Store karaktersprik: – Urettferdig
Faget der nedgangen er størst fra standpunkt til eksamen, overrasker forsker.
– Hvordan gikk det på eksamen? Jeg var skikkelig stresset!
En klasseromsdør på Asker videregående skole glir forsiktig opp, og fem tredjeklassinger trer ut i den stille korridoren. I dag er russedressen byttet ut med joggebukser og nervøs latter – eksamen nummer to er overstått.
Elevene har knapt rukket å komme seg ut av klasserommet før samtalen om dagens prøve er i gang.
Like etter kommer Linea Viola Jorsett (18), som også har sittet fem timer med eksamen.
– Del to var skikkelig vanskelig! sier hun til de andre elevene.
Selv om Jorsett har peilet seg inn på en god standpunktkarakter, er det ikke gitt at eksamenskarakteren blir den samme.
Mattelevene faller lengst
Jorsett er nok ikke alene om å frykte at eksamenskarakteren blir lavere enn standpunktkarakteren.
Journalen har gjennomgått karakterstatistikk fra Utdanningsdirektoratet (Udir) fra 2016 til 2024 for fellesfagene norsk skriftlig, muntlig og sidemål, matematikk 1P, 2P og 1T, samt engelsk vg1.
Slik har vi arbeidet:
Undersøkelsen tar for seg forskjellene mellom standpunkt- og eksamenskarakterer i utvalgte fellesfag ved videregående skoler over hele landet.
Dette inkluderer disse fagene, som vi har sortert på følgende måte:
- Matematikk: 1P, 2P og 1T
- Norsk: hovedmål, sidemål og muntlig
- Engelsk (vg1)
Analysen er basert på tall som skolene har sendt inn til Udir i perioden 2016 til 2024, med unntak av årene 2020 til 2022, da eksamen ble avlyst grunnet koronapandemien.
Kun skoler som har rapportert både standpunkt- og eksamenskarakterer for de aktuelle fagene, er med i utvalget vårt. Karakterer publiseres ikke av Udir dersom elevutvalget er lite, av hensyn til personvern.
Journalen har sammenliknet gjennomsnittskarakterene for hver skole i standpunkt og eksamen. Hvert år inngår i snitt 1300 gjennomsnittskarakterer i materialet, som er gjennomsnittet for skolens klasser i de undersøkte fagene.
Norsk- og mattefagene samles til hvert sitt hovedfag når de sammenliknes, for å sortere materialet på en ryddig måte. Altså går norsk hovedmål, sidemål og muntlig under "norsk", mens matematikk 1P, 1T og 2P går under "matematikk".
De ulike mattefagene:
I vg1 på studieforberedende utdanningsprogram velger elevene mellom to matematikkfag:
- 1P (praktisk matte)
- 1T (teoretisk matte)
I vg2:
- Elever som tok 1P, fortsetter med 2P
- Elever som tok 1T, kan velge mellom S1 eller R1 (realfagsmatte)
- Elever som tok 1P, kan også velge S1, dersom de ønsker det
R1 og S1 er ikke med i Journalens undersøkelse. Dette skyldes at disse fagene er realfagsrettet, og vi ønsket å begrense utvalget til fagene som majoriteten av elevene tar.
Da Journalen rangerte gjennomsnittskarakterene etter høyest til lavest differanse mellom standpunkt og eksamen, kom det frem hvilke fag som hadde størst nedgang: matematikkfagene.
Denne trenden ser vi gjennom hele den undersøkte perioden og forskjellen har økt siden 2017.
Antall fag med nedgang på én karakter eller mer fra standpunkt til eksamen. Diagrammet viser prosentandelen av det totale antallet fag.
Frykter egen fremtid
I fjor var Asker videregående skole en av få skoler i landet hvor det ikke var noen differanse mellom gjennomsnittlig standpunkt- og eksamenskarakter i matematikk 2P, der 31 av 87 elever ble trukket opp til eksamen.
Journalens undersøkelse viser at gapet er betydelig større andre steder.
Snart er både Linea Viola Jorsett og venninnen Nora Dudley Glad (19) ferdige med videregående. Med kun noen få eksamener igjen, har de begynt å tenke på hvordan karakterene de får nå, vil kunne påvirke fremtiden deres.
– Det er jo urettferdig. Hvis forskjellen er stor på andre skoler, så er det jo et eller annet feil her, sier Glad.
Begge reagerer på det de opplever som en skjevhet i vurderingssystemet, og frykter at at store differanser kan gi konsekvenser for egen fremtid:
– Det kan gå utover oss hvis elever på andre skoler får ufortjent høye standpunktkarakterer, sier Glad.
– Standpunktkarakterene er mange, og da blir snittet automatisk høyere. Det kan gjøre at noen kommer lettere inn på studier enn andre, legger Jorsett til.
