Kunsten å ikke bli sett

Et kollektivt brøl fra hjemmesupporterne runger ut over stadion.

Bak Bodø/Glimts målvakt triller ballen inn i nettmaskene for andre gang.

Fredrikstad-spillerne løper mot egne fans i ekstase. De rød- og hvitkledde på tribunen omfavner hverandre og hopper opp og ned.

Så skjærer en fløytelyd gjennom jubelen.

Dommeren står med armen i været og fløyta i munnen.

På sidelinja står assistentdommeren med flagget hevet.

Offside.

Jubelen går raskt over i pipekonsert.

Dommeren tar seg til øret mens han vifter spillerne unna seg.

Alle øyne er rettet mot han.

Spillerne venter. Tribunen venter.

Så kommer beskjeden fra VAR-rommet.

Tre timer tidligere

Hoveddommer Stian Sletner ankommer stadion sammen med sine to assistentdommere. De hilser på stadion-vertene med et smil og finner veien opp til dommergarderoben på Fredrikstad Stadion.

I kveld skal de dømme Fredrikstad mot Bodø/Glimt.

I garderoben sitter allerede dommerveilederne og fjerdedommer. Et fruktfat og et kjøleskap med litt drikke fyller en ellers tom og grå garderobe med rødt gulv.

Etter en kort hilserunde tar Sletner en flaske vann fra kjøleskapet og setter seg ned på en av benkene i rommet.

– Åssen går det med Sletner da? spør den ene dommerveilederen.

Praten går lett og latteren sitter løst. Ingen snakker om kampen og hva som venter dem i den.

Et lite kvarter med prat går før hele teamet tar turen ut for å sjekke banen og teste utstyret de skal bruke for å kommunisere underveis i kampen.

Sletner har med seg en kopp kaffe ut. Han går litt rundt på gresset og ser utover banen før han stopper opp litt. Han lar blikket vandre opp mot de tomme tribunene.

Sletner innrømmer at det kribler litt ekstra i magen når han kommer ut på matta.

– Jeg blir litt nervøs selvfølgelig, men på en sunn måte. Jeg tenker at hvis man ikke blir litt nervøs eller kjenner på noe som helst når man kommer ut på banen, så er man ikke forberedt.

Om noen timer vil de samme tribunene være fylt med tusenvis av mennesker som skal følge med på alt som skjer ute på banen. Men for Sletner handler det i stor grad om at de ikke skal legge merke til han i det hele tatt.

– Man sier jo alltid at den beste dommeren er en usynlig dommer. Det er jeg for så vidt enig i, sier han.

Tilbake i garderoben setter Sletner seg ned på benken igjen og ser gjennom kveldens lagoppstillinger. Det diskuteres litt om hvert av lagene før han skifter til oppvarmingstøy.

Kaffekoppen har han satt fra seg. Den lette praten begynner sakte å få et annet preg. Én time før kampstart er det bare dommerteamet som får være i garderoben.

– Når det er 45 minutter igjen til kamp skrus stemningen i garderoben helt om. Da går vi i kampmodus, forteller Sletner.

Der smilene satt løst i garderoben, er ansiktsuttrykkene langt mer alvorlige når de kommer ut av spillertunnelen for oppvarming.

Ingen fra tribunen ser ut til å legge merke til at de entrer banen. Det er ikke dem de har kommet for å se.

Sletner ser kjapt ned på klokka før han leder trioen over på motsatt side, mellom de to lagene, der de skal varme opp.

Et kvarter senere er de inne i garderoben igjen for å gjøre de aller siste forberedelsene.

Kamptid

Spillerne står klare i spillertunellen. Aller fremst står Sletner med en assistentdommer på begge sider. Han håndhilser på begge kapteinene før han retter blikket ut mot banen.

Han trekker pusten dypt et par ganger og retter litt på svettebåndet sitt.

Så begynner Eliteseriehymnen å spille. Spillerne psyker hverandre opp i det de begynner å gå.

– Come on nå, boys!

– Kom an gutta! lyder det fra tunellen.

Trampeklapp fra tribunen møter dommertrioen idet de entrer banen. Spillerne følger like bak.

Stadion er nesten fullsatt. Over 9000 tilskuere skal bivåne det hele.

For noen minutter siden var det knapt noen som la merke til han. Nå skal han straks være midt i alt som skjer ute på banen – helst uten at noen legger merke til han da også.

Begge lagene hilser på dommertrioen før «For Fredrikstad» begynner å spille. Spillerne samler seg i sirkler med sine lagkamerater på hver sin halvdel, mens Sletner tar med seg kampballen til midtsirkelen.

