Klimakampen til de unge fortsetter
Grønn Liste doblet oppslutningen i studentparlamentvalget på UiO. Selv om rapporter viser til at unges klimaengasjementet synker, mener listen at trenden er i ferd med å snu. Likevel deler ikke alle optimismen.
2019 ble et historisk år for klimaengasjementet til unge, hvor den yngre generasjonen over hele verden tok til gatene og deltok i skolestreiker for klima. Likevel, bare noen få år senere i 2023, viste NRK til en undersøkelse der unges klimaengasjement hadde sunket kraftig. Mediebildet viser en verden med store geopolitiske spenninger, dyrtid og krig. Unges uttalte engasjement for klima er dermed i konkurranse med alt annet som preger nyhetsbildet.
Grønn Listes flagg settes opp på valgboden.
Positive til unges klimaengasjement
På en solfylt aprildag, med lav musikk fra en høyttaler, står Grønn Liste på Blindern for å forsøke å få stemmer til Studentparlamentets valg på UiO. Grønn Liste tror at unges klimaengasjement er i ferd med å snu igjen.
– Ja, kanskje ikke sånn 2019-skolestreik-type. Men at flere er bevisste på at det går an å gjøre noe, ikke bare finne seg i at "sånn er det", forteller Philip Heng.
Mediebildet viser mer enn klimakrisen
Til tross for at mediebildet preges av krig og konflikt, er klimadebatten fremdeles på dagsorden. Donald Trump valgte nylig å trekke USA ut av Parisavtalen, og en studie publisert i tidsskriftet WIREs Climate Change fra 2025 viser at unge mellom 15 og 24 år har en høy grad av bekymring for klima.
Konkrete løsninger fremfor store ord
På Frederikkeplassen på Blindern holder Grønn Liste på å sette opp valgboden nest siste dag av valgkampen. Philip Heng, Batuhan Akpinar og Hallvard Eika står med Grønn Liste-t-skjorter, serverer gulrøtter og gjør seg klare til å fortelle studentene om alt listen ønsker å bedre i studentenes hverdag.
– Grønn Liste forsvarer etiske og grønne valg på campus for å forbedre studenters liv, gi dem bedre kår, og vise solidaritet med studenter over hele verden, sier Akpinar.
Hallvard Eika, Batuhan Akpinar og Philip Heng står på stand for Grønn Liste nest siste dag av valgkampen.
Grønn Liste ønsker å fremme grønne valg på campus og har et felles mål om å gjøre verden til et grønnere sted. Det lages vafler på boden ved siden av Grønn Liste på Fredrikkeplassen, og flere studenter går nysgjerrig forbi for å se hva som skjer. Heng forteller at han ikke har opplevd at klimaengasjementet blant studentene har avtatt.
– Vi har hatt veldig godt engasjement. Det er mange som kommer opp og er positive til det vi har å si og sier seg enige. Det samsvarer med andre grønne organisasjoner som også har hatt en økning de siste årene.
Sviktet av de voksne
Likevel er ikke alle like overbevist om at trenden blant unges uttalte engasjement for klima er i ferd med å snu. I femte etasje, på et kontor bak Stortinget, sitter Petter Gulli, forfatter, foredragsholder og klimaoptimist. Gulli mener nedgangen i unges klimaengasjement skyldes manglende handling fra de voksne.
– Med de voksne så mener jeg myndighetene, det offentlige, stortingspolitikere, politikere lokalt og næringslivet. Det skjer egentlig ingenting, vi fortsetter som før, og hva er vitsen da? Da gir man litt opp, legger Gulli til.
Splittet mellom håp og skepsis
I det åpne lokalet på SoCentral skinner morgensolen inn og duften av nykokt kaffe fyller rommet. Gulli skulle gjerne sagt "ja" til at unges engasjement er i ferd med å snu, han jobber tross alt med håp. Likevel, på grunn av alt som skjer i verden, samt at flere unge har mistet troen på de voksne som sitter ved makten, er han skeptisk.
– Jeg tror ikke nødvendigvis det kommer til å snu, jeg tror vi har noen alvorlige klimakatastrofer igjen, dessverre, sukker Gulli.
Petter Gulli mener den neste generasjonen ikke har noe annet valg enn å bry seg om og engasjere seg for klima.
Selv om Gulli ikke er overbevist om at klimaengasjementet vil snu med det første, er han sikker på at den yngre generasjon vil prioritere klima i større grad når de selv kommer i maktposisjoner. Rett og slett fordi de må. I mellomtiden trekker han frem at det som engasjerer mest når han holder foredrag, er å belyse hva Norge og verden får til, ettersom folk sjelden er klar over hva som skjer.
– Jeg tror det er viktig med et narrativ om at vi i Norge faktisk kan få til ting.
I studien publisert i WIREs Climate Change peker de på flere av de samme tingene som Gulli. Blant annet viser de til at håp ikke betyr å bagatellisere klimakrisen. Tvert imot er det konstruktivt håp, nemlig troen på at handling er mulig i fellesskap og gir størst effekt. I tillegg advarer forskerne bak studien mot ensidig bruk av krise- og fryktretorikk når man snakker om klimakrisen. Ved å fremstille klimakrisen som en overveldende trussel kan det resultere i passivitet fremfor handling.
Et mer bærekraftig campus
Tilbake på Blindern, der SIO-barnehagen deler ut tegninger på plassen, forteller Grønn Liste at noe av det viktigste for listen er å gjøre endringer studenter merker. Konkrete ting her og nå. Noen av disse er flere grønne plasser og bedre vegetarutvalg i kantinen. På spørsmål om hva Grønn Liste ville gjort i møte med en student som har gitt opp klimakampen, er svaret tydelig.
– Alle kan si at «Det går ikke. Nå er det håpløst». Men det blir ikke bedre av å si det. Den eneste måten man faktisk endrer på ting er å engasjere seg, og det tar mye, forteller Heng.
Stemmene er talt
Onsdag ettermiddag er valgurnene lukket og partiene som stiller til valg i Studentparlamentet samler seg på Chateau Neuf. Før resultatet blir presentert er det mye summing og god stemning blant de fremmøtte. Når rektor roper opp resultatene, heier partiene på hverandre og skåler med øl i ettermiddagssolen.
Batuhan Akpinar, Philip Heng, Skai van der Hagen og Mohammed Abouelfish venter spent på resultatet.
Grønn Liste fikk i årets valg en oppslutning på 22 prosent, en betydelig økning fra fjorårets 12 prosent oppslutning. Mohammed Abouelfish i Grønn Liste er fornøyd med resultatet, likevel presiserer han at det alltid er noe å gjøre.
– Jeg er fornøyd med at flere har stemt, men jeg ser at det er en tydelig jobb der. Det har gått litt som forventet, vi forventet rundt seks seter, så jeg er egentlig veldig fornøyd.
Resultatene fra Grønn Liste speiler noe av det forskningen peker på i et globalt perspektiv. Studien fra WIREs Climate Change viser at unge som deltar i lokalsamfunnsprosjekter, organisasjoner eller kollektiv klimaaktivisme rapporterer mer håp og større handlingsvilje. Studien samler nesten 50 internasjonale undersøkelser om hva unge tenker, føler og handler i møte med klimakrisen. Forskerne konkluderer med at løsningen ikke kun handler om mer kunnskap, men om bedre rammer for handling og deltakelse. Klimaengasjementet blant unge er dermed ikke nødvendigvis dødt, det har bare endret form fra skolestreikene i 2019.