Går ned to karakterer
I fjor hadde 225 av 1357 gjennomsnittskarakterer en nedgang på én eller mer fra standpunkt til eksamen. De 52 øverste tilfellene er matematikkfag.
Av de tolv øverste tilfellene, er den gjennomsnittlige forskjellen hele 2,2 karakterer.
– Det overrasker meg at differansen er så stor i matematikkfagene. Man skulle tro at de var relativt enkle å måle, sier forsker Thomas Nordahl.
Han er professor i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet, og har siden 1990 arbeidet med en rekke undersøkelser knyttet til elevers læring.
Nordahl mener forskjellen mellom standpunkt- og eksamenskarakter er for stor allerede når standpunktkarakterene i snitt ligger 0,5 til 0,7 karakterer høyere enn eksamensresultatene.
Antall eksamenselever varierer
Et viktig forbehold for undersøkelsen er at antallet elever som kommer opp til eksamen varierer fra skole til skole - og år til år.
Blant skolene med størst karaktergap har noen hatt et stort antall elever oppe til eksamen, mens andre har hatt få.
Dersom elevutvalget er lite, kan det gi en skjevhet i sammenligningen. Standpunktkarakteren baseres på hele elevgruppen som har bestått faget, mens eksamenskarakteren kun gjelder de som er trukket ut.
Nordkjosbotn videregående skole i Troms er en av skolene der statistikken viser en stor nedgang fra standpunkt og eksamen i matematikk 1P i fjor.
Konstituert rektor ved skolen, Yvonne Jakobsen, forklarer at en årsak til dette kan være at skolen har mellom 150 til 200 elevplasser fordelt på seks linjer.
– Derfor er det små grupper som trekkes ut til eksamen. Dersom antallet elever i gruppen er lavt, vil naturlige variasjoner i elevgruppen kunne gi store utslag på en enkeltvurdering, opplyser Jakobsen i en e-post til Journalen.
Skolene med størst nedgang fra standpunkt til eksamen er spredt over hele landet og varierer fra år til år.
Mindre forskjell i norsk og engelsk
I norsk og engelsk er standpunkt- og eksamenskarakteren betydelig likere.
I gjennomsnitt viser hvert tredje tilfelle med matematikkfag en karakternedgang på én eller mer fra standpunkt til eksamen i den undersøkte perioden. I norsk og engelsk skjer dette kun i 6,1 prosent og 7,9 prosent av tilfellene.
33,8 prosent av matematikkfagene får én eller mer i differanse fra standpunkt til eksamen (nedgang). For norskfagene gjelder dette 6,1 prosent av tilfellene, mens det i engelsk skjer i 7,9 prosent.
I fjor hadde omtrent én sjettedel av alle gjennomsnittskarakterene som inngår i Journalens materiale, en nedgang på én eller mer fra standpunkt til eksamen. Matematikkfagene utgjør tre av fire av disse tilfellene, selv om norsk eksempelvis står for over halvparten av gjennomsnittskarakterene i materialutvalget.
I gjennomsnitt har vi undersøkt 1347 gjennomsnittskarakterer hvert år. Av disse er omtrent 60 prosent norsk, 30 prosent matematikkfag og ti prosent engelsk.
Journalens undersøkelser avdekker ingen tydelig sammenheng mellom store karakterforskjeller i matematikk og i andre fag. Det betyr at skoler med stor differanse i matematikk, ikke nødvendigvis har tilsvarende forskjeller i norsk og engelsk.
Forventer et samsvar
Tilbake på Asker videregående skole reflekterer Glad og Jorsett over ulike evalueringssituasjoner. Elevene er enige om at eksamen er en rettferdig og god vurderingsform, ettersom den er lik for alle elever i landet.
De synes at skolens tentamen i fjor var relativt lik eksamen, noe de mener gjorde dem godt forberedt.
– Vi får ganske vanskelige tentamener. Det gjør det lettere å opprettholde samme nivå på eksamen, sier Jorsett.
Begge har en forventning om at eksamen- og standpunktkarakteren skal samsvare - selv om de måler to ulike ting.
Elevene mener at det kan gjøres tiltak gjennom året for å sikre en mer rettferdig vurdering på tvers av skolene i landet - for eksempel anonyme vurderinger.
– Det kan gjøre at karakterene i større grad reflekterer kompetanse og at lærerne ikke blir påvirket av relasjonen til elevene, sier Jorsett.
Tentamen vs. eksamen i matematikk 2P:
Journalen har sett på fjorårets tentamen på Asker videregående skole (våren 2024), som var blant skolene med minst karakterdifferanse dette året. Denne har vi sammenlignet med tentamen på Odda videregående skole, som var blant skolene med størst karakternedgang fra standpunkt til eksamen samme år.
