FM skulle vært borte, men det nekter å dø
Der de fleste har gått over til DAB-radio og strømmetjenester, finnes det fortsatt de som klorer seg fast i det gamle sendebåndet.
FM-nettet i Norge skulle egentlig ha vært på vei ut. Likevel skal lokalradioene få fortsette å sende på FM helt til 2031. For mange kom forlengelsen som en påminnelse om at teknologien som lenge har vært omtalt som utdatert, fortsatt har en plass i det norske medielandskapet. Mens DAB har blitt standarden for de fleste, lever FM videre – år etter år.
Det er en påfallende avgjørelse, sett i lys av hvor lite vi ellers bruker analog teknologi til noe som helst. Vi strømmer musikken vår, vi ser film på kringkastere som ikke kringkaster, vi navigerer med satellitter i stedet for kart. Og likevel: et sendernett bygget for en teknologi fra 1950-tallet får fortsatt statlig velsignelse, fordi noen fortsatt bruker det, og fordi noen andre fortsatt tror på det.
To av dem er verdt å møte.
Michael Litinas var tretten år da faren hans, en kveld i bilen, sa noe han den gang syntes var absurd: «Du må lære deg å bygge radio.» Han googlet det uansett. Det viste seg at den enkleste radioen han kunne bygge, ikke engang var FM, det var AM, teknologien som kom før, og som krever lite mer enn et barberblad, en blyant og en lengde kobbertråd for å fungere i sin mest primitive form.
Han fikk nesten ingenting inn. AM-båndet var nesten forlatt i Norge; det han kunne håpe på var langveisfarende signaler fra BBC, kanskje et sted i Russland. To år gikk med til forsøk uten resultat. Så, en dag, hørte han noe.
– Jeg husker ikke helt hva det var, sier han i dag. – Det var noe musikk som spilte lavt. Jeg har aldri vært så glad i mitt liv.
Han spratt opp og løp for å hente noen som kunne høre det sammen med ham. Men da de kom tilbake, var signalet borte. Det hadde vært så svakt at radioen så vidt hadde klart å presse frem noen lyder – den fikk ikke engang strøm fra batteriene, men hadde fått nok energi direkte fra det svake radiosignalet til å spille.
Det er en fortelling som sier noe om hvorfor et gammelt medium fortsatt kan gripe tak i noen. Det handler ikke om nostalgi i vanlig forstand, Michael var ikke født da FM var ungt, men om noe som for ham er enda mer grunnleggende, nemlig gleden ved å fange noe som faktisk har reist langt for å nå deg, i stedet for å hente det ut av en sky et sted.
To sider av samme frekvens
I dag sitter Michael utenfor Chateau Neuf i Oslo, i en av de sjeldne solfylte ettermiddagene en ellers grå september kan by på. Sytten mil unna, i Hamar, sender Gøran Kristiansen fra et studio som Radio Metro i praksis arvet av NRK, som holdt til der før de trengte mer plass og flyttet opp en etasje. «Vi var jo litt heldige med det,» sier han.
Radio Metro, som også er Norges største lokalradio, er en av få som fortsatt sender radiosendinger på FM nettet. Kanalen sender både musikk og intervjuer på sine sendinger. Gjøran setter sammen sendingene i innlandet og har ansvaret for nyhetsdesken. Han er tydelig på at FM-sendingene fortsatt er viktig for folk, særlig etter at NRK ga seg på FM-nettet.
Alle de som var vant til å høre på NRK eller P4, som ikke hadde DAB-radio, de skrudde jo da på FM når det ble lagt ned og fant det eneste som var, og det var jo de lokalradioene i innlandet. Kongsvinger, Elverum, Hamar og Østerdalen. Så det har egentlig vært tanken at man skal tilby radioen i alle kanaler man kan.
Han forteller videre at han nesten ukentlig snakker med folk som ikke har DAB radio, men som hører på Hamar-radioen eller Elverums-radioen fordi de kun har FM radio. For eksempel i bilen.
Beredskap som forretningsmodell
Å opprettholde FM- nettet handler også om beredskap. Da NRK og de riksdekkende kommersielle kanalene forlot FM for godt i 2017, forbød Stortinget samtidig kommersiell lokalradio på FM i de fire største byene, for å hindre at lokalradioene i det som kalles slukkeområdene skulle stjele lyttere fra de store i overgangsperioden. Utenfor storbyene fikk lokalradioen derimot fortsette, nettopp fordi ikke alle hadde skaffet seg DAB-mottakere ennå.
– Det var litt frem og tilbake hos myndighetene, men man hadde jo som argument at vi må få lov og fortsette på FM, fordi ikke alle har DAB. Det handler litt også litt om beredskap, sier Gøran, at vi kan nå fram til flere. Eldre, for eksempel.
Beredskapsargumentet gjelder ikke bare ved krig. Da kongen døde tidligere i år, koblet norske lokalradioer seg samtidig til NRK P2, og sendte den nasjonale dekningen som har tilpassede nyhetsbulletiner og musikk, i stedet for sin egen sendeplan. Det er et konkret eksempel, mener Gøran, på hvorfor et analogt nett har en verdi et digitalt ikke har: det kan ikke slås av ett sted for hele landet. Noen må fysisk oppsøke og ødelegge hver enkelt sender for å stanse det.
