Folkefest på Rådhusplassen

En stor flosshatt virvler rundt på Rådhusplassen sent på ettermiddagen lørdag 16. august. Under hatten løper et par korte ben. Hattens små, veivende armer møter storesøsteren. Sammen hopper og gynger de i takt med rytmer fra store høyttalere, i lag med et stadig fullere festivalområde. Før mørket sluker byen, er det fortsatt litt plass mellom tilskuerne. De siste minuttene før en av kveldens hovedpersoner entrer scenen, henger ventende kropper over rekkverket. 

Mela-fesivalen holdes hvert eneste år på Rådhusplassen. Lukten av Indiske krydder sprer seg over Aker Brygge tre dager på rad. Folk samler seg for å få meg seg et glimt av noen av Asias største artister.

Kommunikasjonsansvarlig Tonje Lacher forteller hva festivalen er for noe.

— Målet med Mela-festivalen er å løfte frem kunst- og kulturuttrykkene som har kommet til Norge gjennom migrasjon og innvandring. I tillegg har vi som mål å skape møteplasser hvor folk kan bli kjent på tvers av kultur, og dele mat, musikk og opplevelser. 

Artisten alle venter på er Hasan Syed, bedre kjent som F1rstman. Han er født i Pakistan, men har bodd flere år i Nederland. Han har blitt kjent i det pakistanske miljøet for sin kombinering av indiske trommer og pop. Rytmenen munner ut i både festmusikk og ballader.

— Har du noen siste ord før konserten? spør Journalens journalist på engelsk til mannen med det store, skinnende smykket rundt halsen. 

— Følg med, og nyt magien, svarer F1rstman, før han legger mikrofonen til munnen og møter et yrende folkehav.

— Jeg vil feste med Oslo, roper han etter å ha sunget sin første låt.

Landet for to og en halv time siden

I sofaen lener Hassan seg behagelig tilbake. 

Intervjuet skjedde på engelsk, men er oversatt til norsk. 

Når han ankommer Mela-festivalen, har han bare vært i Oslo i to og en halv time. Likevel fremstår han som om han allerede har funnet rytmen. Blikket hans er våkent, til tross for den korte tiden på bakken.

– Nesten hele livet, svarer han da spørsmålet om hvor lenge han har drevet med musikk dukker opp. 

– Oslo er en fantastisk by

Reisen til fra Nederland beskriver artisten som enkel. Han trekker på skuldrene, og et smil brer seg over ansiktet. Allerede dagen etter er han på flyet hjem igjen.

– Jeg må ta hver eneste time med søvn jeg kan få før jeg går på scenen. Hvis ikke blir jeg helt død. Så ler han høyt. 

Når praten glir inn på forberedelser, trekker han pusten rolig og lar seg synke enda litt dypere ned i sofaen.

– Ingenting, for å være ærlig. For meg handler det bare om å være i en god stemning, omgitt av gode mennesker og smil, forklarer han, før han selv lar et bredt smil gli frem.

Spørsmålet om Oslo får ham til å løfte begge hendene. Imens han gestikulerer sier han: 

– Det er en fantastisk by. Jeg elsker auraen og energien den har. Det ligner på Nederland, men er litt bedre om man ser på det vennlige. Nordmenn er mer vennlige, legger han til, med en antydning av tvil i stemmen.

– Jeg er i Oslo kun for Mela. De booket meg eksklusivt for festivalen.

I teltet Hassan fikk være i, lå flere typer kjeks, nøtter og frukt klart da han kom. I tillegg til sofaen var det stablet opp flere klappstoler, i påvente om at det kunne bli folksomt i det hvite lille rommet. 

– Kan bli hele kvelden uten å planlegge det

Havet av mennesker strekker seg langt utover mot Aker brygge. 

Tonje Lacher er kommunikasjonsansvarlig i Mela og forteller at det er omtrent 70.000 besøkende på den tre dager lange festivalen 

— Det er vanskelig å gi et presist tall, siden festivalen ikke er gjerdet inn, sier hun. 

Festivalen er gratis og åpen for alle. 

— Det som er fint er at noen kan gå forbi, ta en matbit, høre musikken og bestemme seg for å se noen av konsertene. Plutselig har de blitt værende hele kvelden, uten å planlegge det. 

Noen som imidlertid hadde planlagt sitt fremmøte på festivalen er Bloom Zahra. Hun tilbrakte fire og en halv time rett foran scenen. 

— Grunnen til at vi er så glad i F1stman er måten han blander engelsk og mitt morsmål, urdu. Da kan hele familien min synge med til sangene, forklarer hun. 

Zahra lyste opp da F1rstman dukket opp på scenen. Armene hennes veivet med lange bevegelser mot mannen som er et stort ikon i hennes familie. 

— Denne er bare til deg

Både øynene og munnen til Bloom Zahra ble sperret opp da F1rstman sang en av sine minst kjente sanger. Blant mange rolige og noe usikre kropper, veivet Zahra med sin egen, og sang mot scenen. Dette varte et halvt minutt før artisten sa at det holdt og strakte pekefingeren mot Zahra. 

— Denne var bare til deg, sa han. 

— Det var det morsomste med hele konserten, sier Bloom Zahra 

I forkant av konserten ba hun artisten om å synge sangen Overal. Sangen er gammel og F1rstman var derfor usikker på om publikum kunne låten. 

— Det går bra, de trenger ikke kunne den når jeg kan den, svarte Zahra. 

Det sa F1rstman seg enig i. 

— Noen ganger lønner det seg å være superfan, sier Zahra og ler. 

Zahra er 18 år, men har allerede rukket å være en fast lytter av F1rstman et helt tiår. Første gang hun hørte musikken hans var i 2015, da tanten hennes satte på en av låtene. 

— Hver gang festivalen er over, gleder vi oss til neste gang, sier Zahra. 

Opptrådte ikke alene

F1rstman var ikke første til å ankomme sitt telt. Ni jenter i kledd tradisjonell pakistansk shalwar kamiz kom vandrende opp mot teltet. Over de fargerike draktene hadde de på seg svarte parkaser. Ikledd jakkene startet de å øve på det som skulle skje. Bevegelsene er synkrone, men de må prate etter hvert dansetrinn. Journalen går bort til teltet for å spørre hvem de er.

– Vi er Punjabi Vikings, sier en av jentene med et stort smil. 

Dagen før hadde de en egen opptreden under Mela, og under F1rstmans konsert skal de bistå med Bhangra dans.