Journalen har også sammenliknet tentamensoppgavene med den nasjonale eksamenen fra våren 2024.
Sammenligningen viser at prøvene er relativt like alle tre - både i antall spørsmål, vurderingskriterier, vanskelighetsgrad og faglige temaer/ problemstillinger. Blant annet må elevene vise kunnskap om geometri, funksjoner, statistikk og økonomi. I tillegg må elevene bruke digitale verktøy for å løse oppgaver.
Journalen ser ingen tydelig forskjell mellom de tre prøvene og kan derfor ikke bekrefte at den ene tentamenen ligner mer på eksamen enn den andre.
Hver oppgave gir et visst antall poeng, men Journalen er ikke kjent med hvor mange poeng hver karakter tilsvarer for de tre prøvene.
Likheter mellom de tre pøvene
| Tentamen, Asker videregående skole | Tentamen, Odda videregående skole | Nasjonal eksamen | |
| Antall oppgaver | Del 1: Fem oppgaver (teller 20 prosent) Del 2: Syv oppgaver (teller 80 prosent) | Del 1: Fem oppgaver (11 poeng) Del 2: Fire oppgaver (16 poeng) | Del 1: Fem oppgaver Del 2: Seks oppgaver |
| Vurderingskriterier | Faglærer vurderer i hvilken grad du: - viser grunnleggende ferdigheter - kan bruke hjelpemidler og gjennomfører logiske resonnementer, ser sammenhenger i faget, er oppfinnsom og kan anvende fagkunnskap i nye situasjoner - forklarer framgangsmåter og begrunner svar - kommuniserer godt i besvarelsen og viser hvilke matematiske prinsipper som ligger til grunn for svarene - skriver oversiktlig og er nøyaktig med utregninger, benevninger, tabeller og grafiske framstillinger - vurderer om svar er rimelige | Faglærer vurderer i hvilken grad du: - viser regneferdigheter og matematisk forståelse - gjennomfører logiske resonnementerser, sammenhenger i faget, er oppfinnsom og kan ta i bruk fagkunnskap i nye situasjoner - kan bruke hensiktsmessige hjelpemidler, forklarer framgangsmåter og begrunner svar - skriver oversiktlig og er nøyaktig med utregninger, benevninger, tabeller og grafiske framstillinger - vurderer om svar er rimelige | Sensor vurderer i hvilken grad du: - viser regneferdigheter og matematisk forståelse - gjennomfører logiske resonnementer, ser sammenhenger i faget, er oppfinnsom og kan ta i bruk fagkunnskap i nye situasjoner - kan bruke hensiktsmessige hjelpemidler, forklarer framgangsmåter og begrunner svar - skriver oversiktlig og er nøyaktig med utregninger, benevninger, tabeller og grafiske framstillinger - vurderer om svar er rimelige |
| Eksempel på oppgave som ligner | En 2P-elev noterer antall timer med mattejobbing per uke de siste 10 ukene før eksamen. Du ser antall sider for de ti dagene nedenfor. 2 1 1,5 0 2 1,5 2 3 5 5 Bestem variasjonsbredde, gjennomsnitt, typetall og median. | 10 bilister ble spurt om hvor mange parkeringsbøter de hadde fått. Resultatet ble: 2 0 3 0 5 1 3 2 0 Bestem variasjonsbredden, typetallet, medianen og gjennomsnittet for dette datamaterialet. | Nedenfor ser du hvor mange timer 10 ungdommer brukte på sosiale medier i løpet av en dag. 1 3 4 0 4 5 2 7 12 2 Bestem gjennomsnittet og medianen. |
Journalen har fått tilsendt tentamenene fra skolenes mattelærere, mens eksamen er hentet fra Matematikk.net.
Usikkerhet rundt nye læreplanmål
Halvor Kjeang Mørk var mattelærer for Jorsett og Glad i matematikk 2P i fjor. Han er usikker på hva Asker videregående skole har gjort annerledes enn andre for å ende opp med null i differanse det året.
Han peker på at innføringen av ny læreplan kan ha ført til ulik vurderingspraksis mellom skoler.
– Endringen har åpnet for at andre verdier, som utforsking, skal vektlegges mer i undervisningen. Det er vanskelig å teste på skriftlig eksamen, sier han.
Mørk viser til at det særlig i matematikk har vært usikkerhet rundt eksamensform og hvordan de nye læreplanmålene skal gjøres til konkrete oppgaver.
– Det har vært mye kritikk av at læreplanene er vagt formulert, sier han.
Disse har blitt kritisert av blant annet åtte fagpersoner innen matematikk fra Høgskulen i Vestlandet. I en kronikk publisert i Aftenposten i fjor, ga de nye læreplaner en del av skylden for at strykstatistikken har gått opp de siste årene.