Et par minutter senere står lagene klare for avspark.

Sletner tar fløyta til munnen, starter tiden på klokka og blåser i gang kampen.

Etter ett minutt og 18 sekunder blåser Sletner for første gang i kampen. Fløyta går for en offside på en Fredrikstad-spiller. Hjemmefansen fortsetter bare å synge. Den første avgjørelsen går ubemerket hen på tribunen.

14 minutter er spilt.

Hjemmelaget roper på frispark. Sletner lar spillet gå, og det ender med en sjanse for Bodø/Glimt. Det blir hjørnespark for gjestene.

En Fredrikstad-spiller kommer bort til Sletner før corneren. Han forklarer rolig imens han peker mot cornerflagget. Noen sekunder senere løper spilleren tilbake. Ingen flere protester. Sletner vender fokuset mot spillet igjen.

Ny nesten-sjanse følger for Bodø/Glimt litt senere i omgangen.

– Offside, sier assistentdommeren over kommunikasjonsutstyret og hever flagget sitt.

Sletner blåser. Litt ekstra applaus kommer fra tribunen.

Så kommer scoringen. Bodø/Glimt tar ledelsen etter et fint gjennomspill. Fredrikstad-forsvaret ser mot assistentdommeren. Et par av dem løfter armen i håp om at det var en offside. Assistentdommeren rister på hodet.

1-0 Bodø/Glimt.

Det første tegnet på misnøye fra hjemmefansen byr seg ikke lenge etterpå. Et innkast de mener går feil vei resulterer i en kort pipekonsert.

Helt på tampen av omgangen dytter en Fredrikstad-spiller en motspiller over ende. Sletner spurter bort til situasjonen og henter raskt frem det gule kortet fra lomma. Han tar opp én, så to, så tre fingre for å signalisere at spilleren har begått gjentatte forseelser.

Publikum er ikke uenig med den heller.

Så blåser han av førsteomgang. Sletner har gjort jobben sin uten å tiltrekke seg særlig oppmerksomhet. Ingen store protester fra spillerne. Lite piping fra tribunen.

Spillerne forsvinner inn i garderoben. Dommertrioen følger etter, samlet. De har lykkes så langt. De har vært usynlige.

Inne i garderoben gir de hverandre en rask high five før de setter seg ned.

– Den siste der må du ta. Det er helt riktig, soleklart gult, sier den ene assistentdommeren til Sletner.

De diskuterer situasjonen litt.

– Den er tydelig fra min vinkel, sier den andre assistentdommeren.

– Noe mer? spør Sletner.

– Jeg synes posisjoneringen din blokkerer for angrepsspillet til Glimt et par ganger, eller synes jeg du har god kontroll, skyter samme assistentdommer inn.

Sletner synker ned i en av stolene i garderoben og tar en slurk med vann imens assistentdommerne fortsette å diskutere. De snakker om hva som kan møte dem i andreomgang.

– Jeg har ikke hørt ett ord mot oss, sier fjerdedommer.

Det er straks klart for andreomgang.

– Er vi der? spør Sletner.

De andre nikker og begynner å gjøre seg klare.

– Ikke slipp oss ned nå, sier han og gir en high five til hver av dem.

Sletner går ut i gangen og blåser i fløyta. Deretter er han først ut på kunstgresset igjen.

Andreomgang åpner med et helt annet tempo. Det tar ikke lang tid før Sletner må gripe inn.

En takling smeller. Så en til. Tribunen roper. Sletner blåser i fløyta.

Omtrent ti minutter ut i omgangen bryter hjemmefansen ut i full jubel. Skjerf svinges over hodene, og lyden fra tribunen øker.

Fredrikstad har scoret. Et hardt skudd som går via tverrliggeren og inn. Målet står og rister etterpå. Hele stadion rister nå.

1-1.

Minuttet senere er det dramatikk igjen. En Bodø/Glimt spiller blir revet ned når han er gjennom. Sletner blåser i fløyta umiddelbart.

Han løper bort til situasjonen og holder seg til baklomma der han har det røde kortet, men tar i siste liten opp det gule kortet fra lomma foran i stedet.

Bodø/Glimt-spilleren slår sjokkert ut med armene. Resten flokker seg rundt Sletner. Han blir stående og forklare hvorfor.

Kampen er i ferd med å tenne skikkelig til.

Situasjonen etterpå er det Fredrikstad-supporterne sin tur til å være misfornøyde. Spissen deres dyttes over ende i jakt på en lang ball, men får ingenting.

