Prisen av skolerevy: – Det er utgifter hver dag

Fra januar til mars er det høytid for skolerevyer. Noen skoler har lange tradisjoner med elevstyrte oppsetninger, mens andre er helt ferske. I april møtes alle revyene på Revykavalkaden - uavhengig erfaring og budsjett.

Mye må på plass

Foss videregående skole har hatt revy siden 1984. Det gjør dem til en av de eldste og mest tradisjonsrike revyene i Oslo-området. Det er frivillig å være med i revyen, og noen får litt mer ansvar enn andre. Journalen møter to av revysjefene for årets Foss-revy.

– Det er en fulltidsjobb å være revysjef. Vi ble valgt allerede i mars 2024, så vi startet tidlig med forberedelser til revyen for 2025, sier Helena Sit (18).

– Det er veldig mye jeg har måttet lære selv. Man blir liksom kastet ut i det, men det er litt av sjarmen, sier Kaia Spetalen (18).

Selv om det omtales som "skolerevy", bistår skolen kun med spillelokalet. Økonomi og promotering må elevene selv stå for. Elevene er nødt til å leie inn lyd og lys, mikrofoner, forsterkere, instruktører og materialer til å bygge scenografi.

Dette er ikke gratis.

– Koster å lage

Spetalen og Sit sier til Journalen at lyd- og lysutstyr er den største utgiften. Prisen for utleie varierer, men det kan koste fra 8 000 til 30 000 kroner for én dags leie, avhengig av utleier. Foss har ti forestillingsdager.

– Jeg føler mange av oss ikke helt skjønner hvor mye penger det er snakk om når man lager revy, sier Sit.

Revysjefene opplyser om at de har fått pengestøtte fra Sparebankstiftelsen DNB og Frifond - til sammen 73 000 kroner.

Revyen er likevel avhengig av billettsalg for at budsjettet på 850 000 kroner skal gå i null.

– Det er utgifter hver dag, så det hjelper å ha sponsorer. Plutselig blir noe ødelagt, og når slike småting hoper seg opp, blir det en del utgifter, sier Spetalen.

Foss-revyen har en egen revygruppe som har ansvaret for å skaffe sponsorer og støtte til revyen. Spetalen og Sit tror mange ikke tenker på hvor stor produksjon en revy er - hvor alt styres av ungdommer og unge voksne.

Starter med blanke ark

I 2021 satte pandemien en stopper for Ås-revyen. Med årene som gikk etter pandemien, hadde skolen mistet revykulturen.

– Revy er en fin måte å samle folk på, men det er mange som ikke vet hva revy er. Da blir det vanskelig å rekruttere, sier Matilde Egden Mygland (18), som er elev ved Ås vgs og økonomiansvarlig for revyen de puster nytt liv i.

Journalen møter henne, revysjef Ylva Tanberg Fyhri (19) og Maya Langhus Ranade (17), som også er økonomiansvarlige.

De vet at det tar tid å bygge opp en ny revykultur, men håper at elevene på Ås vil fortsette å lage revy fremover.

– Det er viktig å starte opp tradisjonen. Vi måker veien for kullene under oss, sier Fyhri.

– Utfordrende

Elevene fikk aldri oppleve Ås-revyen før pandemien, og ingen av dem hadde laget revy før. På et tidspunkt lurte de på om de skulle spørre ChatGPT hvordan man lager revy.

– Det er mye som har vært utfordrende. Bare det å etablere en bankkonto har vist seg å være vanskelig, sier Mygland.

Ås-elevene inntar Ås Kulturhus i slutten av mars. Dette vil koste dem 25 000 kroner, men da får de det elektroniske utstyret inkludert.

Bruke alle man har

Høsten 2024 bestemte de seg for å lage en oppsetning til revysesongen. Nå har de allerede et ferdig manus på plass.

– Hele manuset og revyen er satt sammen av alles idéer, sier Ranade.

– Revy skal være gøy! Det handler om fellesskap og det å inkludere hverandre, legger Fyhri til.

Siden oppstarten i høst har de fått med seg 25 stykker som vil være en del av Ås-revyens oppstandelse.

Foss-revyens spilleperiode er fra 6. januar - 16. januar.

Ås-revyen har ennå ikke fastsatt spilledatoer, men planlegger å spille to til tre forestillinger i slutten av mars.