Også professor Nordahl peker på at dagens læreplaner ikke definerer vurderingskriteriene godt nok.
– Når læreplanene er målorienterte med lite konkrete innholdsbeskrivelser, bestemmes innholdet i stor grad av lærerne og lærebøkene. Da vil praksisen variere fra lærer til lærer og skole til skole, forklarer han.
Endring i læreplanene:
I 2020 ble læreplanene for de aktuelle matematikkfagene endret i tråd med det nye kunnskapsløftet som særlig vektlegger dybdelæring. Professor i anvendt matematikk, Carina Bringedal, har tidligere uttalt til NRK at den nye læreplanen er mindre konkret og at den har et større fokus på elevenes evne til å utforske, gjøre rede for og gi eksempler. Den vektlegger refleksjoner i større grad enn tidligere, fremfor matematiske operasjoner, ifølge Bringedal.
Udir, som har utformet de nye læreplanene i matematikk, begrunner endringene med viktigheten av å forstå det man lærer. Avdelingsdirektør i Udir, Hedda Birgitte Huse, sier til NRK at noe av det sentrale i læreplanene er at elevene kan argumentere for fremgangsmåter og reflektere rundt svarene de får. Udir peker dessuten på at det er lærerne som står i klasserommet og underviser som best kan gjøre gode valg for hvordan elevene faktisk skal utvikle regneferdighetene som trengs.
Tidligere kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) har hatt en sentral rolle i arbeidet med å endre læreplanene i Norge. Journalen har forsøkt å få en kommentar fra Sanner, som ikke hadde anledning til å kommentere på nåværende tidspunkt.
– Elevene blir forberedt
Mørk erkjenner at hans og kanskje andres undervisning ved Asker videregående skole kan være mer rettet mot skriftlig eksamen enn en del andre skoler.
– Det kan tenkes at vi jobber mer eksamensrettet enn andre skoler, og at elevene våre derfor blir godt forberedt på den type vurdering, sier han.
– Jeg tenker det er et godt tegn at vi har liten forskjell mellom standpunkt og eksamen, men hvis andre skoler gir høyere standpunkt, kan det slå negativt ut for våre elever når de skal konkurrere, legger han til.
Etterspør et nasjonalt system
Tine Sophie Prøitz, professor i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, har særlig forsket på vurdering, læringsutbytte og hvordan utdanningspolitikk påvirker skolen. Hun forklarer at både lærere og skoler utvikler sin egen vurderingskultur, noe som kan skape forskjeller i vurderingspraksis og standpunktkarakterer.
– Lærerne kan være helt enige internt, men samtidig ha en praksis som skiller seg klart fra andre skoler, sier hun.
Prøitz understreker at de fleste lærere ønsker å sette rettferdige karakterer, og at det kan oppleves som følelsesmessig krevende å gi karakterer til elever de kjenner.
- Et utvalg ledet av professor Tine Sophie Prøitz
- Utvalget leverte en rapport til Kunnskapsdepartementet 13. november 2023, med endringsforslag for å forbedre kvaliteten i skolen
- Formål: Å styrke elevenes læring og trivsel
- Utvalget foreslår blant annet å avvikle nasjonale prøver og eksamen i grunnskolen
- Det er foreløpig ikke bestemt hvilke deler av utvalgets anbefalinger som vil bli fulgt opp politisk
– Vi trenger en nasjonal ordning som gjør det lettere for lærere å diskutere hva de ulike karakterene faktisk innebærer. Dette var også en viktig del av Kvalitetsutviklingsutvalgets forslag til nytt system for kvalitetsutvikling i skolen, sier Prøitz.
Hun advarer om at mangelen på felles praksis kan få konsekvenser for elevene.
– Resultatet kan være at ulike elevgrupper får ulike konkurransevilkår når de skal søke høyere utdanning, sier Prøitz.
Standpunkt og eksamen vurderes ulikt
Trude Saltvedt, seniorrådgiver i Udir, forklarer at det kan være flere årsaker til at elevene ikke får samme karakter til standpunkt som til eksamen:
– Standpunktkarakter blir fastsatt på så bredt grunnlag som mulig, og elevene skal ha mulighet til å vise kompetansen sin på flere og ulike måter. Eksamenskarakter er basert på den kompetansen eleven viser i en konkret vurderingssituasjon, hvor tidsramme og andre forhold kan variere, skriver hun i en e-post til Journalen.
Hun understreker at standpunkt- og eksamenskarakterene ikke er direkte sammenlignbare, og at det derfor ikke er en forventning om at karakterene skal være like.
– Store forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakter over tid på enkeltskoler eller mellom skoler, kan likevel være et utgangspunkt for å diskutere og se nærmere på hva som ligger bak disse forskjellene, opplyser Saltvedt.