FM-radioer brukes sjeldent lenger, bortsett fra til pynt
Slik har argumentasjonen vandret gjennom hvert eneste forlengelsesvedtak siden 2017. Allerede i 2019 anbefalte daværende Medietilsynet-direktør Mari Velsand at lokalradioene fikk beholde FM i fem nye år etter 2021, fordi DAB-utbyggingen fortsatt haltet.
I år gjentok mønsteret seg: styreleder i Norsk Lokalradioforbund, Aslak Sommerfelt Skretting, omtalte forlengelsen til 2031 som resultatet av «langsiktig politisk arbeid» fra en bransje som har lært seg å argumentere godt for sin egen overlevelse.
Tallenes tale
Og argumentene virker å treffe et publikum som faktisk finnes. I Innlandet, der Gøran jobber, lyttet 12,3 prosent av befolkningen daglig på en eller flere lokalradioer i første kvartal i år — den høyeste andelen i landet, foran Rogaland (11,7 prosent) og Møre og Romsdal (8,2 prosent). Nasjonalt er snittet 7,1 prosent.
I Innlandet er lokalradio, samlet, nesten like stort som NRKs distriktssending, og enkelte steder større enn hovedkanalen til P4.
Radio Metro, Radio Randsfjord og det som gjerne omtales samlet som Lokalradioene i Innlandet, er blant stasjonene som bærer disse tallene.
I Rogaland troner Radio 102 øverst på landstoppen flere kvartaler på rad. I Trøndelag har både Nea Radio og Radio Trøndelag flere daglige lyttere enn Bauers riksdekkende Radio Norge, i sitt eget fylke.
Bildet er likevel ikke entydig positivt for bransjen. Den totale radiolyttingen i Norge har falt over flere år, fra 57,6 prosent av befolkningen i første kvartal 2023 til 54,8 prosent to år senere, mens NRK i samme periode har styrket seg tydelig, med P1 opp fra 21,3 til 23,7 prosent daglig oppslutning.
Lokalradio nasjonalt gikk ned fra 7,1 til 6,6 prosent mellom 2024 og 2025, før en svak oppgang igjen i år. Det er et bilde av en bransje som verken vokser eller forsvinner, men som forhandler seg selv videre, kvartal for kvartal.
På Radio Metro sitt kontor på Flisa sitter redaktøren, Bjørn-Martin Brandett. Klokken er 06.00 når han setter i gang dagens første sending. Han forteller at antallet som hører på sendingene på FM er oppe i 50 prosent.
– Har ingen eksakte tall, men vil anslå 50/50, sier han om fordelingen mellom DAB- og FM-lyttere.
Det som derimot overrasker er kostnadsbildet. Mens FM ofte omtales som en utdatert og kostbar sikkerhetsventil, forteller Brandett at nettet i praksis koster omtrent det samme å drifte som DAB, siden utstyret allerede står der fra før.
– Det koster omtrent like mye å ha begge deler i drift, sier han. Det er viktig for oss fordi vi fortsatt har mange FM-lyttere.
For sent ute
Gøran har vokst opp med FM, og later ikke som han tror det varer evig.
– Jeg synes det er morsomt at vi har noe som de store aktørene ikke har lenger, sier han.
Han sammenligner utviklingen med papiraviser. Det går sakte, men sikkert over til det digitale. Men det er en del av utviklingen, mener han.
Michael, derimot, kom for sent til festen. Han begynte å bygge FM-radioer for moro skyld i 2019, to år etter at Norge stengte det nasjonale FM-nettet. «Jeg var liksom akkurat for sent ute,» sier han. «Da fikk jeg bare inn noen greier fra Radio Metro, popmusikk. Ingenting som var interessant.» Frustrasjonen ble, i hans egne ord, «rent følelsesmessig hat mot DAB».
Michael bruker en sammenligning han låner fra en pilot han kjenner: FM er som en gressklipper motor. Den er svak og går forholdsvis treigt, men varer lenge. En DAB-radio er en Audi-motor. Kraftig, presis, men sårbar. Hvis en del blir ødelagt, funker ingenting lenger.
– Hvis det går en skrue feil, eksploderer hele dritten. FM er gressklipper-motoren. Den er ikke rask. Men den går, sier Michael.
Rent teknisk innrømmer han at DAB vinner enhver rettferdig sammenligning: klarere signal uansett avstand, mens FM tar inn all støyen sammen med programmet når du er langt fra senderen.
Men det er ikke derfor han fortsatt foretrekker FM.
– Det jeg alltid har likt med FM, er at det er mer jordnært. En fysisk skive du dreier til nålen finner riktig sted, i stedet for en knapp du trykker på og umiddelbart får det du ba om. Det er mye gøyere å holde på med en FM-radio, understreker han.
Fram til 2021 kunne han fange kortbølgesendinger fra Hellas, helt til Norge, før de ble lagt ned og erstattet med internettradio. Det var ikke den bestemte radiokanalen som gjorde det så spennende å høre på sendinger fra Hellas. Poenget var at signalet faktisk hadde reist den fysiske veien, med begrensninger han måtte jobbe rundt for å opp.
– Når jeg får det på internettradio, så er det ikke like stas. Magien blir borte, mener han.
Mot slutten av samtalen sier han sukkende, nesten i forbifarten: «Jeg merker at jeg har gitt opp kampen litt»
Fem nye år
Michael har kanskje gitt opp kampen for FM-nettet, men for FM-entusiastene er ikke eventyret over ennå. Fem nye år er vedtatt fordi noen fortsatt trenger nettet eller i Michaels tilfelle fortsatt hører på FM.