Rekordmange barn på gratis fotballtrening
Initiativet er bra, men pengene er ikke eneste problem i bydel Gamle Oslo.
Barna strømmer inn på Caltexløkka med foreldre på slep, klare for å kaste fra seg bagen og få på fotballskoene. Den stikkende kulden bærer preg av spent summing, men idet treneren blåser i fløyta, blir det helt stille. Barna har samlet seg rundt ham og følger nøye med på instruksene han gir om hvordan oppvarmingen skal foregå.
Lørdag 8. mars var det nemlig duket for årets første åpne trening i regi av Lille Tøyen FK.
— Er vi klare for fotball? Roper treneren.
— JAAA! Roper barna enda høyere.
Her kunne alle barn mellom 8-12 år delta helt gratis for tredje året på rad. Treningene vil foregå til midten av juni, og varer fra 10:00-13:00 hver lørdag.
— Rekordmange barn
— Engasjementet er helt enormt, forteller Dennis Fjellseth.
Han er Fairplay-ansvarlig i Lille Tøyen FK og leder for Fotballskolen.
— I dag så vi at det var rekordmange barn. Vi var nesten opp mot 80 stykker.
Barna dekker nesten halve banens bredde når de stiller seg på rekke. De fargerike luene og jakkene står i kontrast til det fuktige kunstgresset.
Stor mangel på flater
Lille Tøyen FK er en av mange klubber som tilhører Caltexløkka. Klubben ble stiftet i 1982, og blir drevet av frivillige fra Lille Tøyen, Hasle, Lilleberg, Hovin, Keyserløkka og Tøyen.
— Vi ser at behovet for flater er helt enormt, sier Fjellseth.
Da Fotballskolen var ferdig for dagen, satt det en gjeng med unge gutter på benken og ventet på sin tur til å begynne å varme opp. Fjellseth forteller at fotballbaner spesielt i sentrum stort sett aldri er ledig.
— Og det gjør at barn og unge, spesielt de som ikke har en klubb, de som ikke er organisert, de har ingen treningsflate å gå til. Derfor ønsker vi at vår fotballskole skal være gratis. Og den skal være åpen for alle barn.
I bydeler som Gamle Oslo, er mangelen på fotballbaner og idrettsanlegg et kjent fenomen. Med over 60 000 innbyggere, har bydelen nest flest innbyggere i Oslo.
— Egentlig bare 1,2 baner i bydelen
Frode Lia, blant annet tidligere redaktør i fotballmagasinet Josimar og nåværende trener i Christiania Ballklubb, har fulgt utviklingen i Oslo-fotballen i flere tiår.
— I praksis så er bydel Gamle Oslo det stedet i Oslo størst baneutfordringer, sier Lia.
Christiania Ballklubb benytter seg også av Caltexløkka i Tøyenparken. Ellers forteller han at Gamle Oslo har andre større baner som Jordal, Bryn og Valle Hovin. Men at Valle Hovin privat eid av Vålerenga og at Bryn brukes til andre idretter som landhockey.
— Men Jordal har man egentlig kun to dager tilgjengelig. Fordi tre av dagene er satt av til amerikansk idrett. Og så har Oslo fotballkrets gjort det geniale, ved å sette alle sonetreninger der to dager i uka. Som gjør at du også mister noen kvelder i uka, så da har man egentlig bare 1,2 baner i bydelen Gamle Oslo, sier han.
Lia mener for lite banekapasitet både har sportslige og samfunnsmessige konsekvenser. Barn får ikke så mye trening som de trenger for å kunne konkurrere, som gjør konkurransen tøff og å holde på lag vanskelig.
— Og det som skjer da er at alle slutter.
Behov for et bredere sportslig tilbud
Han forteller også om at barn gjerne bor trangere og er flere på for eksempel Grønland og Tøyen, som gjør at de ikke er like behagelig å være hjemme.
— Så de går heller ut i gata og henger. Det som skjer hvis du går ut i gata og henger, er at du blir rekruttert av gjenger. Og så plutselig er du et samfunnsproblem, sier Lia.
Det er også en høyere andel fattige i Gamle Oslo.
— Vi har kull hvor opp mot 70 % av barna lever i familier med vedvarende lavinntekt eller fattigdom. Hva det betyr i praksis, det er at du kan gå dager uten å ha penger til mat […] Så hadde det ikke vært for tilbud som har vært gratis eller veldig lave, hadde ikke de barna vært aktive, forteller han.
Han mener også at gratistilbud som Fotballskolen arrangert av Lille Tøyen FK og Christiania Ballklubbs Fotballskole i sommerferien, er fint for det sosiale og rekrutteringen, men at barn og unge i bydelen fortsatt trenger et mye bredere sportslig tilbud.
Ved det ene bordet i kiosken i klubbhuset sitter en dame i mørkegrå jakke og hvit lue og tar seg en kaffe.
— Det er synd å oppleve at man ikke klarer å henge med i utviklingen på aktivitetstilbud til barn og unge. Det er kjempesynd, og det skaper klasseskiller og sosiale skiller, sier Marianne Kirkholm (39).
Hun sitter inne og varmer seg mens datteren hennes deltar på Fotballskolen.
— Altså, vi bor på Sinsen. Så det er jo bare ti minutter å gå herfra, forteller Kirkholm.
Datteren Dina Kirkholm (8) begynte på fotball i Lille Tøyen FK for et par uker siden, og deltok på Fotballskolen for første gang.
— Veldig gøy, sier hun med et bredt smil om munnen idet hun og moren er på vei til å dra.
Kamp om plassen
Generalsekretæren i Oslo Idrettskrets, Magne Brekke, forteller at den største utfordringen for fotballen og idretten i Oslo er areal.
— Det blir bare tettere og tettere, og det er veldig mange gode formål i Oslo, som ønsker areal, sier han.
Oslo Idrettskrets kjemper for at barn og unge skal kunne drive med lek og fysisk aktivitet. Brekke forteller også at det største problemet er på ettermiddager og kvelder.
— Det er fantastisk hvor langt idrettslagene strekker seg for å skape tilbud til alle, men det er fortvilende at det ikke er bedre plass, sier han.
Han forteller også at det er vanskelig å skulle få plass til flere store 11er-baner, men at flere 5er-baner for de minste barna burde være mulig. Brekke forteller allikevel at det finnes noen muligheter for utbygging av nye 11er-baner.
— De eneste stedene det er noe utviklingsmulighet er på Valle-feltet. Der kan man faktisk få plass til flere baner. Og så er det det mye omtalte Løren […] der er vi glade for at det nå starter en ny reguleringsplan for å finne plass til kanskje en bane eller to til.
Han forstår at idrettsanlegg er en kjempekostnad, og at det ligger mer penger i å bygge bolig, men mener at hensynet til barna og en trygg oppvekst må veie tungt i alle utviklingssaker.
— For konsekvensene for Oslo som by er store hvis vi ikke har et tilbud til barna, sier Brekke.