Sprengt banekapasitet i sentrumsbydelene: – Kommer hjem uten å ha fått spilt

Barna strømmer inn på Caltexløkka med foreldre på slep, klare for å kaste fra seg bagen og få på seg fotballskoene. Den stikkende kulden bærer preg av spent summing, men idet treneren blåser i fløyta, blir det helt stille. Barna har samlet seg rundt ham og følger nøye med på instruksene om hvordan oppvarmingen skal foregå.

Lørdag 8. mars var det duket for årets første åpne trening på Fotballskolen. Dette i regi av Lille Tøyen FK.

–  Er vi klare for fotball? Roper treneren.

–  JAAA! Roper barna enda høyere.

Her kunne alle barn mellom 8-12 år delta helt gratis for tredje året på rad.

– Til sammen kun 2,2 baner i bydelene

Frode Lia, tidligere redaktør i fotballmagasinet Josimar og nåværende trener i Christiania Ballklubb, har fulgt utviklingen i Oslo-fotballen i flere tiår.

–  Det er vel det stedet i Oslo hvor det er færrest baner per barn og ungdom, så det er jo det vanskeligste området å drive en klubb, sier Lia.

Christiania Ballklubb benytter seg også av Caltexløkka i Tøyenparken. Ellers forteller han at man i bydelene har andre større baner som Jordal, Bryn, Dælenenga og Valle Hovin. Men at Valle Hovin privat eid av Vålerenga og at Bryn brukes til andre idretter som landhockey.

–  Og Jordal har man egentlig kun to dager tilgjengelig, fordi tre av dagene er satt av til amerikansk idrett. Og så har Oslo fotballkrets gjort det geniale ved å sette alle sonetreninger der to dager i uka, som gjør at du også mister noen kvelder i uka. Så da har man egentlig bare 2,2 baner i bydelene Gamle Oslo og Grünerløkka, forteller han.

Banene er ofte opptatt

Bortover gresset tusler en liten gutt med store sorte keeperhansker. Ved siden av ham strekker det seg en høyere versjon av ham ikledd en sort trenertrøye.

– Det hadde vært mye morsommere om det var flere baner, da hadde jeg fått mer spilletid og sånn, forteller Johannes Hatle (9).

Han fyller ti år til sommeren, og har spilt fotball for Lille Tøyen FK nesten halve livet sitt. Faren hans, Marius Hatle, er også trener for laget.

–  Jeg har jo blant annet sittet litt og prøvd å bidra i den kabalen med å legge treningstider, og det er jo et lite mareritt, forteller faren.

Han uttrykker at stort sett ingen blir fornøyde uansett hvordan de legger opp treningstidene.

– Mangelen på banekapasitet utenfor organisert trening er også problematisk, forteller han.

Før han fortsetter:

– Guttungen selv tar jo med seg ballen og har på seg fotballklær, løper bort til banen, og der er det opptatt. Så går han på neste bane, som også er opptatt. Så kommer han hjem igjen uten å ha fått spilt og lekt seg.

Kamp om areal

Generalsekretæren i Oslo Idrettskrets, Magne Brekke, forteller at den største utfordringen for fotballen og idretten i Oslo er areal.

– Det blir bare tettere og tettere, og det er veldig mange gode formål i Oslo, som ønsker areal, forteller han.

Brekke forteller også at det største problemet er på ettermiddager og kvelder.

– Det er fantastisk hvor langt idrettslagene strekker seg for å skape tilbud til alle, men det er fortvilende at det ikke er bedre plass, sier han.

Han legger til at idrettsanlegg er en kjempekostnad, og at det ligger mer penger i å bygge bolig, men mener at hensynet til barna og en trygg oppvekst må veie tungt i alle utviklingssaker.

– For konsekvensene for Oslo som by er store hvis vi ikke har et tilbud til barna, sier Brekke.

–  Rekordmange barn

Barna dekker nesten halve banens bredde når de stiller seg på rekke. De fargerike luene og jakkene står i kontrast til det grønne fuktige kunstgresset.

– Engasjementet er helt enormt, forteller Dennis Fjellseth.

Han er Fairplay-ansvarlig i Lille Tøyen FK og leder for Fotballskolen.

– I dag så vi at det var rekordmange barn. Vi var nesten opp mot 80 stykker.

Lille Tøyen FK er en av mange klubber som tilhører Caltexløkka. Klubben ble stiftet i 1982, og blir drevet av frivillige fra Lille Tøyen, Hasle, Lilleberg, Hovin, Keyserløkka og Tøyen.

–  Vi ser at behovet for flater er helt enormt, sier Fjellseth.

Da Fotballskolen var ferdig for dagen, satt det en gjeng med unge gutter på benken og ventet på sin tur til å begynne å varme opp. Fjellseth forteller også at fotballbaner spesielt i sentrum stort sett aldri er ledig.

– Og det gjør at barn og unge, spesielt de som ikke har en klubb, de som ikke er organisert, de har ingen treningsflate å gå til. Derfor ønsker vi at vår fotballskole skal være gratis og åpen for alle barn.

Behov for et bredere sportslig tilbud

Lia mener for lite banekapasitet både har sportslige og samfunnsmessige konsekvenser. Barn får ikke så mye trening som de trenger for å kunne konkurrere, som gjør konkurransen tøff og å holde på lag vanskelig.

– Og det som skjer da er at alle slutter.

Han forteller også om at barn gjerne bor trangere og er flere på for eksempel Grønland og Tøyen, som gjør at de ikke er like behagelig å være hjemme.

– Så de går heller ut i gata og henger. Det som skjer hvis du går ut i gata og henger, er at du blir rekruttert av gjenger. Og så plutselig er du et samfunnsproblem, sier Lia.

Det er også en høyere andel fattige i Gamle Oslo og Grünerløkka.

– Vi har kull hvor opp mot 70 prosent av barna lever i familier med vedvarende lavinntekt eller fattigdom. Hva det betyr i praksis, det er at du kan gå dager uten å ha penger til mat. Så hadde det ikke vært for tilbud som har vært gratis eller veldig lave, hadde ikke de barna vært aktive, forteller han.

Lia mener også at gratistilbud som Fotballskolen arrangert av Lille Tøyen FK og Christiania Ballklubbs Fotballskole i sommerferien, er fint for det sosiale og rekrutteringen, men at barn og unge i bydelene fortsatt trenger et mye bredere sportslig tilbud.