauranten Olympen en betydelig ansiktsløftning i 2008, som fortrengte den gamle kundebasen av mindre ressurssterke innbyggere. Sæter mener at selv om det er et ønske å beholde de gamle stedene, vil både eiere og innhold likevel gradvis skiftes ut.