Fredrikstad-spilleren slår ut med armene og ser bort på Sletner. Hjemmefansen på tribunen roper og piper. TV-kameraene fokuserer på hoveddommeren. Han er i begivenhetenes sentrum nå.

Så bryter Fredrikstad-supporterne ut i full jubel igjen. Et kollektivt gledesbrøl fyller stadion.

Ballen går inn bak Bodø/Glimts målvakt for andre gang på kort tid.

Lydnivået er på det høyeste det har vært denne kvelden. Spillerne løper mot sine egne tilhengere i gledesrus.

Så avbrytes jubelen. En fløytelyd skjærer gjennom.

Sletner står med armen i været og assistentdommeren har hevet flagget sitt. Scoringen er annullert for offside.

Pipekonserten følger mens VAR skal sjekke om annulleringen var riktig.

Spillerne flokker seg rundt Sletner. Han vifter dem unna imens han holder seg til øret.

Spillerne venter. Tribunen venter.

Alle øyne er på Sletner nå. Hele stadion venter på hans signal.

Så kommer beskjeden. Offsiden bekreftes. Pipekonserten fortsetter.

Reprisen på storskjermen får hjemmesupporterne til å pipe enda mer. Kameraet er for tett på til at man kan se alle spillerne.

Sletner vinker spillet i gang. Ingen tid til å dvele på den avgjørelsen.

Drøye ti minutter senere smeller det i andre enden. En Bodø/Glimt-spiller bøyer ballen i det lengste krysset. Sletner tar et raskt blikk bort på sin makker på sidelinjen. Ingen flagg. Ingen diskusjon. Bodø/Glimt har tatt ledelsen. 2-1.

Resten av kampen blir aldri noe spennende.

Sletner ser på klokka. Det er kun noen få minutter igjen. Sekundene går.

Så blåser han i fløyta for siste gang. De tilreisende jubler, hjemmelaget fortviler. Sletner stiller seg midt på banen sammen med assistentdommerne sine for å takke for kampen. Noen kommer bort, men ingen klager.  

Etter en andreomgang der alle øyne til tider var rettet mot han, er det igjen ingen som snakker om dommeren.

Spillerne er fortsatt ute på banen og takker tilhengerne sine når Sletner tar med seg teamet sitt inn mot garderobene igjen.

– Det er flaut!

– Det er pinlig!

Det ropes fra tribunen i det dommertrioen går inn.

Ingen av dem reagerer. De fortsetter bare å gå.

– Det hørte jeg faktisk ikke, forteller Sletner etterpå.

Han legger sjeldent merke til hva som ropes fra tribunen, men forteller at han også ofte får meldinger av supportere som er misfornøyde med et eller annet.

– Det er en del av hverdagen for en dommer, sier han.

Inne i garderoben tar Sletner av seg skoene og setter seg på benken. Han drar av seg dommertrøya og legger kortene og fløyta ved siden av seg.

Dommerne går rett på en gjennomgang av kampen. Dommerveilederen begynner med Sletner.

– Hva synes du? spør han

– Det var gøy. To helt forskjellige omganger, svarer han.

Det rister litt i veggene. I en garderobe rett ved siden av feirer Bodø/Glimt seieren.

Dommerne fortsetter evalueringen.

– Er det noe du ville gjort annerledes? spør dommerveilederen til Sletner.

– Ikke som jeg kommer på nå, svarer han.

– Da skal jeg gi deg et par ting, sier han tilbake og ler.

De diskuterer nøye frem og tilbake om det som skjedde i løpet av kampen.

Så kommer diskusjonen om offside-annulleringen.

Det har kommet bilder fra en annen vinkel fra Fredrikstad-leiren i etterkant som dommerne ikke hadde tilgjengelig under kampen.

Utenfor garderoben venter TV 2 på Sletner. De vil høre om avgjørelsen.

Men kampen skal evalueres ferdig først.

Etterpå spør jeg Sletner om hvordan en perfekt kamp er for han som dommer.

– Du er ikke med og avgjør kampen.

Han stopper opp litt.

– Man sier jo alltid at den beste dommeren er usynlig, men det er jo også en dommer som må være med i kampen og være synlig i enkelte situasjoner.

Balansen er det vanskeligste.

– Man skal være synlig på gode måter, for eksempel i dialog og kommunikasjon med spillerne.

Han trekker frem avgjørende situasjoner der dommeren må være synlig, uten selv å bli avgjørende.

– Det er en kunst som ingen har mestret til perfeksjon, ikke enda i hvert fall.