Unge spirer sanker stemmer

I en blå container står Edvard Botterli Udnæs (24) og fordeler oppgaver til de frivillige hos SV. Klokken bikker snart 12 og boden skal åpnes.

Stoler og bord bæres ut, partiflagget heises og en snor med små palestinske flagg strekkes på tvers. Gradvis skjules containerens blåfarge, helt i takt med partiets politikk - det er rødgrønne farger som skal frontes.

På bordet settes det frem kaffe til forbipasserende som ønsker en prat. Udnæs er straks klar for å spre informasjon om partiet sitt. Først må han bare drikke en rask kopp selv.

– Her får jeg så mange gode samtaler. Det motiverer meg veldig, sier han.

Brosjyrekampen

Hvert valgår fylles Karl Johans gate opp av valgboder i ulike former og fasonger, i år er intet unntak. Rekken starter i skyggen av lindetrærne ved Nationaltheatret T-banestasjon og strekker seg helt opp til Stortinget.

– Vil du se programmet til Høyre?, en ru stemme skjærer gjennom trafikklyden.

Den grå barten danser lett på overleppa i det han strekker ut en håpefull hånd til en forbipasserende.

– Informasjon fra MDG!, høres fra en annen kant.

Mannens blanke hode glinser i sensommersolen når han deler budskapet til en litt motvillig ung gutt på sparkesykkel.

På strekningen endrer fargene seg gradvis fra rødt til blått med noen alternative forsøk på å suge til seg nye velgere. Industri- og næringspartietspartiets mannskapsvogn, Partiet Sentrums rosa bil og Rødts hjemmesnekrede isbod gjør spaserturen noe mer interessant.

– Stem Rødt!, sier en lys stemme. Den røde vesten henger løst på skuldrene til en liten dame som ikke lenger har tempoet til jenta som haster forbi med lette steg.

– Føler jeg overtaler mange

Klokken nærmer seg 13:00, og SV-boden er godt i gang med dagen. Fra den nå rødgrønne containeren, sprer de frivillige seg ut til alle kanter.

Edvard Botterli Udnæs, som har vært aktiv i partiet i tre år og går første året på master i statsvitenskap, forteller at mange synes det er vanskelig å vite hvilket parti de skal stemme på.

– Det er en del som står mellom oss og andre partier på venstresiden. Jeg føler jeg klarer å overtale mange til å velge oss, sier Udnæs.

Noen folk husker han bedre enn andre.

– Han som gikk opp og ned Karl Johan i en halvtime og ropte "idioter" og "løgnere" etter oss. Først følte jeg meg litt truet, men da han hadde gjort det noen ganger, så syntes jeg bare det var morsomt, sier Udnæs og ler.

Bedre dialog

En flirende guttegjeng med ungdommer beveger seg samlet gjennom alléen. Alle prøver å stjele oppmerksomhet fra hverandre. Flere frivillige lykkes i å stanse dem, men budskapet de ønsker å formidle får lite gjennomslag. Guttene er mer opptatt av å tøffe seg for hverandre enn å lytte til politiske argumenter.

– Vi går videre gutta, sier en av dem.

Sosiale medier har for lengst tatt over som primærkilde for unge under årets valgkamp. Klipp fra kanaler som “GUTTA” blir spredt som ild i tørt gress. Youtube-videoen hvor statsministeren intervjues er sett av rundt fire hundre tusen personer.

Udnæs anerkjenner at det er viktig å treffe ungdom der de befinner seg, slik som på sosiale medier. Samtidig mener han at det oppstår en annen type dialog på Karl Johan.

– På sosiale medier er det lett å gjemme seg bak tastaturet. Det positive her er at du møter øynene til de du prater med, sier han.

Den yngste på stripa

Flere av de frivillige har mange valg og regjeringsskifter bak seg, men om man leter litt mellom nystrøkne skjorter og grått hår, finner man også yngre og nye krefter.

– Brosjyre fra Venstre?

I folkemylderet skiller stemmen seg ut fra de andre. En sånn stemme som er i det stadiet hvor den ikke helt har bestemt seg for hvor den skal være. På tross av dette, er den bestemt og trygg på sin egen måte.

Den tilhører Isak Rognlien på 14 år.

Med sitt lange hår, regulering og antydning til bart, er han trolig den yngste som deler ut brosjyrer i gata.

– Jeg har ferie en uke til før jeg begynner i niende klasse, sier Rognlien.

– Det er hakket morsommere å være her enn på skolen, konstaterer han videre.

– Unge klager for mye

Det virker som alle har litt ekstra dårlig tid når de går forbi bodene, og ørepluggene dyttes litt lengre inn i øregangen.

– Brosjyre fra Venstre?, Rognlien prøver igjen.

De fleste går rett forbi brosjyren i Rognliens utstrakte hånd, men noen senker farten og svarer.

– No thanks!, sier en mann med bred amerikansk aksent.

– Oh, have a nice day, responderer Isak lett humrende.

Det er ikke enkelt å skille turistene fra potensielle nye velgere. Rognlien holder humøret oppe og strekker ut hånden på ny.

I en liten pause fra arbeidet forteller Isak om typene han møter mens han deler ut brosjyrer.

– Det er de som er interessert i politikk og vil ha en politisk samtale. Også er det de som ikke er interessert i politikk, men ønsker å finne ut av hva de skal stemme, sier han.

En annen representant fra Unge Venstre kommer inn fra siden.

– Går alt bra her?, spør en ung partikollega. Ved boden er de opptatt av å passe på hverandre dersom kjipe samtaler skulle oppstå.

– Det er jo en del som kommer opp for å provosere og skape trøbbel. Uheldigvis er det en del av dem, sier Rognlien.

– I går var det en som kom opp hit og snakket om at menn er sterkere enn kvinner, og at de skal ha lov til å dominere. Det var sjokkerende. Vi sendte han bare videre siden vi er så prinsipielt uenige, forteller han.

Rognlien, som bare er 14 år, må selv vente til neste stortingsvalg før han kan avlegge stemme. Han ønsker at flere unge skal engasjere seg i politikken.

– Unge klager mye over hvordan ting er uten å gjøre noe med det. Mange sier det er tullete at man ikke støtter Ukraina mer, eller støtter Palestina mer, eller ikke er med i EU - men så vil de heller ikke være med å endre det. Det irriterer meg, avslutter Isak.