– Stemning for noe nytt

Vi har entret valgåret 2025. Gjennom høsten og vinteren har meningsmålingene gitt et tydelig signal om at nordmenn ønsker endring. Fremskrittspartiet har blitt landets største parti, mens Arbeiderpartiet taper stort.

Onsdag denne uken publiserte VG en meningsmåling hvor Arbeiderpartiet falt til historisk lave 16,7 prosent. Fremskrittspartiet ble igjen landets største parti.

Det er særlig blant de yngste velgerne at venstresiden sliter. Ifølge statistikk fra SSB har Arbeiderpartiet mistet 19 prosent av velgerne under 20 år fra 2015 til 2023. I det samme tidsrommet har gruppens oppslutning om Fremskrittspartiet økt fra åtte til 25 prosent.

Motreaksjon

Ifølge valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning, er det flere årsaker til den blå ungdomsbølgen. En viktig faktor er at unge velgere i større grad påvirkes av trender.

– Det er blant annet fordi mange unge skal bestemme seg for hva de skal stemme for første gang. Det er ikke rart at de blir påvirket mer av det som skjer her og nå. De har ikke en vane for hvem de skal stemme på ennå, sier Bergh.

Han viser blant annet til den rødgrønne bølgen under valget i 2015. Da var klima den viktigste saken for dem som gikk til stemmeurnene for første gang. Nå har pendelen svingt i motsatt retning.

– De unge har blitt mer opptatt av personlig økonomi og skatt. Det tror jeg delvis skyldes at verden ser annerledes ut i dag, sier valgforskeren.

– Dessuten var det nok flest unge kvinner som var opptatt av klimasaken i utgangspunktet. Det har skapt en slags motreaksjon, og den slår særlig inn blant unge menn som er mer opptatt av økonomi, sier han.

Bergh tror det også er en reaksjon mot politisk korrekthet, eller «woke», som appellerer til unge menn.

– Unge kvinner også har gått mot høyre, så det har vært en bevegelse i alle grupper. Men aller mest blant unge menn, sier han.

Kjønnsgapet

Ifølge Bergh stemmer kvinner i større grad på venstresiden enn menn. Det har vært en trend helt siden 80-tallet. I løpet av de drøye førti årene som har gått, er Norge blitt et langt mer likestilt samfunn. Likevel har det politiske gapet mellom kjønnene bare fortsatt å øke, særlig blant unge.

– Det er egentlig litt rart. Vi lever i et veldig likestilt samfunn, hvor unge kvinner og menn har omtrent de samme mulighetene. Så hvorfor tenker de så forskjellig om politikk? spør valgforskeren retorisk.

Han mener unge kvinner og menn er opptatt av ulike saker, men at det først og fremst er likestilling og forholdet mellom kjønnene som gir utslaget.

– Kvinnene gjør det stort sett bedre på skolen. De er overrepresentert på universitetene og i høyere utdanning. Dermed er det nok mange unge menn som synes at likestillingen har gått for langt, eller at kvinner har fått for mange fordeler i samfunnet, sier Bergh.

Han legger til at kvinner og menn blir stadig mer ulike på en rekke områder, og at dette har blitt spesielt tydelig etter pandemien. Ifølge Bergh har kjønnene fått mer sprikende referanser, blant annet ved at de følger forskjellige personer på sosiale medier og hører på ulike typer podkaster.

– De lever kanskje mer ulike liv i dag enn tidligere. Det er noe vi bør forske mer på, sier han.

– Ut med det etablerte

Skjalg Stokke Hougen er statsviter og jobber som rådgiver i den liberale tankesmien Civita. Han mener også at det er unge menn som driver den blå trenden vi ser i norsk politikk.

– I noen land er kvinner langt mer progressive enn menn er konservative. Men i Norge er det en stor overvekt av konservative menn sammenlignet med progressive kvinner, sier Hougen. 

Han mener en viktig del av skiftet vi ser nå, er svekkelsen av styringspartiene. Tendensen er ikke like tydelig i Norge som i andre land, men de gamle, etablerte partiene blir stadig mindre populære også her. 

– De unge kan ikke huske tiden da Arbeiderpartiet bygde landet. Det er for fjernt og for lenge siden. Siden 90-tallet har Arbeiderpartiet og Høyre vært ganske like, så det er en appetitt for noe nytt, sier han. 

Hougen tror det er en viktig årsak til at blant annet Fremskrittspartiet har vokst så kraftig på meningsmålingene den siste tiden.

– Jeg tror tankegangen hos mange er «ut med det etablerte og inn med noe nytt». Det er ikke alt som er rasjonelt, det finnes begrenset med løsninger og kan være vanskelig å se hva de nye skal få til. Men jeg tror den impulsen er viktig, sier Hougen. 

– Politikk handler først og fremst om følelser og stemning. Man ser det ikke nødvendigvis på statistikk og tall. Men det er en stemning for noe nytt.